Skal utrede eget kontor i Brüssel

NTNU vurderer å etablere et eget kontor i Brüssel. Målet er å få tak i en større andel del av de europeiske forskningsmidlene.

Mer mobilitet. Internasjonal koordinator , Nina Sindre, er saksbehandler for Internasjonal handlingsplan for NTNU 2014-17.
Publisert Sist oppdatert

Etablering av et kontor i EU-hovedstaden er ett av aksjonspunktene i NTNUs internasjonale handlingsplan 2014-2017, som styret orienteres om torsdag.

- Målet er å senke terskelen til Brüssel og andre viktige arenaer i det europeiske forskningssamarbeidet, sier Nina Sindre, internasjonal koordinator i rektors stab for forskning.

Kontoret, som er en sak rektor Gunnar Bovim ivrer for, skal være til støtte for NTNUs faggrupper som søker finansiering hos kilder i EU. Saken springer ut fra erkjennelsen av at man ikke har lyktes godt nok i det sjuende rammeprogrammet, som nå avløses av Horisont 2020.

Må bli bedre

- Potensialet er mye større enn vi har greid å hente ut fra 7RP, sier Sindre.

NTNU er ikke alene om dette. Norske universiteter er dårligst i Norden til å utnytte mulighetene i EU, slår Regjeringen fast i sin Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU.

- Skal vi lykkes må vi være tilstede på de arenaene der utlysningstekster skrives, og konsortier etableres. Vi har fortsatt mye å gå på når det gjelder posisjonering. Vi må bli bedre til å søke sammen med nøkkelaktørene i Europa, og ta mer aktive roller, sier Sindre.

Ønsket er at et Brüsselkontor bemannes med en person som har god oversikt over politikk og aktører. Vedkommende må være en døråpner og en nettverksbygger, som NTNUs forskningsmiljøer kan bruke aktivt.

- Sterkere faglig tilstedeværelse på den europeiske arenaen er svært viktig. Vi har en tydelig ambisjon om å få et slikt kontaktpunkt, sier NTNUs internasjonale koordinator

Rektoratet skal drøfte saken videre, og avklare om NTNU skal satse alene eller i samarbeid med andre nasjonale, nordiske eller europeiske partnere.

Kraftige ambisjoner

Innholdet i Internasjonal handlingsplan er også NTNUs svar på en klar beskjed fra regjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: UH-sektorens innsats mot EU er for dårlig, derfor må ambisjonene økes betydelig.

Med et budsjett på 77 milliarder euro er Horisont 2020 verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Regjeringens mål er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i programmet tilfaller norske aktører. Det betyr at deltakelsesnivået må økes med i overkant av 60 prosent sammenlignet med 7. rammeprogram.

NTNUs ambisjon er ikke mindre hårete. Målet er en deltakelse som tilsvarer en inntekt på minst én milliard kroner i programperioden. Det er nær 100 prosent økning fra 7RP, der NTNU deltar med 126 prosjekter med en samlet inntekt på 520 millioner kroner.

Konkurransen i 7RP var tøff, men Nina Sindre sier kampen om midlene i Horisont 2020 blir enormt mye tøffere. Mange land sør i Europa kutter nå i sin egen forskningsfinansiering, pluss at land i Øst-Europa mobiliserer kraftig for å ta en del av H 2020-kaka.

Vil doble ERC Grants

Handlingsplanen er et virkemiddel til å styrke kvaliteten og relevansen i NTNUs virksomhet, og å øke den internasjonale anerkjennelsen. I 7 RP fikk universitetet åtte ERC Grants. Målet for H 2020 er å minst doble porteføljen av ERC Grants, som også omtales som forskningens Champions League. ERC regnes som et særdeles viktig middel for å gjøre seg synlig internasjonalt.

Også samarbeidet med institusjoner innen utdanning, forskning og innovasjon i utviklingsland skal styrkes. Internasjonal mobilitet er en hovedprioritet i universitetets internasjonale samarbeid. Det betyr at flere vitenskapelig ansatte og studenter skal reise ut.

Målet er et rimelig samsvar mellom antallet studenter som kommer inn til NTNU på utveksling, og antallet NTNU sender ut. Internasjonal erfaring fra sterke utenlandske fagmiljø skal styrkes betydelig, både hos fast vitenskapelig ansatte, stipendiater og postdoktorer.

Pilot: NTNU Onsager Fellowship

I 2012 hadde 25 prosent av stipendiatene hatt et forskningsopphold i utlandet. Nå sier handlingsplanen at minst 40 prosent skal ha et forskningsopphold i et godt utenlandsk fagmiljø som en del av ph.d.-perioden.

Et annet nytt virkemiddel for å rekruttere yngre forskertalenter er «NTNU Onsager Fellowship» som foreslås satt i gang som en pilot. Det er også et ønske fra rektor at NTNUs mottak og tilrettelegging for utenlandske forskere blir evaluert.