NTNU vil ikke slå seg sammen med HiNT

Mulige sammenslåinger i UH-sektoren står øverst på dagsorden når NTNUs styre møtes i dag.

NTNU-rektor Gunnar Bovim og styreleder Richard Brandtzæg under styremøtet ved NTNU onsdag.
Publisert Sist oppdatert

Rektor Gunnar Bovim tok NTNU-styret gjennom samtlige universiteter og høgskolers ønsker under onsdagens styremøte.

Da han kom til Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), kunne han røpe at HiNT har foretatt «visse sonderinger», men at han har svart at han anser NTNU for å ha et annet samfunnsoppdrag enn HiNT.

Med andre ord: NTNU avviser HiNTs forsøk på tilnærmelser.

Universitetsavisa er til stede under styremøtet som pågår nå, og saken vil bli oppdatert.

- Lavt engasjement

Underveis i styremøtet kommenterte representant for de teknisk-administrativt ansatte i styret, Marit Grønning Moe, at engasjementet i debatten så langt var lavt. Etter dette kom imidlertid styremedlemmene på banen én etter én.

Styremedlem Bjarne Foss mener at en eventuell sammenslåing bør gi NTNU en klar gevinst sammenlignet med dagens situasjon, skal det være aktuelt.

- Når styret får et brev hvor nullalternativet blir beskrevet over én side, mens alternativet med sammenslåing med Hist får ni sider, er det noe med kjøttvekta her jeg er uenig i. Det må være en signifikant oppside for NTNU, dersom vi skal vurdere noe annet alternativ enn det som er enklest, sa Foss, og indikerte at det enkle alternativet er å fortsette som i dag.

- Vanskelig sak

Styremedlem Helge Holden mener sammenslåingsdebatten er en sak med potensielt store konsekvenser.

- Dette er den vanskeligste saken og den med de største konsekvensene styret har fått på bordet, i hvert fall gjennom min tid her, sa han.

Han kommenterte at det etter hans syn er et lavere engasjement ved NTNU omkring denne saken, enn hva som kunne vært naturlig ved et universitet. Han koplet det til at fagforeningene, som burde vært engasjerte, ikke er så sterke som man vil forvente ved en ordinær bedrift.

- Så vil jeg også si at vi kan gå bort fra nysnakk. Jeg kan ikke fordra ordet «utfordringer», det er ofte en omskriving for ulemper og problemer. Vi bør gå gjennom tekstene og bytte ut «utfordringer» med «problem» der det er det det er, sa han.

Vil fortsette alene

Holden gikk videre, og mener heller ikke en fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er uproblematisk.

- Det er store forskjeller i strukturene, og samfunnsoppdragene, til de to institusjonene, som man ikke kan snakke seg bort fra. Dette viser seg eksempelvis innen helse og teknologi, hvor forskningskompetansen er svak. Det er helt naturlig med tanke på hva som er deres oppgaver, men ved en eventuell fusjon med NTNU blir dette et stort problem, sa han.

- I vårt langtidsbudsjett står det: «En av NTNUs største utfordringer er variabel kvalitet i fagmiljøene.» Smak litt på den setningen. Hva får det for følger ved fusjon med HiST? Her bør man vurdere et sterkere ord enn «utfordring», la Holden til, og avsluttet med at alternativ null, å fortsette som før, er det klart beste.

- Forskjeller innad i NTNU

Også styremedlem Kristin Mehlum Eide stemte i debatten.

- Det er i dag ganske ulik bedriftskultur i ulike deler av NTNU. Det krever mye energi, og tar lang tid. Ambisjonene om å bli «internasjonalt fremragende» og å samle NTNU på én campus, ser jeg på som et samlet initiativ til å bygge én, felles kultur. Jeg vil minne om at dette har tatt 20 år, helt siden NTNU ble opprettet. Det er noe å ha i tankene når man går i tanker om institusjonell sammenslåing, sa hun.

Mener NTNU omorganiseres

Et av styrets eksterne representanter, Nils Kristian Nakstad, er uenig i at nullalternativet er best for NTNU.

- Jeg er skeptisk til nullalternativet. Å fortsette som før er i utgangspunktet ikke aktuelt. Det jeg anser som et minimum når det gjelder nullvarianten, er at den utløser interne strukturendringer som behøves.

Han minnet om rektor Gunnar Bovims redegjørelse for de tre hovedforutsetningene for NTNUs faglige kvalitet, uavhengig av valg av sammenslåing: Internasjonalt samarbeid, samarbeid med Sintef og helhetlig campusutvikling i Trondheim.

