- Vi jobber med saken og det kan fremstå som om vi har bestemt oss for en løsning, men det har vi ikke. Jeg føler stort ansvar for at styret skal kunne gjøre en informert beslutning.
Likevel minnet han om at avgjørelsen til syvende og sist en politisk beslutning.
- Enten vi ønsker endring eller ikke er det en politisk sak. Nå vil vi snevre inn mulighetsområdet litt og jobbe videre med noen alternativer.
Følgende alternativer foreligger:
- Høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Narvik ønsker å diskutere fusjon med oss, sa Bovim uten å utdype dette videre.
Møtte 18 rektorer
Rektoren fortalte at han har møtt 18 rektorkolleger på Lerchendal gård for å diskutere fremtiden.
- Ønskene varierer. Man har kommet ulikt i prosessen og ser for seg ulike modeller. Noen viser entusiasme for endring, andre viser angst for utviklingen. Noe av det som kom frem på møtet er at man i sørøstnorge diskuterer om man skal lage en løsning som dekker opp for hegemoniet i Trondheim, sa Bovim.
- Jeg oppfatter at NTNUs ansatte har ulike syn, men opplevde på gårsdagens dekanmøte at det er enighet om at vi jobber videre med disse tre modellene, fulgte rektoren opp før han åpnet for innspill fra styrets medlemmer.
Styreleder Svein Richard Brandtzæg benyttet anledningen til å legge et delvis nytt alternativ på bordet.
- Jeg tror det er fint for oss om vi tar et valg, er tydelige og ikke overlater til andre å bestemme for oss, selv om det er en politisk beslutning. Dette er kanskje en avsporing i den nasjonale debatten, men jeg tror det er viktig at vi er ambisiøse og ikke utelater et tettere samarbeid med internasjonalt ledende institusjoner som MIT.
LES OGSÅ: - Derfor er NTNU-fusjon best for HiST
- Hist bør med i satelittmodell
Studentrepresentant Elise Landsem ville vite om det hele tiden har vært en forutsetning at Hist skal være med om man går for den såkalte «satelittløsningen».
- Vi har vært litt uklare på dette tidligere, men dersom vi skal ha satelitter, bør HiST være med, svarte Bovim.
Bjarne Foss kom i likhet med Brandtzæg opp med et delvis nytt alternativ.
- Jeg ser for mer fire modeller. Den ene er med Hist og den andre med Sintef. Jeg ser for meg to mulige NTNU-alene alternativ. Det ene er helt alene, slik det er i dag, og den andre er tettere samarbeid med Sintef eller noen internasjonale institusjoner.
Han etterspurte også en prioriteringsrekkefølge av de tre modellene rektor skisserte.
- Det trenger for så vidt ikke å være en motsetning i tettere samarbeid med Sintef og en av de andre modellene, repliserte Brandtzæg mens Bovim varslet at han ikke ønsker noen hierarkisering av modellene før senere i prosessen.
LES OGSÅ: Volda-rektor: - LIte aktuelt med NTNU-fusjon
LES OGSÅ: Høgskolene i nord kan raskt bli borte fra kartet
Kritisk til Hist-fusjon
Helge Holden har i tidligere styremøter vært svært skeptisk til fusjonering med Hist. Onsdagens styremøte var intet unntak:
- Vi er fem ganger så mange ansatte, men publiserer 21 ganger så mye. Dette kan man ikke komme bort ifra. Hist har, med god grunn, en stolthet over sin egen posisjon. Det er en av de beste høgskolene i landet. Det er ikke sikkert de forventningene de har til en fusjon med NTNU kan oppfylles. De har en svakere finansiering enn NTNU. Hvor skal pengene komme fra om Hist skal få mer penger til forskning?
Holden var også overrasket over det han mener er liten entusiasme for fusjonering med NTNU blant de aktuelle høgskolene.
- Flere av dem har vært klare på at de ikke ville bli spist opp som en lokal avdeling av NTNU og bli bachelorfabrikker. Jeg hadde forventet en større entusiasme for å bli en del av NTNU.
Han pekte også på at en fusjonering med Hist vil bli en stor ekstrabelastning i campussaken på NTNU.
LESERBREV: Bør NTNU fusjonere med andre institusjoner?
LES OGSÅ: Vil helst være alene
LES OGSÅ: Ønsker lokal sammenslåing
- Nedlatende ordbruk
Senere i møtet tok Randi Wenche Haugen opp det hun mente var uheldig ordbruk av Holden.
- Vi skal være veldig bevisste på hvilke begreper vi bruker. Ordet bachelorfabrikk kan oppfattes nedlatende. Det skal vi passe oss for. Det snakkes også om mastersjuka med overutdanning. Kan vi ikke løfte det med bachelorfabrikker til å være noe positivt, spurte hun.
- Det var de selv som hadde brukt det begrepet, svarte Holden før Haugen repliserte:
- Fordi de frykter det.
- Vi skal passe oss for å bli oppfattet som en arrogant institusjon, konkluderte Brandtzæg.
- Det ville vært ekstraordinært om ikke Hist lå lavere på publikasjoner enn universitetet. Foreløpig har vi ikke lagt til grunn argumentasjon for det ene eller andre alternativet. Vi er på jakt etter data, sa Bovim som svar til Holdens Hist-kritikk.
