Studenter fuskedømt for bagateller

Advokat Halfdan Mellbye etterlyser mer bruk av skjønn når studentes dømmes for fusk. - Alt for mange studenter får fuskestempelet for bagatellmessige forhold, mener han.

Antallet juksesaker eksploderte etter at institusjonene tok i bruk effektive, digitale verktøy som kan gjenkjenne tekstlikhet – eller plagiat.
Publisert Sist oppdatert

Advokaten står foran en mulig høyesterettsak om studentjuks. Blir Gulating lagmannsretts dom mot en jusstudent ved Universitetet i Bergen stående, kan det bli umulig å dømme studenter for juks uten å bevise forsett. Det mener Regjeringsadvokaten og Universitetet i Bergen.

Er universitetene overivrige etter å vise etisk handlekraft, og «dømmer» studenter for rene bagateller og forglemmelser? Er det juks å kildehenvise, men glemme anførselstegn, eller å glemme notater før bokkontrollen, som ligger åpent i dagen for eksamensinspektørene å finne? Hvem straffes?

Etterlyser bruk av skjønn

- Hvor er bruken av skjønn i klagenemndas praksis, etterlyser Mellbye, som mener det er betenkelig å straffe ikke-fuskere for å være sikker på å ta fuskerne.

Straffen for fusk er annullering av eksamen og ett eller to semesters utestengelse fra alle norske universiteter og høyskoler. Institusjonene har ansvar for å innprente akademisk skikk og bruk i studentene, og det er nulltoleranse for juks. Plagiering er et økende problem som må bekjempes. Men prisen for å dømmes for en ren forglemmelse eller tabbe, kan også være høy.

- Jeg har sett studenter gå ned for full telling, fortalte Mellbye under en debatt om stikk i studier og forskning på Kronstad for en tid tilbake.

Juks forutsetter en hensikt, mente Gulating

En handling av grov uaktsomhet, som loven krever som minstekrav, forutsetter en hensikt om å jukse, og ikke kun en tabbe, mente Gulating lagmannsrett om notatene som ble funnet åpenlyst på pulten til den tidligere jusstudenten under en skoleeksamen i forvaltningsrett i 2012. Dommen kom lille julaften i fjor.

Denne saken kan drastisk heve terskelen for å kunne annullere en students eksamen og utvise vedkommende for grovt uaktsomt juks.

900 juksesaker på tre år

Bakgrunnen er en markert økning i antall juksesaker på institusjonene.

Mellbye fortalte under debattmøtet at han har vært borti om lag 50 saker fra hele landet bare de siste årene. Det er et relativt høyt tall, ifølge juristen som er blitt uoffisiell advokat for studentene i landet. Samtidig vil de færreste studenter oppsøke advokat i slike saker. De fleste tar smekken, og prøve å komme seg videre.

Det knytter seg spenning til om tidligere juksedømte studenter i lignende saker vil ta en omkamp om lagmannsrettens dom blir stående.

Antallet saker eksploderte etter at institusjonene tok i bruk effektive, digitale verktøy som kan gjenkjenne tekstlikhet – eller plagiat. UiB har samlet nøkkeltall for å sette dommens mulige konsekvenser i en prinsipiell sammenheng. Ved de ti største institusjonene i Norge er det tilsammen rundt 200 fuskesaker i året. I løpet av en tre års tid, var det hele 900 saker.

Hvert år går minst én sak for tingretten.

Studenter har rett til å få dekket advokatutgifter om de blir utestengt, og fram til og med en eventuell sak for tingretten. Advokatutgiftene for universitetet i 2013 beløpet seg til over én million kroner. Situasjonen fremtvang et forslag i lovendring, hvor klagenemnda fikk myndighet til å sette ned et urimelig timeregnskap og hvor forskriften ble spesifisert med at advokathjelpen kun gjelder til og med tingretten.

Skurkaktig hensikt

Det må foreligge «et element av regelbrudd som direkte kan knyttes til uredelig eller uhederlig atferd egnet til å oppnå en uberettiget fordel ved bedømmelsen av eksamen», skriver Gulating lagmannsrett i dommen.

Da blir det vanskelig å gi et vedtak om juks i tilfeller av grov uaktsomhet, mener Regjeringsadvokaten, som anker til Høyesterett på prinsipielt grunnlag. Anken knytter seg til hvordan lagmannsretten tolker «fusk». Er det adferden eller intensjonen som skal utløse et vedtak om fusk i høyere utdanning?

Usikkerheten omkring regelverket, både for studentene og for de forskjellige klagenemdene som skal behandle sakene, kan bli stor.

Mellbye innvender i sitt tilsvar til Regjeringsadvokaten, at forståelsen av begrepet «fusk» faller godt inn i både juridisk og etter alminnelig språkforståelse. Mellbye setter også spørsmåltegn ved om dommen vil ha stor betydning utover enkeltsaken. Jusstudentens handling var uansett ikke å forstå som grovt uaktsom.

UiB-ledelsen ville ha saken for Høyesterett

Det var UiB selv som bestemte å anke lagmannsrettens dom til Høyesterett, ifølge Oddrun Samdal, viserektor for utdanning.

UiB-ledelsen har så langt ikke samrådd seg med andre universiteter. Om dommen blir stående, blir praksis i framtidige juksesaker en hard nøtt å knekke for hele sektoren. Det vil ikke være mulig å konstatere grovt uaktsomt fusk.

Uansett hva som blir det endelig utfallet juridisk, vil det viktigste for universitetet og høyere utdanning være å fortsette arbeidet med å forebygge fusk gjennom opplæring i akademisk skikk og bruk og utvikling av en etisk bevissthet i studentene, mener Samdal.

Kan bli strengere eksamenskontroll

Blir lagmannsrettens tolkning av juks stående, kan man bli nødt til å innføre en strengere eksamenskontroll, frykter UiB. Kunnskapsdepartementet deler UiBs syn på det prinsipielle og problematiske ved Gulatings dom. KD legger også vekt på hvilke praktiske konsekvenser dommen kan få for kontrollen og gjennomføringen av skoleeksamener i framtiden:

«Hvis lagmannsrettens tolkning av fuskebegrepet står seg, så får vi en langt større bevisbyrde i slike saker. Da er ikke uaktsomhet fra studentens side nok, og det betyr at vi må se nærmere på hvordan vi gjennomfører eksamener. Det kan bli nødvendig med flere eksamensvakter, grundigere forhåndskontroll og vi må vurdere i hvilken grad bruk av hjelpemidler kan fortsette som i dag, har avdelingsdirektør Rolf Larsen i KD uttalt.