Karin Røding, som også er ekstern styrerepresentant, uttryklte skepsis overfor en flercampusløsning.

- Jeg har problemer med flercampusalternativet (alternativ 3 – nasjonalt flercampusuniversitet), slik det er beskrevet. Min erfaring tilsier at å basere seg på flere campuser ikke er noen god løsning, sa Røding, og fortsatte.

- Så vil jeg si at det alternativet Universitetet i Oslo har valgt, ikke er særlig fremgangsrettet.

Studentene ønsker ikke flercampus

Studentrepresentant Christian Tangene er enig med Røding.

- Fra et studentperspektiv er et flercampusuniversitet ikke noe godt alternativ. Jeg har for øvrig forstått at dette alternativet er forskningsmotivert. Jeg synes at alternativet med sammenslåing med HiST bør utredes bedre for hvilke fordeler det eventuelt har for studentene, sa Tangene.

Han fikk støtte av styrets andre studentrepresentant, Christine Landsem.

- Jeg forstår ikke helt hva flercampusalternativet egtentlig står for, og jeg er enig med Christian i at alternativene bør bli bedre utredet, ikke minst med tanke på hva som gagner studentene. Slik saken står i dag ser jeg at NTNU alene eller sammen med HiST er de farbare alternativene.

Advarer mot å HiST-eksludeing

Styreleder Brandtzæg tok ordet for å advare mot følgene for NTNU ved en utviklingsprosess som går henimot større enheter, hvor NTNUs konkurrenter vokser i størrelse.

Prorektor for forskning, Kari Melby, advarte mot konsekvensene av ikke å inkludere HiST i et fremtidig NTNU

- Jeg vil gjerne bore litt i det argumentet som går på forskningskvalitet. Helge: Du viser til formuleringen om variabel forskningskvalitet ved NTNU. Ja, slik er det. Spørsmålet er: Vil vår dyrking av de beste miljøene bli hindret av å fusjonere med en institusjon – HiST – med variabel forskningskvalitet?, spurte hun.

- Det er skummelt å tenke kortsiktig. Hva blir konsekvensen ved å fortsette som nå? Hva om HiST bygger opp forskningskompetansen på ulike områder, kan vi leve med det? Hva om det bygges opp et stort, teknologisk forskningsuniversitet på Østlandet, med HiSTs deltakelse? Jeg synes en god del av argumentasjonen er konservativ. Verden om 15 år kommer til å være temmelig annerledes. Det må vi ta inn over oss, konkuderte hun.

Venter offisiell uttalelse

Saks-prosessen er første sak på agendaen i onsdagens styremøte. Planen er å komme frem til hva som skal være NTNUs offisielle uttalelse til Kunnskapsdepartementet om den framtidige strukturen innen høyere utdanning i Norge.

- Dette er et kvalitetshevingsprosjekt. Statssekretær Bjørn Haugstad har poengtert at budsjettene ikke vil bli redusert. Men så vil de heller ikke nødvendigvis bli økt, sa styreleder Richard Brandtzæg ved innledningen av styremøtet.

Fordi så mye er uklart, er rektors vurdering at NTNU «ikke er rede til å fatte vedtak om fusjon eller andre organisatoriske samarbeidsløsninger med andre institusjoner i dette styremøtet».

Se debatt om Saks her.

HiST mest aktuell

Før dagens møte, er det klart at blant alternativene for mulige sammenslåinger med andre UH-institusjoner, er det fortsatt HiST som er mest aktuell.

Rektor ber om at styret gir grønt lys til å sette i gang et utredningsarbeid sammen med HiST, der både gevinster og utfordringer ved en fusjon beskrives. En klar forutsetning er at finansieringen av de to samlet sett ikke blir svakere enn i dag.

I forslaget til høringsnotat heter det at en fusjon vil gi forskningen ved Hist et kvalitetsmessig løft, mens en lokal fusjon kan være utfordrende for NTNU.

- Stigning i programmet

Dagens styremøte ble innledet av styreleder Svein Richard Brandtzæg, som kommenterte at styremøtene byr på stigning i programmet fra gang til gang.

Rektor Gunnar Bovim fulgte opp med å fortelle at «noe har hendt siden sist: Vi har fått en nobelpris.»

- Jeg ville bare si at vi har fått en nobelpris, og vi er fremdeles i festhumør, sa Bovim.

Kommunikasjonssjef Christian Fossen redegjorde kort for hvordan festen kommer til å bli tatt videre: Det blir mer eller mindre party time ved NTNU gjennom hele nobeluka, som kulminerer i et arrangement i Dokkhuset under selve nobelutdelinga.