54 personer fanget av spionfilter

En rekke iranere, syrere og pakistanere har blitt fanget av det akademiske filteret som skal hindre ulovlig kunnskapsoverføring og produksjon av masseødeleggelsesvåpen.

Publisert Sist oppdatert
Babak Khalaghi holdt en appell under protestmarkeringen der han fortalte at han jobber med reduksjon av CO2-utslipp innen aluminiumsproduksjon og at dette ikke har noe med sensitiv teknologi å gjøre.
Utenriksminister Mohammad Javad Zarif (bildet) i Iran mener saken der iranske studenter og stipendiater har blitt nektet opphold i Norge vil få negative ringvirkninger. Politikerkollega Mohammad-Javad Larijani er krassere og mener Norge bryter internasjonale menneskerettigheter.
I mai fikk NTNU-stipendiatene Hamideh Kaffash (t.h.) og Babak Khalaghi beskjed av UDI om at de ikke fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Khalaghi fikk senere omgjort vetaket, mens Kaffash fortsatt kjemper mot myndighetene.
Hamideh Kaffash har vært svært aktiv i kampanjen for å stanse det mange mener er diskriminering av iranere i Norge. Her er hun på talerstolen under protestmarkeringen på Gløshaugen.
Advokat Brynjulf Risnes representerer har levert et søksmål mot UDI til Oslo tingrett. Søksmålet omfatter foreløpig kun Kaffashs sak, men det er mulig at dette utvides til et gruppesøksmål der flere av iranerne i samme situasjon slutter seg til etter hvert. Risnes vil tvinge myndighetene til å legge frem sine bevis i tingretten.

Tall Universitetsavisa har fått tilgang til, viser at omfanget er langt større enn tidligere kjent. Siden den nye bestemmelsen i Utlendingsforskriften trådde i kraft fra 1. januar i år, har 54 personer fått avslag på oppholdstillatelse av Utlendingsdirektoratet (UDI).

Iranere, syrere og pakistanere

Ti av dem har senere fått oppholdstillatelse etter å ha klaget på vedtakene. En rekke av disse er NTNU-stipendiater. I alt 21 saker har så langt blitt klaget inn i år. Hittil er sju saker videresendt til Utlendingsnemda (UNE). Fire av disse er behandlet, og UNE har opprettholdt UDIs vedtak i samtlige saker.

Kilder UA har vært i kontakt med forteller at iranske søkere ikke lenger blir vurdert til stillinger ved NTNU på grunn av risikoen for at de ikke får oppholdstillatelse. Ifølge UAs opplysninger skal flere hundre søknader fra iranere som har ønsket å ta doktorgrad ved NTNU ha blitt kastet rett i søpla som følge av dette.

- Vi kan ikke risikere å få problemer med store prosjekter om en stipendiat må forlate landet, sier en sentral kilde.

UA kjenner identiteten til 15 av de 54 personene som er berørt av spionfilteret. Samtlige 15 er iranere.

UA kan i dag avsløre at det som har fremstått som en sanksjon utelukkende mot iranske studenter og forskere, også berører syriske og pakistanske statsborgere. Av de 54 berørte søkerne, er 51 iranere, to pakistanere og én syrer.

Etter det UA kjenner til er eller var sju av de 54 tilknyttet NTNU. Fire har fått oppholdstillatelse etter at NTNU klaget inn sakene, mens én venter på svar fra UNE. Én av iranerne fikk ifølge UAs opplysninger avslag fra UNE etter kun tre dager.

Gruppesøksmål mot staten

Sist ute av dem som fikk avslag fra UNE, var iranernes talsperson, Hamideh Kaffash. Sammen med advokat Brynjulf Risnes har hun stevnet UDI og den norske stat for Oslo tingrett.

Kaffash har allerede varslet at hun ønsker å ta saken helt til Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg om ikke noe annet fører frem.

