Studentene falt fra da mooc-sjefen holdt kjeft

Interessen for digitalmisjonær Arne Krokans åpne nettkurs falt drastisk i høst, da han sluttet å motivere studentene.

- Konklusjonen er at dette ikke går av seg selv, uansett hvor mye arbeid som er lagt i å lage selve innholdet, sier professor Arne Krokan..
Publisert Sist oppdatert

- Deltakelse og gjennomføringsevne henger nøye sammen med hvor aktiv jeg selv er i forhold til å bleste det jevnt via sosiale medier, sier Arne Krokan, professoren bak Norges første mooc (Massive online open course).

I fjor vår hadde nær 1 000 personer fulgt NTNUs åpne nettkurs, og Krokan var strålende fornøyd. Så kom høsten. Få meldte seg på og nesten ingen gjorde noe på kurset.

Gjorde en test

Krokan har kjørt tre semester med «Teknologiendring og samfunnsutvikling». Nå er han snart i gang med runde to av «Smart Læring». 

Den første teknologi-moocen hadde over 900 påmeldte og 50 som tok eksamen og fikk kursbevis. Tallet på gjennomføring har ligget stabilt der på senere kurs.

- I forrige semester gjorde jeg et bevisst valg – og deretter en interessant observasjon. Jeg foretok meg absolutt ingen ting for å fortelle om kurset, og gjorde omtrent ingen ting underveis for å stimulere dem som tok det. Ingen fikk noen oppmuntring eller dytt fra meg for å jobbe, forteller han.

Resultatet var at nesten ingen meldte seg på og nesten ingen som gjorde noe på kurset.

- Konklusjonen er at dette ikke går av seg selv, uansett hvor mye arbeid som er lagt i å lage selve innholdet. Det må være oppmerksomhet rundt det, det må skapes kjennskap, studentene må motiveres og inspireres underveis, sier Krokan.

- NTNU har en vei å gå

Om tre uker åpner «Smart Læring», som nå har omtrent 100 påmeldte. I fjor høst var det over 1 100 påmeldte.

- Tre firedeler hadde meldt seg på fordi de hadde hørt om kurset via mine foredrag, eller via mitt nettverk. Få hadde fått kjennskap til det via NTNUs egne sider, mens noen kom via en annonsekampanje på Facebook, forteller han,

I fjor vår uttalte Arne Krokan til UA at det var et mål å ha 5 000 studenter høsten 2014.

- Så vi sliter litt med rekrutteringen. Dels fordi NTNU ikke er skrudd sammen for å jobbe på denne måten, i alle fall ikke med disse kursene. Vi sliter med at ting tar tid. Allerede i oktober hadde vi alt klart og meldt inn vårt kurs, men ting ble ikke klarert fra NTNU før nærmere jul. Da blir det veldig knapp tid til markedsføring, kampanjer og blesting.

Les også: Skynder seg langsomt mens mooc ruller fort

- Organisasjonen er dyktig på vanlige kurs, men det er utfordrende når den skal forholde seg til kurs som krever en annen kompetanse, andre samarbeidspartnere og andre måter å løse oppgaver på. NTNU er rett og slett ikke tunet til å jobbe på denne måten, sier Krokan.

- Har skjedd lite

Han er den første og hittil stort sett den eneste ved NTNU som har jobbet målrettet og systematisk med mooc.

- Jeg synes ikke det har skjedd mye her i løpet av de to årene som er gått siden den første moocen ble åpnet. Det er et veldig relevant spørsmål, hva NTNU egentlig vil med det, sier han.

Smart Læring-prosjektet baseres på boken med samme tittel som Krokan har skrevet. Hovedmålet er å påvirke den norske lærerutdanningen til å bli mer digital. Det er rundt 66 000 lærere i Norge. Så langt har 500 av dem tatt en mooc hos Krokan.

- Sånn sett er det fremdeles 65 500 som trenger å kurses. Det tar tid å få endret på ting, sier professoren, som er ansatt ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Digitaliserer lærerne

Det han lærer bort bygger på ting han selv har utviklet gjennom ti år. Han er begeistret over samarbeidet med Program for Lærerutdanning, der de jobber med å utvikle Senter for smart læring. Det rettes mot etter- og videreutdanning av lærere. Smart Læring-mooc´en markedsføres slik:

«Velkommen til Norges farligste kurs, kurset der du endrer dine egne arbeidsprosesser radikalt».

- Prosjektet er over i en fase der vi har laget en del læremateriell som vil kunne gjenbrukes en god stund fremover. Utfordringen er å få koblet flere mennesker inn i sirkelen vår.

- Er du skuffet over den lave deltakelsen, eller ser du absolutt alt som nyttig erfaring i arbeidet videre?

- Jeg trodde jo at det var mulighet for å få inn mange flere, men jeg ser ingen grunn til å være skuffet over det. Jeg synes alltid at ting går for sent. I og for seg er det hyggelig å ha en liten gruppe å jobbe med, men jeg tenker at det vi driver med er så viktig at mange flere burde drive med det.

Stivbeinte regler

- Vi bidrar faktisk til at de som skal digitalisere norsk skole skjønner at det er viktig, at de forstår hva de skal gjøre og at dette gjør en viktig forskjell for elevene.

Han sier utfordringene også går på hvordan NTNU er organisert. Interne regler byr på utfordringer. For å få til det de ønsker, sier han de må tenke utenfor boksen. Da kan det være bra å ta folk ut av jobbhverdagen, sende dem på en hyggelig konferanse, arrangere en sosial sammenkomst eller en middag.

- For mye av dette ser fort rart ut i regnskapet. Deler av administrasjonen er opptatt av å gjøre ting rett, mens jeg er opptatt av å gjøre det rette. Som prosjektleder og endringsagent må jeg være lojal mot eksisterende regelverk. Det igjen gjør at veien til å skape endring blir tyngre.

Krokan sier han må skape motivasjon og forståelse for at folk må bruke tid på å lære seg noe de ikke helt skjønner vitsen med. 

- De færreste på NTNU har lite å gjøre, og de fleste synes at det de holder på med er viktigst. Å kommandere folk er en dårlig idé, både når de har frie yrker og når noe skal skapes, sier han.

Mooc-pioneren siterer en tidligere HiOA-rektor som sa at det å endre universiteter er like vanskelig som å flytte en kirkegård. 

- Så du er fortsatt fast i troen?

- Jeg er nesten religiøs. Vi som jobber i digitalmisjonen er det, slår Arne Krokan fast.