Vurderer konsekvensene ved flytting av Psykologisk institutt

- Det er viktig at vi har fokus på prosessen og undersøker alternativene godt, sier Flaten.

Han snakker om en ny rapport under arbeid som ser på planene for psykiatrisenteret på Øya på nytt sammen med representanter for St. Olav, Hist og NTNU.

Kort svarfrist

Flaten forteller at han har fått to uker på seg til å komme med en tilbakemelding der han redegjør for fordeler og ulemper ved de nåværende skissene.

- Det er mange momenter som spiller inn. Både forskningsfasiliteter, undervisningslokaler og HMS. Vi har gode lokaler på Dragvoll for både klinikk og undervisning, og det vil vi ikke miste, sier Flaten.

Instituttlederen har bedt rådene instituttet er delt inn i om å komme med innspill til svaret han skal sende til St. Olavs Hospital. De ansattes svarfrist til instituttlederen er svært kort.

- Det er ikke jeg som har bestemt at svarfristen min er så kort, sier Flaten.

- Uttalelsen må inn tidsnok til at vi får ferdig rapporten innenfor tidsrammen vi er gitt, sier Liv Haugen.

Hun er medisinsk sjef i Helsebygg Midt-Norge, og er leid inn av St. Olav eiendom for å lede prosessen med å se på planene for psykiatrisenteret på. Formålet er å se på arealbehovet for de aktuelle funksjonene, og se hvor mye den tilgjengelige tomta kan romme.

Har arbeidet med rapport i ett år

Haugen forteller at arbeidet med å se på mulighetene har pågått i et år, og at det har ligget i kortene at NTNU og Psykologisk institutt skal komme med sin vurdering.

Tomta har vært klar og planene for psykiatrisenteret har eksistert i en årrekke, men finansieringen har så langt ikke vært på plass. Finansiering og beslutning og utbygging vil involvere St. Olavs Hospital, Helse Midt-Norge RHF, NTNU og Kunnskapsdepartementet. Det medisinske fakultet er en del av alle sentra på St. Olavs Hospital, uavhengig av om det skulle bli lagt flere typer universitetsfunksjoner til et fremtidig psykiatrisenter. Hvis Psykologisk institutt blir en del av komplekset, må dette også finansieres gjennom NTNU og KD.

- Dette henger delvis sammen med prosessen som ser på samlokalisering av NTNU rundt Gløshaugen og eventuell flytting av Psykologisk institutt til Øya ,sier hun.

Rapporten skal trolig legges frem som en orienteringssak for sykehusstyret før sommeren. Både Flaten og Haugen presiserer at det ikke er tatt noen beslutninger og at finansieringen ikke er på plass.

Vil beholde internklinikk på Øya

- Vi har flere forskjellige skisser på hvordan bygget kan se ut, men disse skal revideres og er ikke klare nå. Psykologisk institutt har meldt inn sitt arealbehov, og skissene vil vise alternativer både med og uten dette arealet, sier Haugen.

Arealbehovet tar utgangspunkt i at internklinikken blir med på et eventuelt flyttelass. UA har tidligere skrevet at psykologistudentene f rykter nedleggelse av internklinikken ved flytting til Øya.

Størrelsen på bygget avhenger av om Psykologisk institutt blir med. Et alternativ er et mindre bygg, helt uten instituttet. Dette bygget vil da romme kliniske funksjoner for St. Olav og undervisnings- og forskningsareal for DMF og Hist som i de øvrige sentra på Øya.

- Vi har bedt Psykologisk institutt om å uttale seg om fordeler og ulemper ved å være en del av dette bygget på prinsipielt grunnlag. Skissene er uferdige, og ikke grunnlag for vurdering per nå, sier Haugen.

Ikke nødvendigvis fakultetsbytte

Det har tidligere vært uro på instituttet grunnet diskusjoner om en eventuell flytting fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse til Det medisinske fakultet. En flytting til det nye bygget på Øya, betyr ikke nødvendigvis at instituttet legges under DMF, etter det UA forstår.

Instituttlederen sier denne prosessen ikke har noe med samlokaliseringen å gjøre og viser til at diskusjonen om flytting av Psykologisk institutt ble startet før NTNU-styret bestemte at NTNU skal samlokaliseres. Han vedgår likevel at alt må ses i sammenheng, selv om prosessene på papiret er adskilt.

- Omtrent alle baller som kan være i lufta er i lufta nå, sier han.

Men Saks-prosessen er ikke like relevant som samlokaliseringsprosessen, ifølge Flaten. Det er nemlig ingen av de aktuelle fusjonspartnerne som har miljøer det er logisk å samarbeide med, annet enn på prosjektnivå i forskning.