- Saken er fortsatt ikke berammet. Vi håper den kommer relativt tidlig på nyåret, sier Risnes til UA.

Ifølge advokaten omfatter søksmålet foreløpig kun Kaffashs sak, men det er mulig at dette utvides til et gruppesøksmål der flere av iranerne i samme situasjon slutter seg til etter hvert.

Risnes var ikke kjent med omfanget av konsekvensene endringen i Utlendingsforskriften har fått før UA la frem tallene for ham.

- Jeg var ikke klar over tallet 54, men har forstått at det har strammet seg til det siste året. Dette er noe vi vil belyse i rettssaken, sier Risnes.

Rektor: - UDI og PST vet mer om personene

- Vi er begeistret for at en del av våre stipendiater får fortsette. Dette viser at vi har fått forståelse for at prosjektene våre er gjennomførbare på lovlig vis. Når myndighetene gir noen medhold og noen avslag, må vi regne med at det er personvariabler som spiller inn, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

Han sier NTNU ikke har samme bakgrunnsinformasjon om hver enkelt kandidat som det UDI legger til grunn for sine avgjørelser, og at det derfor er vanskelig å mene om avgjørelsene er riktige eller ikke.

- Dette er noe UDI eller PST må vurdere, sier Bovim.

Nettopp dette er ifølge advokat Risnes et sentralt element i den ventede rettssaken. Avslagene på oppholdstillatelse har ikke inneholdt spesifikke begrunnelser om hvorfor den enkelte personen rammes av den nye bestemmelsen i Utlendingsforskriften. Han vil tvinge myndighetene til å legge frem sine bevis.

Rektoren har vært og er fortsatt kritisk til lang saksbehandlingstid i disse sakene. Dette har ført til utsettelser i prosjekter med stipendiater som har fått avslag på oppholdstillatelse.

Han har ved flere anledninger uttrykt sympati med iranerne og misnøye med regelverket. Han har benyttet flere offentlige anledninger til å utrykke sitt syn på saken, blant annet doktorpromosjonen på NTNU i november.

- Vi kan ikke akseptere at vi mister gode forskere fordi andre land har bedre rutiner og greier å holde en akseptabel saksbehandlingstid for denne målgruppen. Dette rammer norsk forskning, det rammer universitetenes muligheter til å hevde oss internasjonalt, og det rammer vårt ry og vår posisjon som attraktive samarbeidspartnere, sa rektoren i talen.

LES SAKEN HER: - Kjære Erna og Torbjørn, gjør det enklere å komme hit

Kastes ut av Norge - ettertraktet i verden

UDI har avslått UAs forespørsel om å opplyse om grunnlaget for de forskjellige oppholdssøknadene. UA vet at dette fordeler seg på både studier ved høgskoler og universiteter, samt doktorgradsstillinger. Det dreier seg også om ansettelser i næringslivet.

Flere av dem som har fått avslag har kort tid etter fått andre stillinger. Blant annet har minst én iraner fått en doktorgradsstilling og oppholdstillatelse i Sverige. En annen har fått det samme i Australia og en tredje i USA. UA kjenner også til tilfeller der en søker har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse med grunnlag i studier, men likevel har kunnet bli i landet og starte på studiene takket være at vedkommende fra før hadde familiegjenforeningsvisum.

Nedgang i nye iranere på NTNU

Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mange iranske søkere det har vært til doktorgradsstillinger ved NTNU. Det finnes heller ingen oversikt over hvor mange iranske statsborgere som har blitt ansatt ved universitetet.

Antallet iranske studenter ved norske universiteter har imidlertid økt de senere år. Iranske statsborgere har vært sterkt representert på doktorgradsstudier, spesielt innenfor naturvitenskap og teknologi. I 2012 var det 500 iranske studenter i Norge. Halvparten studerte ved NTNU eller UiO.

