Fusjon og campusplan krever mye:

Brandtzæg ber om ekstra styremøter

Etter onsdagens styremøte skulle NTNUs styre egentlig ikke tre sammen igjen før 17. juni. Nå ser styreleder Richard Brandtzæg at fusjonsarbeidet og campusplaner krever minst ett ekstra møte.

Realistisk. - Den største av alle farer ved en fusjon er å undervurdere oppgavene som ligger foran, sier styreleder ved NTNU, Svein Richard Brandtzæg.
Publisert Sist oppdatert

- Den situasjonen vi står i nå, med en fusjonsprosess som pågår og en restart av arbeidet med campusplanen, gir behov for i allefall et ekstra møte. Jeg har allerede tatt dette opp med rektor. Vi skal diskutere det i onsdagens møte, sier NTNUs styreleder Svein Richard Brandtzæg til UA.

Halvert møteplan

Toppsjefen i Hydro tiltrådte som styreleder ved NTNU i januar i fjor. Han fikk da raskt resten av styret med seg på å kutte ned på antall styremøter. De siste fire årene har styret ved NTNU hatt ni møter i året. Tidligere var møtefrekvensen enda høyere. I 2006-2010 hadde styret fra 10 til 12 møter i året.

Brandtzæg fikk styret med på å plotte inn seks møter på årets plan.

- Da vi diskuterte å kutte ned på antall møter, var det selvsagt med en forståelse av at uforutsette ting kunne dukke opp og gjøre det nødvendig at styret trådte sammen. I januar i fjor hadde ingen ennå hørt om Saks-prosessen. Men Saks og campussaken er nettopp slike store saker som krever ekstra oppmerksomhet – også fra styret, sier Brandtzæg.

- Jeg føler meg trygg på at styremedlemmene er enige i det. Når møtet skal holdes, eller om det blir flere enn det ekstra møtet, skal vi diskutere.

Diskuterer presset på ansatte

- Hva tenker du som styreleder om den jobben og det presset som disse store og tunge prosessene pålegger organisasjonen?

- Dette er eksempler på tema som vil bli diskutert på styremøtet. Dette er helt klart viktige tema for ansatte. Derfor er det også viktig hvordan vi organiserer oss for å ivareta de ulike delene av organisasjonen. De ansatte er viktige i dette. Ikke bare fordi de skal være med på en fusjon, men svært mange må delta aktivt for at fusjonen skal bli vellykket.

Brandtzæg medgir at det er omfattende og tunge løp som gjennomføres. Han mener administrasjonen og rektor så langt har håndtert det hele svært bra, og nevner blant annet allmøtene som er holdt på de ulike lærestedene, på fakultetene, og i noen tilfeller avdelingsvis på NTNU.

Bra at ulike syn kommer fram

- Det er veldig viktig å ha kontakt med organisasjonen i denne fasen. Aktivitetsnivået er høyt, og det er positivt at ulike syn kommer fram nå. Alle interesser skal ivaretas best mulig, det styrker fusjonsprosessen, sier Brandtzæg.

NTNUs styreleder sier at både diskusjonene som kommer i disse møtene, og debatten som føres i UA, bidrar konstruktivt. Han understreker at satsingen som skjer nå er viktig, og bereder grunnen for større muligheter i framtiden.

- Jeg har veldig stor tiltro til organisasjonen. NTNU har svært dyktige folk. Om vi ikke hadde tiltro, ville ikke styret kunnet starte et så krevende løp. Ingen skal undervurdere et slikt arbeide, samtidig så har vi et svært bra team. Det er all grunn til å tro at dette håndteres på en veldig bra måte.

Bra at Saks og campusplan kommer samtidig

- Er det dårlig timing at arbeidet med campusplanen nå restartes igjen, midt i Saks-arbeidet?

 - Nei, det er ikke ubelelig. Om vi ser på fusjonen mellom HiST og NTNU, blir campus en veldig viktig del av dette. Jeg vil heller si at det ville vært uheldig om disse prosessene ikke ble kjørt samtidig.

Regjeringen tar sikte på at Stortinget skal ta stilling til strukturendringene i UH-sektoren før sommeren.

- Hvor tett på forløpet vil NTNUs styre være i tiden fram mot behandling?

Engasjementet i NTNUs styre er stort

- Engasjementet i styret er svært stort når det gjelder dette temaet. Samtlige styremedlemmer har brukt mye tid på det, og vi har høye ambisjoner på vegne av NTNU. Samtidig er vi klar over vår rolle – og hva som er administrasjonens ansvar. Vi skal ikke være operative, vi skal se til at forløpet fram mot fusjon ivaretas best mulig.

- UA og andre medier har den siste tiden skrevet om veldig mye som gikk galt da universitetet i Århus fusjonerte for noen år siden. Har dere hentet lærdom – eksempelvis derifra?

- Vi har sett på eksempler både fra inn- og utland. Styret har også medlemmer med ulike erfaringer når det gjelder fusjoner. Vi vet at det er krevende prosesser. Og den største av alle farer, er å undervurdere oppgavene som ligger foran en. Så langt mener jeg styret har et realistisk forhold til dette.

Setter ned 10-15 arbeidsgrupper

Aktiviteten i fusjonsprosjektet ruller raskt. UA har tidligere skrevet om de store utfordringene som nå legges på de administrativt ansatte, når blant annet it-systemer og læringsplattformer fra fire institusjoner skal samkjøres. Når den nye prosjektgruppa som skal lose organisasjonen gjennom fusjonsløpet møtes torsdag 12.mars, vil de første arbeidsgruppene bli foreslått.

I første omgang er det snakk om å sette ned 10-15 ulike arbeidsgrupper. En av dem vil få i oppdrag å sørge for sikker drift fra første dag i nye NTNU. Denne gruppa skal passe på at viktige datasystemer og andre tjenester er på plass fra det tidspunktet hvor fusjonen trer i kraft. Det tidspunktet er satt til 1.1. 2016. De første studentene kan bli tatt opp høsten 2016.

Campusplanene ruller samtidig

Rett før helgen skrev UA at arbeidet med campusløsning også er sparket i gang igjen. Også dette er en sak på onsdagens styremøte. Rektor vil orientere om det videre arbeidet med utvikling av campus. I orienteringen heter det at NTNU viderefører arbeidet i form av en rekke delprosjekt og aktiviteter i 2015.

"Hensikten med dette arbeidet er å motivere til et felles engasjement for campusutvikling ved NTNU, å konkretisere og vise muligheter knyttet til campusutvikling og å vurdere ulike utviklings- og utbyggingsmodeller", heter det.

Mange nye delprosjekt blir satt i gang i vår, og skal ha det rektor kaller "hovedleveranser" i løpet av våren sommeren.