Rektor mener samling på Gløshaugen er best

Rektor Gunnar Bovim sier nå klart, det han før har sagt mellom linjene: - En samling av NTNU ved Campus Gløshaugen er best.

Bestemt seg. Samlet sett vurderer rektor nå situasjonen slik at en samlokalisert modell for fremtidig campus NTNU ved Gløshaugen best vil bidra til å realisere universitetets strategi og samfunnsoppdrag. Arkiv.
Publisert Sist oppdatert

Torsdag i neste uke skal NTNUs styre komme med sin anbefaling for det videre arbeidet med campusutvikling. Rådet fra rektor er klart, han anbefaler at styret stiller seg bak anbefalingen i visjonsrapporten «NTNU 2060 Visjoner for campusutvikling».

Den konkluderer med at en mer samlet campus ved Gløshaugen vil understøtte universitetets evne til å oppfylle sin strategi og sitt samfunnsoppdrag.

Snarlig løsning

I tilrådingen til styret understreker rektor at det er et viktig premiss at utvikling av alle NTNUs campuser skjer på grunnlag av en samlet vurdering av universitetets behov, og realiseres i tråd med en helhetlig plan.

Videre ber han styret peke på at det er nødvendig å få en snarlig og fremtidsrettet løsning på NTNUs arealbehov. Nettopp arealbehovet lå til grunn for at campusdiskusjonen blusset opp igjen i fjor, da Kunnskapsdepartementet satte i gang den såkalte konseptvalgutredningen. Alle venter nå på at KS1-vurderingen legges på bordet, og styret ved NTNU skal gi sitt endelige råd når den kommer i løpet av høsten.

Tema siden -96

«Samlet sett vurderer rektor nå situasjonen slik at en samlokalisert modell for fremtidig campus NTNU ved Gløshaugen best vil bidra til å realisere universitetets strategi og samfunnsoppdrag. Visjonsrapportens anbefalinger bør legges til grunn for det videre arbeidet med å utvikle NTNU», heter det i notatet til styret.

Rektor viser til at utvikling av campus har vært et tema siden etableringen av NTNU i 1996, både politisk og internt ved universitetet.

- Det er viktig at man nå får en endelig avklaring av spørsmålet om lokalisering av NTNUs framtidige campuser, heter det.

Lang momentliste

Han vektlegger særlig følgende momenter:

  • NTNUs muligheter for å respondere godt på fremtidige endringer avhenger først og fremst av universitetets evne til omstilling, men vil styrkes gjennom utvikling av en fleksibel og åpen campus. Utvikling av campus ved NTNU må være begrunnet i en ønsket faglig utvikling, og forankret i NTNUs strategi og samfunnsoppdrag.
  • I det videre arbeidet med campusutvikling må studentenes behov for å kunne ta fag på tvers av disiplinene veie tungt. Det samme må responsen fra NTNUs fagmiljø, der flere påpeker gevinstpotensial knyttet til tverrfaglighet og åpenhet mot arbeidsliv og byen.
  • En samling av NTNUs campuser ved Gløshaugen gir bedre mulighet for å etablere tematiske fysiske fasiliteter på tvers av fagmiljø, for eksempel innen helse, teknologi, økonomi og lektorutdanning.

Museet må utvikles

Videre lister Bovim opp det pågående campusarbeidet er fundert i et dokumentert behov for mer areal. Flytting og reetablering av Dragvoll-fakultetene ved Gløshaugen forutsettes å omfatte hele virksomheten ved disse fakultetene, og må gi rom for fremtidig ekspansjon.

Rektor framhever behovet for formidling, og skriver at det inngår som en sentral del av NTNUs oppdrag, på linje med utdanning, forskning og nyskaping.

- Dette forsterker behovet for utvikling av NTNU Vitenskapsmuseet og andre arenaer for formidling, heter det.

Betales via Dragvoll-salg

Den samfunnsøkonomiske analysen i KVU viser at de tre ulike utbyggingskonseptene spenner fra 5 til 8 milliarder. Rektor understreker at det politiske bildet ikke er klart, men det er lokal tverrpolitisk enighet om at NTNU bør samles som foreslått.

- Våre nære samarbeidsinstitusjoner anbefaler det samme, heter det i fremlegget.

Det er NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen som er ansvarlig for saken ved NTNU. I tilrådingen til styret heter det at merkostnadene ved samling av campus ved Gløshaugen i stor grad vil kunne kompenseres ved salg av arealene på Dragvoll.

Byggestart tidligst i 2018

KVU for Campus NTNU eies og ledes av Kunnskapsdepartementet, der utredningen altså er i KS1-fase. Det andre store prosjektet som NTNU har gående er Ocean Space Centre, som eies av Nærings- og Fiskeridepartementet. KVU-arbeidet på dette ble ledet av Marintek i samarbeid med NTNU.

Her er KS1-fasen avsluttet, og to alternativ utredes videre til endelig regjeringsbeslutning om konseptvalg. Dette skjer tidligst i midten av 2015.

Dermed regnes begge disse prosjektene å være i forprosjektfase/KS2 i perioden 2015-2017. Stortingsvedtak om finansiering antas tidligst å komme i 2017-2018. Det betyr at for begge prosjekt kan byggestart tidligst ventes å bli omkring 2018.

Peker på synergier

I framlegget til styret pekes det på at både i den foregående og den pågående campusprosessen fremheves potensialet i økt samarbeid som en viktig grunn til å samle Dragvoll og Gløshaugen i en campus. Synergiene fremheves mellom NTNUs fagområder, mellom NTNU og eksterne fagmiljø, arbeidsliv og Trondheim by .