- NTNU blir aldri best

Da NTNU vedtok fusjon, ga universitetet opp ambisjonen om å være Norges ledende forskningsuniversitet. Slik oppsummerer Helge Holden og Bjarne Foss styrevedtaket i forrige uke,

Professorene Bjarne Foss og Helge Holden var to av dem som kjempet hardest imot fusjon. Her under en omvisning for styret på Dragvoll sist vinter.
Publisert Sist oppdatert
Helge Holden (til venstre) er inne i sin andre periode som styrerepresentant for de vitenskapelig ansatte, Bjarne Foss i sin tredje.

En liten uke har gått siden styret fattet sin historiske beslutning om å fusjonere NTNU med de tre høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik. Professorene Bjarne Foss og Helge Holden var to av dem som kjempet hardest imot fusjon.

Holden er inne i sin andre periode som styrerepresentant for de vitenskapelig ansatte, Foss i sin tredje. Sammen med professor Kristin Melum Eide, også representant for de vitenskapelig ansatte, Marit Grønning-Moe for de teknisk-administrative og Guro Busterud for de midlertidig vitenskapelig ansatte, utgjorde de opposisjonen mot fusjonsvedtaket.

UA: - Dere tapte avstemningen, med knappest mulig margin, 6-5. Noen minutter etter avstemningen sist onsdag spurte jeg dere om tida er inne for å omgruppere, flytte frontlinjen et stykke bakover og føre kampen mot fusjon videre. Svaret da var kontant nei. Er det slik dere fortsatt tenker?

Holden: - Et vedtak er et vedtak, og det forholder vi oss til. Det blir ingen omkamp.

Foss: - Dette er NTNUs verdier: Kreativ, konstruktiv, kritisk, i nevnte rekkefølge. Slik ønsker vi også å agere. Men, som Helge sier – beslutningen er fattet.

UA: - Ok. Hva nå?

- Rektor i glideflukt

Foss: - Dette er begynnelsen på en lang prosess. Jeg undrer virkelig på hvordan den kommer til å se ut. De utfordringene vi har sett, og satt søkelyset på, blir jo ikke borte i og med et vedtak.

Holden: - Jeg har gjentatt til det kjedsommelige: Forskningstid. Her har rektor vært i glideflukt. Tidlig i høst sa han at forskere kom til å ta med seg den forskningstid de har fra sine respektive institusjoner, hva enten det er universitet eller høgskole, og inn i den nye institusjonen. Nå sier han at ingen kan ta med seg krav om spesifikk forskningstid, det er tvert imot et forhandlingsspørsmål.

Foss: - Dette er ett av flere eksempler på hvordan argumentasjonen har endret karakter underveis. Et annet er dette med innsparinger, som var et poeng i begynnelsen, men som nå er borte. Erfaringer viser at man ikke sparer penger ved å fusjonere. Det blir heller dyrere. Dermed blir det opp til rektor å forklare hva fordelene består i.

Holden: - Bovim sa det var viktig å finne elefanten i rommet. Elefanten er, slik jeg ser det, hvilken omorganisering vi vil få. For min egen del har jeg tilhørt tre fakulteter gjennom min tid ved NTNU. Nå snakkes det blant annet om såkalte Schools, for helse, teknologi og så videre. Det kan være gode argumenter for slike organisasjonsformer. Poenget er at det krever tid og penger, og tar fokus vekk fra kjerneoppgavene i lang tid fremover.

Foss: - Det er mye man har skjøvet foran seg. Nina Refseth (ekstern styrerepresentant, i sitt første styremøte, red.anm.) argumenterte grundig under avstemningen. Hun var tydelig på at fusjonsprosessen kom til å koste, i form av at NTNU vil bli et mer innadvendt universitet. Slik vil det bli, fordi man må ta tak i alle de tingene som ligger der foran.

Hva med HiG og HiNT?

UA: - Hvordan ser dere for dere at styret blir involvert i det videre fusjonsarbeidet?

Foss: - Et nærliggende tema er eventuelle nye høyskoler som måtte bli forsøkt lagt til. Hva med Høgskolen i Nord-Trøndelag, og i Molde? Kunnskapsdepartementet er tydelig på at begge anses for svake til at de får fortsette på egenhånd, noe som betyr at både HiNT og Molde kan ende opp som en del av NTNU. KD kan nemlig komme til å beordre begge inn under NTNUs vinger. Hva man gjør om et slikt pålegg kommer, er et interessant spørsmål.