UA har fått tilgang på en oversikt fra internasjonal seksjon ved NTNU som viser en nedgang i antall iranere ved universitetet. I 2010 startet 6 iranske statsborgere på mastergrader ved NTNU. Dette tallet økte kraftig og nådde en foreløpig topp med 53 studenter i 2011. De to påfølgende årene møtte henholdsvis 36 og 10 studenter opp for å studere, mens tilsvarende tall er kun 8 i 2014.

LES OGSÅ: - Norge bør være sistevalg for iranere
LES OGSÅ: 234 åpnet lommeboken
LES OGSÅ: - Dette føles helt fantastisk
LES OGSÅ: Iranske politikertopper hamrer løs mot Norge

- Reglene må følges

I august tok Sivert Bjørnstad (Frp) i kirke-, kultur- og utdanningskomiteen på Stortinget i mot 12 000 underskrifter med protester mot diskriminering av iranske studenter i Norge. Bjørnstad lovet å sette kassene på et synlig sted på komitekontoret slik at de skulle være en påminnelse om saken. Han lovte også å informere trønderbenken godt og å følge opp saken. UA har forsøkt å kontakte Bjørnstad for å få vite hva han og komiteen har gjort med saken, men har ikke fått svar.

Heller ikke komiteleder Trond Giske har besvart UAs henvedelser.

Det samme gjelder et tosifret antall andre politikere.

Det er kommunal- og forvaltningskomiteen ved Stortinget som har ansvar for innvandringspolitikken. Høyres Frank Jenssen er én av to sørtrønderske medlemmer i komiteen.

Han sier til UA at det er vanskelig å kommentere UDIs avslagsprosent uten å kjenne hvert enkelt sak konkret.

- Det kan også være at den faktiske situasjonen har endret seg fra første gang saken ble behandlet. Ulikhet i antall avslag og innvilgelser mellom land kan også avhenge av om det er forskjellig antall søknader fra de ulike landene. Det er viktig å understreke at bakgrunnen for regelen er å hindre spredning av kunnskap som kan brukes til blant annet våpenfremstilling, for eksempel i land og organisasjoner som er underlagt sanksjoner fra FN. Reglene gjelder bare for de som søker opphold på grunn av studier og arbeid, altså ikke for de som søker asyl. Generelt skal Norge være et attraktivt land å studere, jobbe og ta doktorgrader i. Reglene for å hindre uønsket overføring av teknologi må imidlertid følges, sier Jenssen.

I juni sa norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, at han mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere er blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.

- PSTs holdning høres ut som en refleksjon av fortiden snarere enn nåtiden. Kanskje er de så restriktive for å være på den sikre siden, kanskje har de også reagert på det store antallet søkere, sa Lodgaard til UA.

Han har ikke fulgt saken tett nok de siste månedene til at han vil uttale seg om tallene UA presenterer i dag.

UA har kontaktet PST for å få en kommentar til denne saken, samt stille spørsmål om effekten av den nye bestemmelsen i Utlendingsforskriften og trusselbildet som berører norske utdanningsinstitusjoner og ulovlig kunnskapsoverføring. PST har ikke besvart UAs henvendelser.


Fakta

Iranersaken

  • En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
  • Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
  • Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
  • NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
  • UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
  • NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
  • Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.
Fakta

Iranersaken

  • En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
  • Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
  • Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
  • NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
  • UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
  • NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
  • Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.
Fakta

Iranersaken

  • En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
  • Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
  • Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
  • NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
  • UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
  • NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
  • Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.
Gunnar Bovim.
Fakta

Iranersaken

  • En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
  • Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
  • Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
  • NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
  • UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
  • NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
  • Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.
Fakta

Iranersaken

  • En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
  • Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
  • Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
  • NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
  • UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
  • NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
  • Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.
Hamideh Kaffash og Milad Kazemihatami (t.v.) leverte nesten 13 000 protestunderskrifter på Stortinget onsdag. Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad var imponert over mengden, og sier underskriftene vil være en påminner om at noe må gjøres med saken.