Professorer kan miste store inntekter etter NTNU-fusjon

Et ukjent antall professorer og amanuensiser ved fusjonspartnerne har såkalte toerstillinger hos en av de andre fusjonspartnerne. Dette blir problematisk når NTNU og høyskolene blir stor-NTNU.

Mister de jobben?

- Hvem vet hva som skjer? Kanskje vi mister jobben, undrer sosiologiprofessor på NTNU og professor II på HiST, Aksel Tjora.

- Jeg har hørt om denne problemstillingen, men vi har ikke gått inn på det ennå. Vi må vurdere hva som er hensiktsmessig fremover. Dette er ikke blant tingene som haster mest, sier prosjektleder Trond Singsaas i arbeidsgruppa som jobber med fusjonen.

Den nystiftede arbeidsgruppa skal beskrive selve plattformen for fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik innen sommeren. Gruppa skal klargjøre den nye institusjonens samfunnsoppdrag, profil og ambisjonsnivå. Selv om sammenslåingen fortsatt mangler formell godkjenning fra Kunnskapsdepartementet, ønsker rektorene full fart i planleggingen.

Den forestående fusjonen fører store problemstillinger med seg. Blant annet må datasystemer samkjøres. Foreløpig er det ingen som har oversikt over alle problemstillinger som kommer til å dukke opp. Det er heller ingen som har oversikt over hvor mange som blir berørt av toerstillingsproblemet.

Ingen oversikt

- Ingen av våre professorer har for tiden toerstilling hos noen av fusjonspartnerne, sier personaldirektør Lasse Gallefoss ved høyskolen i Ålesund.

Det er heller ingen av høyskolens toere som har sitt primærvirke hos noen av fusjonspartnerne. Det samme gjelder for høyskolen i Gjøvik, ifølge personaldirektør Per Kåre Testad.

I følge HiST har 10 av totalt 30 professor II-er ved høyskolen i Sør-Trøndelag sitt primærvirke på NTNU. Det er ikke kjent hvor mange av høyskolens professorer som har toerstillinger på NTNU. Trolig er det svært få.

NTNU har ifølge sin personalavdeling 214 ansatte i professor II-stillinger, men det finnes ingen oversikt over hvor disse har sitt primærvirke. Det finnes heller ingen oversikt over hvor mange NTNU-ansatte som har toerstillinger andre steder.

Toerstillingene er vanligvis en tidsbestemt 20 prosents stilling som kan brukes for å øke kompetansen innen enkelte felt. Lønna varierer, men ligger gjerne rundt 150 000 kroner i året. Ofte er det snakk om rene undervisningsstillinger. Slik er det også for Tjora.

- Jeg har fire barn å forsørge

- Hvordan kan en professor ha tid til å ha en toerstilling?

- Jeg jobber mye på kveldene for å kunne ha 120 prosents stilling. Man dropper andre ting og følger for eksempel med på færre tv-serier enn de fleste jeg kjenner, sier Tjora.

- Hvorfor gjør du det?

- Jeg har fire barn å forsørge.

Sosiologiprofessoren legger til at han liker jobben sin, men at han vil ha betalt for å jobbe mer enn full stilling. Han oppfatter ordningen med toerstillinger som god, men mener den i prinsippet betyr at man har for få hoder i UH-sektoren til undervisning.

- Hva tror du skjer med toerstillingene når fusjonen trer i kraft?

- Jeg tror man lager en løsning der man får en slags ekstrabetaling for det arbeidet man utfører. Da slipper man å ansette flere. Et annet scenario kan være å fjerne hele ordningen, men da må undervisningen dekkes inn på annet vis, sier Tjora.

- Hva om de universitetsansatte får mindre forskningstid og mer undervisningstid for å dekke undervisningsbehovet?

- Da vil nok mange søke seg jobber andre steder. Min toerstilling gjør at jeg fortsatt har 50 prosent forskningstid, selv om jeg sammenlagt har en 70 prosents undervisningsstilling.