Professor ved institutt for marin teknikk, Martin Ludvigsen, leder teamet som kartlegger havbunnen utenfor Agdenes. Her sammen med Ingrid Myrnes Hansen.Geir Johnsen/AUR-Lab
Den ubemannende undervannsbåten (ROV) gjøres klar til et nytt oppdrag om bord på NTNUs forskningsfartøy «Gunnerus». Fra venstre: Robert Staven (NTNU), Ingrid Myrnes Hansen (Ecotone), Ragnhild Pettersen (Ecotone) og Elias Selliseth (NTNU).Martin Ludvigsen/AUR-Lab
Dette objektet er ett av funnene AUR-Lab har gjort på rundt 600 meters dyp i Trondheimfjorden. Forskerne antar at det dreier seg om en bombe fra andre verdenskrig.Martin Ludvigsen/AUR-Lab
Kontrollsystemet som brukes til å navigere den ubemannede undervannsbåten (ROV) er utviklet av AUR-Lab, og styres fra overflaten ombord i «Gunnerus».Martin Ludvigsen/AUR-Lab
Forskerne har god oversikt over undervannsoperasjonene fra operasjonsrommet i «Gunnerus».Aur-lab/NTNU
Forskerne benytter NTNUs forskningsfartøy «Gunnerus» mens de utfører operasjonene. Bildet er tatt ved en annen andledning.Tor H. Monsen
Siden tirsdag denne uken har NTNUs forskningsfartøy «Gunnerus» vært i Trondheimsfjorden utenfor Agdenes, hvor det ligger et stort dumpingområde.
Det er NTNU-professor Martin Ludvigsens som leder toktet. Da teamet hans var ute på samme plass i fjor, oppdaget de 25 skipsvrak, og hundrevis av andre objekter de antok var miner, torpedoer og bomber. Oppdagelsen var såpass oppsiktsvekkende, at Ludvigsen i samarbeid med Norges geologsike undersøkelser (NGU) og NTNUs spinoff-selskap Ecotone, dro ut igjen denne uken for å gjøre en grundigere kartlegging.
- Dette er et NGU-samarbeid. De har en bekymring overfor dumpingområdet, fordi dette er et geologisk erosjonsområde. Det er veldig sterk strøm her. I tilfelle noe av det dumpede materialet skulle inneholde skadelig stoffer, vil det spres over store områder. Det vi også ser, er at mange av objektene er veldig korroderte. Det er nok mye som er dumpet her etter andre verdenskrig, forklarer Ludvigsen, som er professor ved Institutt for marin teknikk ved NTNU.
Mens NGUs mål er å skaffe seg en større oversikt over hva som er på havbunnen, og analysere hvilken fare avfallet utgjør, er NTNUs mål først og fremst å teste teknologi.
Videoen du ser øverst i artikkelen, er filmet på nærmere 600 meters dyp. For å komme ned dit, benytter teamet seg av en automatisert undervannsbåt, en såkalt ROV (remoted operated vehicle). Denne er utviklet av senter for anvendt forskning innenfor undervannsrobotikk, AUR-Lab, ved NTNU. Den har et avansert styringssystem som er utviklet av Amos (Centre for Autonomous Marine Operations and Systems), et senter for fremragende forskning som NTNU koordinerer.
- Roboten er sentral for å lage gode 3D-modeller. Vi deler inn havbunnen i bokser. ROV-ene må navigere så nøyaktig at vi må ha autonome systemer fra Amos for å klare oppdraget. Dette er reguleringsteknikk, forklarer Ludvigsen.
Til å lage 3D-modellene benytter man en teknologi kalt stereofotografering.
- Det vil si at vi har to kameraer på ROV-en som fotograferer. Det gjør at vi kan lage 3D-bilder som kan hjelpe oss å se i detalj hva det faktisk er som ligger på bunnen, forklarer Ludvigsen.
I tillegg har Ecotone tatt med sin hyperspektral-avbilder, en såkalt UHI (Underwater hyperspectrical imager). Ulikt vanlige kameraer, som fanger opp kun tre farger i hver piksel og danner en farge ut fra disse, fanger hyperspektralkameraet opp flere hundre «farger» i hver piksel, inkludert bølgelengder mennesker ikke kan se. Dette kombineres med andre teknikker og analyser. UHI kan da automatisk identifisere og kartlegge objekter av interesse basert på forskjellige optiske fingeravtrykk. Grunnlaget er at en kan hente ut et optisk fingeravtrykk (refleksjonsspekter) i hver eneste bildepiksel.
Informasjonen gjør at man kan se hvilke stoffer materialet man har fotografert er laget av.
Dette vil være nyttig når forskerteamet skal avgjøre tilstanden på objektene på havbunnen, og om det finnes giftstoffer der.
- Så langt har undersøkelsene vi har gjort bekreftet antakelsene våre. Det er mye erosjon og korrosjon, noe som betyr at strømmen har gnagd på materialet som er dumpet på havbunnen. Det har bidratt til at objektene er i en dårlig forfatning, sier Ludvigsen.
Utforskingen av havbunnen avsluttes i løpet av torsdag 11. desember. I alt ti personer bestående av professorer, doktorgradsstudenter og ingeniører har bidratt til arbeidet. Nå skal dataene analyseres.
- Vi regner med å ha resultatene klar i løpet av de neste par ukene, sier Ludvigsen.
