- Hva tenkte du da du ga beskjeden?
- At det av og til er godt å sette ting litt i perspektiv. Det er ikke så lenge siden jeg var student selv. Da fikk jeg en liknende melding fra min foreleser Knut Arne Strand på fysikk. Jeg syntes det var fint sagt.
- Hvordan reagerte studentene?
- Det ble litt humring. Jeg tror de fleste reagerte positivt. Det er sjelden bra å stresse. Verden står og faller ikke med en eksamen i fluid, sier Ellingsen, stopper et nanosekund, og fortsetter:
- Og det kom fra meg, som foreleser i fluidmekanikk.
Omtalt før. Not.
Om slike ukonvensjonelle meldinger faller lettere for ferskinger i faget, skal være usagt. Faktum er uansett at Simen Andreas Ådnøy Ellingsen, sine to doktorgrader til tross, er fersk som foreleser og bare har kunnet titulere seg førsteamanuensis de siste par månedene.
Det forhindrer ikke at Universitetsavisa har omtalt ham før. Not. På en måte. I 2011 fikk redaktør Oksholen kjeft fordi han ikke fortalte hvem som hadde fått Exxon Mobils forskerpriser. Av kritikernes innlegg framgikk det at Ellingsen fikk den ene av to, den som går til grunnforskning, for sin avhandling om "Dispersion forces in Micromechanics: Casimir and Casimir Polder forces affected by geometry and non-zero temperature”.
Prisvinnerne fikk 50 000 kroner hver for «forskningsarbeid som i høy grad er originalt eller har betydelige anvendelsesmuligheter.»
Ikke livscoach, men…
Nåvel. Tilbake til den siste forelesningen før eksamen, der vår mann fant det meningsfylt å roe ned forsamlingen.
- Det er ikke min jobb å være livscoach, men det skader ikke å minne om at man kan være et bra menneske uten å ha stålkontroll på fluidmekanikk, sier han.
Og til deg som måtte være i tvil: Fluidmekanikk handler om fysikken til væsker og gasser.
- Den er viktig for sånne som driver i den delen av virkeligheten som heter ingeniørbransjen, for eksempel med offshore, skipsfart, vindkraft eller vannkraft. Dette er obligatorisk stoff for mange av sivilingeniørstudentene, og ganske vanskelig, synes en del. Da kan det være greit om en klarer å forholde seg konstruktivt til oppgavene.
Gråtevern
- Kommer mange og gråter på kontoret ditt før eksamen?
- Hvis vi ikke hadde tatt forholdsregler, hadde nok det skjedd. Ikke så mange tårer, kanskje, men mange ønsker seg nok litt psykologisk støtte i tillegg til konkret faglig hjelp. Heldigvis har vi ressurser til å sette inn tre vit.ass.er som førsteskanse, og hos dem er det et skikkelig renn. Med over 600 studenter ville vi ikke fått gjort annet om faglærerne skulle ta alle henvendelsene selv..
- De trøstende ordene dine om verdi og fluid var bare del av en hel serie råd før eksamen. Blant annet sier du at sensor kanskje er snillere enn vi frykter, og at man ikke får minuspoeng for bomskudd. Hvor viktig er det å roe nervene?
- Matematikk går mye på sjøltillit. Å bytte ut «dette får jeg ikke til» med «jeg prøver likevel» kan gi store utslag . På denne typen eksamener tror jeg faktisk resultatet avhenger 50 prosent av sjøltillit.
- Hvilke knep brukte du sjøl?
- Jeg er vel ikke den som har slitt mest, men det gir trygghetsfølelse å regne oppgaver, å tore å gå løs på ting du ikke ser umiddelbart at du vil klare.
Noen er litt mer forskjellige
Heldigvis er vi mennesker forskjellige. Noen er litt mer forskjellige enn andre. De gir for eksempel beskjed om at du er akkurat like verdifull om du stryker. Eller de tar en doktorgrad i atomterrorisme og rasjonelle valg ved King’s College i London samtidig med doktorgraden i kvantemekanikk ved NTNU.
- Er du i gang med nummer tre?
- Nei, nei. To doktorgrader er jo egentlig bare et partytricks. Artig å ha, men det har strengt tatt ingen hensikt, smiler vår mann.
Men om det ikke blir flere grader, så har han like fullt byttet fagfelt ennå en gang, fra teoretisk fysikk til fluidmekanikk.
- Det viste seg lettere å få en akademisk karriere innen mer anvendt vitenskap, begrunner han.
Dermed altså jobben som forsker og foreleser på Institutt for energi- og prosessteknikk, fra 1. mai med tittelen førsteamanuensis. Men noen pedagog er han ennå ikke. I alle fall ikke på papiret. Derfor gleder han seg til å ta fatt på kurset i arbeidsgivers regi. Selv om det må vente. Først skal han ha pappaperm.
Godt grep
- Jeg starter nå, og blir borte til desember.
- Tror du den nybakte pappastatusen bidro til ordene om at fluid ikke er alt her i verden?
- Den er i alle fall et godt grep for å få satt ting i perspektiv. Selvsagt blir det mindre tid til forskning, men det trenger ikke gjøre tilværelsen mindre verdifull. Jeg er ingen stor livsfilosof, men når jeg først hadde 500 studenter foran meg, føltes det viktig å si noe jeg hadde på hjertet. Studentlivet er tøft nok som det er. En ganske nådeløs tilværelse, der det alltid er mer du kunne ha gjort. Hvis man ikke skal møte veggen, kan det være en fordel å senke skuldrene.
Ikke minst sivilingeniørstudiet er arbeidskrevende og tøft. Noe av det viktigste studentene lærer, er å tilegne seg mye kunnskap på kort tid. Det vil de trenge den dagen de kommer ut i jobb.
- For oss faglærere er det viktig å holde nivået oppe. Det er vesentlig for å beholde NTNUs gode rykte, men det betyr at en andel vil komme til å stryke på eksamen.
Sikter mot sein alderdom
- Hva setter du høyt hos forelesere selv?
- At de er systematiske og inspirerende. En ryddig presentasjon er viktigere enn fancy illustrasjoner og artige anekdoter. Jeg vet ikke hvor flink jeg er som foreleser, men jeg har fått veldig positive tilbakemeldinger fra studentene, blant annet for at jeg er systematisk. Jeg er stor tilhenger av gammeldags tavle og kritt, men sper på med noen YouTube-videoer og små demonstrasjoner. Det er en form som fungerer godt, synes jeg.
Nå skal jeg i alle fall på kurs. Ansatte i undervisningsstilling må jo ha pedagogikk. Jeg gleder meg. Kanskje kommer jeg til å oppdage at jeg har oppført meg i strid med pensum, smiler 33-åringen fra Gjøvik, som synes han har noe bortimot verdens beste jobb.
- En kunne vel tjent mer i næringslivet, men vi har til gjengjeld en fantastisk frihet. Dessuten har jeg vært heldig med balansen mellom undervisning for yngre studenter, veiledning av masterstudenter og stipendiater og egen forskning. Det er ikke uten grunn at gjennomsnittlig pensjonsalder for sånne som meg, inkludert de uførepensjonerte, ligger på noe sånt som 68 år. Jeg kjenner en professor som stadig er ansatt og jobber som lege. Han er vel 85.
- Så du blir til du blir 90?
- Så langt har jeg ikke tenkt, men det er et tankekors at NTNU vil hive ut folk når de fyller 70. Mange av dem er fortsatt svært ressurssterke.
