Tre av fire: nei til Adressas modell

Det framgår av en fersk undersøkelse InFact har gjennomført for Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Undersøkelsen er gjengitt i mandagens utgave av Klassekampen.

Stikk i strid

Tirsdag arrangerer Abelia en konferanse om såkalt stordata. I forkant av konferansen har de gjennomført en meningsmåling om folks holdninger. Den viser at 73 prosent ikke ønsker at norske mediehus samler inn og analyserer informasjon om brukerne sine på nett. Det er nettopp slik informasjon Adresseavisen ønsker å samle når de ifølge digitalredaktør Rolf Dyrnes Svendsen skal bedrive nybrottsarbeid av internasjonalt format. Journalistikken blir tilpasset brukernes behov og nytte på et helt annet nivå enn i dag.

Greit likevel?

Følgende spørsmål ble stilt InFact-undersøkelsen:

«Ønsker du at norske aviser og mediehus analyserer dine lesemønstre for at du skal få bedre brukeropplevelser og personalisert innhold?»

Bare 11 prosent av kvinnene og 15 prosent av mennene svarte ja.

Klassekampen har også intervjuet fungerende direktør i Datatilsynet, Ove Skåra.

- Skepsisen viser at mediehusene må være åpne, sier Skåra. Den samme undersøkelsen sier 70 prosent at de bruker Google og Facebook selv om de vet at begge samler inn informasjon om dem.

- Det kan tyde på at folk flest synes denne formen for overvåking likevel er grei, bare tilbudet er godt etablert og svarer til brukernes forventninger, sier Skåra.

Mye verdt

Både undersøkelsen og Skåras uttalelser er rimelig relevante i forhold til Universitetsavisas artikkel om Adressa og NTNUs planlagte nyhetsfight mot Facebook og Google. Derfor har vi spurt Skåra:

- Dyrnes Svendsen sier at Adresseavisen investerer hele sin troverdighet i prosjektet, og at de er avhengige av tillit. Hvor mye verdt er dette utsagnet?

- Jeg synes det er mye verdt. Det viser at avisa skjønner at det for eksempel ville være en skandale om informasjonen de samler inn havnet på avveie og ble misbrukt. Da ville katastrofen være der. Det er bra at avisa sier fra at de er klar over dette, og at de derfor vil legge stor vekt på å hegne om opplysningene, svarer Skåra.

Bukta og begge endene

Samtidig forteller han at folk ikke nødvendigvis har helt realistiske forestillinger om sitt eget personvern. Når de blir spurt, svarer 70 prosent at personvernet er viktigst for dem selv, deretter for myndighetene, og så for næringslivet. Denne ideelle holdningen kolliderer raskt med virkeligheten.

- Jeg kan bruke meg selv som eksempel. Av og til går jeg inn på DuckDuckGo eller en annen søkemotor som reklamerer med at de ikke oppsporer meg. Det som skjer da, er at jeg får opp litt mindre relevante opplysninger fordi de ikke vet noe om meg. Så ender det med at jeg går tilbake til Google. Det illustrerer godt at virksomhetene har enorm betydning for personvernet, sier Skåra.

Han mener svarene i undersøkelsen kan sammenlignes med holdningene folk gir uttrykk for når de blir spurt om miljøvern. I praksis setter de seg i bilen for å kjøre noen hundre meter til butikken.

70 dager

Datatilsynets direktør opplyser at Norge ligger langt framme på personvern i forhold til mange andre land. En av følgene er at Norge ble invitert til å levere innspill til felles, internasjonale regler for personvern som ble behandlet på en internasjonal konferanse i fjor høst.

- Noen vil nok oppfatte regelverket vårt som en klamp om foten. På sikt tror jeg heller det vil være et konkurransefortrinn at vi har bedre vern enn de fleste.

Skåra er den første til å se at de mange nye hjelpemidlene fører med seg fordeler. Eksempelvis har det blitt mye lettere å finne fram, og hvis busselskapet vet hvor du bor, kan de lettere fortelle deg hva som er mest fornuftige holdeplass for den bussen du skal ta.

For tilsynet ligger en av de største utfordringene i å gjøre brukervilkår mer tilgjengelige for publikum.

- Noen har regnet på hvor lang tid det ville ta hvis vi skulle lese alle betingelsene vi godtar hele tiden. Resultatet var 70 dager i året. Da sier det seg selv at godtar vi en masse som vi ikke kjenner innholdet i.

Vi har ikke peiling

- Hvor godt forstår vi hva som skjer med innsamlingen av stordata?

- Jeg vil påstå at folk flest ikke forstår det i det hele tatt. De aller fleste har ikke begreper om hvilken storindustri dette er. Folk tror at Amazon er en nettbokhandel. De aner ikke at selskapet er en gigantisk aktør i markedet for datakraft på analyse. Ressursene de og andre selskaper rår over, er enorme. Noen har sagt at hvis Alan Turing hadde levd i dag, ville han ha jobbet i Google. Det er ikke usannsynlig.

Når det er sagt, så er ting i ferd med å endre seg. Edward Snowdens avsløring av NSA har vært en vekker for mange.