Holden: - Spørsmålet blir hva styret skal si til noe slikt. Da fusjonerer vi plutselig med 4, eller 5, høyskoler. Man kan tenke seg at KD, som eier, bestemmer. Da møter de imidlertid seg selv i døren, siden de har sagt at NTNU får det som NTNU vil i fusjonsspørsmålet. Det er imidlertid ikke sagt noe om forhandlingsprosessen mellom NTNU og høyskolene, for eksempel i hvilken grad NTNU som den desidert største institusjonen, kan legge premisser for samarbeidet.

Campus Dragvoll i minst 10 år til

UA: - Det er ikke lenge siden styret gjorde vedtak i en annen, omfattende sak som også vakte sterkt engasjement – et universitet samlet i én campus. Hvordan vil samlokaliseringen bli påvirket av fusjonsplanene?

Foss. – Dette vil forsinke campusprosessen. Ikke minst fordi forutsetningen for konsekvensutvalgsutredningen (KVU), som var ferdig for et år siden, er forandret. Videre vet vi at KS 1 (kvalitetssikring av KVU-en, som tilrådet samlet campus) ennå ikke er landet, så her er det mange ukjente faktorer som vil spille inn.

UA: - Tenker du på noe spesielt?

Foss: - Jeg tror for eksempel at campus Dragvoll vil være befolket i minst 10 år til, sannsynligvis lenger.

- NTNU blir aldri best i forskning

UA: - Leder for Professorforum, Sigurd Skogestad, karakteriserer fusjonsvedtaket som ”en skandale.” Kommentarer?

Foss og Holden: - Vi melder pass på det spørsmålet.

Holden: - Med beslutningen om å fusjonere med disse høyskolene, så har NTNU en gang for alle gitt opp ambisjonen om å være Norges ledende forskningsuniversitet.

Foss: - Rektor Ole-Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo var raskt ute med, helt betimelig, å poengtere at UiO kom til å være landets - ikke største, men forskningsmessig sett - det beste universitetet i overskuelig framtid.

UA: - Dere har sagt klart i fra at omkamp er uaktuelt. Likevel: Hvordan kjennes det å tape en så viktig avstemning, hvor ansattrepresentantene havnet i samlet mindretall?

Foss: - Jeg er blant dem som synes NTNU har en god styringsmodell. Vi har en stor gruppe eksternt oppnevnte, og vi har en gruppe interne representanter som er demokratisk valgt. Men i denne saken ser vi en særlig uheldig stemmefordeling. Det ble 6-5, det er så sin sak. Det ville vært langt bedre om styret var delt på en annen måte. Det er, så vidt meg bekjent, unikt at vi får en situasjon hvor de demokratisk valgte interne representantene stemmer samlet, og blir stemt ned.

UA: - Studentene er også demokratisk valgt, og de stemte for fusjon?

Foss: - Ja, det konstaterer vi.

Om kriterier for demokrati

UA: - UA ba styreleder Svein Richard Brandtzæg kommentere dette, at de interne ble nedstemt, mens de gikk samlet mot fusjon. Han svarte at han hadde vært på lederseminar på Oppdal, og der var mange positive til fusjon. Dermed kan man innvende at fusjonstilhengerne ikke ble representert av noen av dere 5 interne under avstemningen?

Foss: - Brandtzæg har selvsagt rett i at det fins ansatte som er tilhengere av fusjon. Men motstanden er betydelig. Uansett er det sånn at vi er valgt av de ansatte til å representere dem på et vis som vi anser er best mulig. Det er kjernen i det representative demokrati. Da er det ikke bare for han å komme å si at ’dere er ikke representative’.

Holden: - Jeg reagerer på det han sier. Det er signifikant hvordan styret var delt, det kan man ikke snakke seg bort fra.

UA: - Dere virker matte?

Foss: Ja, det vil jeg si. Det har vært en svært anstrengende prosess.

Holden: - Brandtzæg sa at merkesteinen i en demokratisk beslutningsprosess er at det er flertallet som avgjør. Det er den ene merkesteinen. Den andre er hvordan flertallet behandler mindretallet. Det gjenstår å se.