En fersk rapport bestilt av fakultetet lanserer tre forslag til fremtidig struktur. Disse spenner fra fire grunnenheter til 8-9 institutter. SVT-fakultetet har i dag 11 enheter.
Tar grep selv
NOSEB, den minste enheten, har en bevilgning på cirka 4 millioner kroner, og Psykologisk institutt har størst bevilgning på cirka 73 millioner kroner.
- Det er fakultetsstyret som har bestilt rapporten fordi vi ønsker å se om på dagens struktur er optimal i forhold til våre strategier når det gjelder forskning og utdanning, ikke minst i lys av de politiske omgivelsene i sektoren. Det går på å tenke mer kvalitet og bli mer internasjonalt fremragende, sier Reitan til UA.
Enhetene ved fakultetet er ulike. Dette gjelder blant annet størrelse og økonomi, men også omfang av studieprogram og eksternfinansiert virksomhet, bredden i fagmiljøet, administrative støttefunksjoner og intern faglig organisering.
Garanterer færre institutt i fremtiden
At dagens struktur ikke er optimal, levner rapporten liten tvil om. Alle modellene den skisserer lgger opp til ned gang i antall institutter, sammenliknet med dagens situasjon.
- Er det definitivt at det blir færre institutter på SVT?
- Ja, det er definitivt at det blir færre institutter på SVT-fakultetet, slår Reitan fast.
- Hva er det største problemet med dagens struktur?
- Den er for heterogen. Vi har noen store og noen små institutt. Det er ikke nok handlingsrom på instituttnivå for å foreta faglige strategiske prioriteringer. Dagens struktur er heller ikke optimal i forhold til å se tilgrensede fagområder i sammenheng.
- Hva mener du med at den er for heterogen?
- Program for lærerutdanning har for eksempel over 100 ansatte, mens noen av våre minste institutter har under 15 faste vitenskapelige ansatte.
Rapport: Store institutt mer effektive
Hovedspørsmålet rapporten skulle besvare er om dagens instituttstruktur er tilpasset fakultetets oppgaver og utfordringer.
I rapporten heter det at SVT-fakultetet skal ha en instituttstruktur som bidrar til realiseringen av NTNUs mål om kvalitet på internasjonalt nivå i forskning og utdanning, ivaretakelse av samfunnsoppdraget og en mest mulig effektiv ressursutnyttelse. Fakultetsstyret har på denne bakgrunn reist spørsmålet om dagens organisering er godt tilpasset disse målene.
«Flere av de mellomstore og store instituttene har så stor faglig bredde at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved den faglige bærekraften,» skriver utvalget i rapporten.
Det trekkes også frem at et hovedproblem ved SVT-fakultetet synes å være at man har prioritert faglig bredde uten å ha definert et minstenivå for sentrale disipliner, deldisipliner og fagområder som fakultetet har ansvaret for.
Utvalget viser også til at det er en tendens til at store institutt har flere produserte årsenheter per fast vitenskapelig ansatt enn de små. Dette kan imidlertid skyldes langt større studentkull og at det rett og slett er mer «effektivt» å forelese for store studentgrupper enn for små grupper.
Modell A – Disiplin- og profesjonsbasert modell
Dette alternativet innebærer en modell der det enkelte institutt enten organiseres etter disiplinprinsippet eller profesjonsprinsippet. Modellen vil i hovedsak innebære at en viderefører dagens organisasjonsmodell, der de fleste instituttene er basert på enten disiplinprinsippet eller profesjonsprinsippet. Modellen innebærer imidlertid en reorganisering av institutter som i dag er basert på kunnskapsområdeprinsippet.
Modell B – Konsolidert disiplin- og profesjonsbasert modell
Også denne modellen innebærer at det enkelte institutt enten organiseres etter disiplinprinsippet eller profesjonsprinsippet. Modellen innebærer imidlertid en sammenslåing av flere enheter for å etablere større balanse mellom instituttene mht. størrelse, økonomi og virksomhet for å styrke faglig samarbeid, fakultetets og instituttenes faglige, økonomiske og strategiske handlingsrom og administrativ kapasitet i grunnenhetene.
Modell C – Integrert disiplin- og profesjonsbasert modell
Modellen innebærer at en for ytterligere å styrke faglig samarbeid, fakultetets og instituttenes strategiske og operative handlekraft og administrativ kapasitet i grunnenhetene, organiserer fakultetets fagmiljø i store institutter, basert på en kobling av de to organisatoriske prinsippene i organiseringen av det enkelte institutt.
Utvalget har også vurdert om opprettelsen av en «graduate school» er hensiktsmessig. Dette vil innebære at instituttene organiserer grunnutdanningene, mens fakultetet samler master- og forskerutdanningene i en egen Trondheim graduate school of social sciences.
Dette blir vurdert som problematisk da det å skille master- og doktorgradsutdanninger fra grunnutdanningene kan svekke sistnevnte og undergrave forskningsbasert undervisning i bachelorprogrammene.
Ble overrasket av Saks
- Kommer man til å gå for en av modellene som er foreslått i rapporten?
- Det vet vi ikke ennå. Nå har vi sendt saken ut på høring. Det er åpent for å gå for en av disse modellene, eller komme med andre forslag.
Det er blant annet de forskjellige instituttene, arbeidstakerorganisasjonene og studentene som inviteres til å komme med innspill.
- Har strukturendringene på SVT noe med Saks å gjøre?
- Vi visste ikke at Saks kom da vi nedsatte utvalget. Arbeidet var allerede i gang da beskjeden kom fra Kunnskapsdepartementet. Hva som skjer fremover i struktursaken på SVT, vil være avhengig av hva som skjer i Saks-prosessen
- Når kan det blir endringer på SVT?
- Høringsrunden har svarfrist 24. oktober. Videre fremdrift er avhengig av NTNU og KDs videre veivalg i spørsmålet om sammenslåing mellom NTNU og andre institusjoner.
LES OGSÅ: Tre teknologiske høgskoler interesserte i fusjon med NTNU
Utelukker ikke oppsigelser
- Hvordan vil strukturendringer på SVT påvirke de ansatte?
- Det kan vi ikke si noe om ennå, men vi har avtaleverk som skal følges til punkt og prikke i forhold til regler for omstillingsprosesser og de ansattes rettigheter. Arbeidstakerorganisasjonene og hovedverneombud er tett på prosessen.
- Kan noen miste jobben?
- SVT-fakultetet har inngått en avtale med arbeidstakerorganisasjonene som gir rom for flere midlertidige ansettelser nå i denne omstillingsprosessen, og jeg mener at dette skal minimere behovet for oppsigelser. Men jeg kan ikke utelukke at det blir endringer i arbeidsforhold. Det administrative kartet blir lagt etter at den faglige strukturen er klar.
- Er det tatt hensyn til flytting av Psykologisk institutt til Øya eller et eventuelt eget psykologisk fakultet?
- Foreløpig ligger det ikke noe konkret på bordet om hva som skjer i den saken, så det er ikke et tema i dette arbeidet.
- Blir rapporten mindre verdt nå som strukturen i hele universitets- og høgskole-Norge trolig legges om?
- Ting må diskuteres i et nytt lys om det blir en annen struktur i sektoren, sier Reitan.
