Støtter skjerpede kvalitetskrav

Stortingsmeldingen "Konsentrasjon for kvalitet" ble lagt frem onsdag morgen. Der ble det klart at regjeringen skjerper kravene for høgskoler som vil rykke opp til universiteter.

- Jeg er nysgjerrig på hva det betyr, sier Bovim.

Han mener dette peker i retning av at kravene kan bli så tøffe at de nye som har fått opprykk med dagens regler kan risikere å miste statusen ved neste korsveg.

LES OGSÅ: Kunnskapsministeren: - Vi ville aldri fått NTNUs fusjon med tvang

LES OGSÅ: - UH-sektoren sendes baklengs inn i framtida

LES OGSÅ: Tøffere krav skal gi bedre kvalitet

Gjenåpner for opprykk

På presentasjonen av stortingsmeldingen sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at regjeringen gjenåpner muligheten for opprykk. Samtidig skjerpes kravene kraftig:

Høgskolene som vil bli universiteter må dokumentere at de har minst 15 studenter per doktorgradsprogram over tid. De må også dokumentere at minst to av doktorgradsprogrammene uteksaminerer i gjennomsnitt fem kandidater per år over en treårsperiode. Dagens vilkår om at en høyskole som vil rykke opp må kunne tilby doktorgradsutdanning i fire fag alene for å bli universitet eller vitenskapelig høyskole videreføres. Det nye er at doktorgradsutdanningene må dekke faglige hovedområder.

Bovim støtter de skjerpede kvalitetskravene.

- Det er viktig med høye ambisjoner for institusjoner som skal bære universitetsnavn. Å ha et opprykksystem som ikke kan gi nedrykk er ikke spesielt fornuftig og heller ikke logisk, mener han.

- Det er på sin plass at kvalitetskravene er strenge og det er viktig at denne nye realiteten blir synlig for fagmiljø, for masterstudenter og doktorgradskandidater, poengterer Bovim.

Overfor Khrono bekrefter Øystein Lund i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) at universiteter kan miste sin status:

- Det ligger jo allerede i dagens forskrift at hvis en institusjon ikke tilfredsstiller kravene, kan de ble degradert, sier han.

Lund poengterer at alle institusjoner vil få god tid til å tilpasse seg de nye kriteriene.

Anbefaler tilsatt rektor

Den endelige fasiten kommer fredag denne uken, da legges Stortingsmeldingen frem for Kongen i statsråd. I dag ble hovedpunktene presentert, og Gunnar Bovim og de tre andre rektorene i stor-NTNU sendte ut en felles pressemelding. Hovedbudskapet er at de tar utfordringen, og lover kunnskapsministeren to nye universitetsbyer i Norge om ti måneder.

I tillegg til de skjerpede kravene, merker Bovim seg at Røe Isaksen har kommet ut av tenkeboksen når det gjelder ledelsesmodell. Dette har vært et langvarig stridstema. Under presentasjonen varslet ministeren at modellen med ekstern styreleder og tilsatt rektor er den beste for sektoren.

- Jeg mener han legger seg på en riktig hovedregel her, og mener det er fornuftig for vår sektor at han gjør det slik, sier Bovim.

Tyst om finansiering

Finansiering ble det ikke sagt noe om, hverken på lang sikt eller når det gjelder fusjonskostnader. Bovim sier at om regjeringen, med noen justeringer, følger rådene fra finansieringsutvalget, får sektoren en god modell med forutsigbar og skikkelig basisfinansiering.

- Hva med fusjonskostnadene?

- I sin natur er dette forbigående utgifter. På lang sikt blir det ikke dyrere å drive et fusjonert NTNU, enn det vi har nå. Men det vil koste en del i overgangen å få systemene på plass. Jeg har tillit til at vi får gode tilskudd til det, selv om det ikke er sikkert vi får full dekning til alt vi ønsker oss. Det kan også være litt vanskelig å skille nå, hva som er fusjonskostnader og hva som er forbedringskostnader som vi ellers ville måtte tatt på egen kjøl.

- Det er satt av 75 millioner kroner til fusjonsarbeidet på årets budsjett?

- Det er ikke nok. Men ministeren har vært tydelig på at det også settes av minst 75 millioner kroner neste år. Men for meg er ikke utgangspunktet at vi er en underfinansiert sektor. Slik jeg ser det er vi først og fremst underambisiøse. Det er for meg en større bekymring enn finansiering.

NTNU får økt konkurranse

Bovim merket seg også at dagens presentasjon inneholdt et skriftlig punkt som ministeren ikke kommenterte, nemlig at fra neste år må man minst ha karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærer- og lektorutdanningene.

- Det er en betydelig skjerping, og for oss ved NTNU betyr det at konkurransen om de flinkeste studentene øker, sier Bovim.

NTNU har fram til nå vært i den spesielle situasjonen at de har fått lov til selv å sette karakterkrav på sine sivilingeniørstudier. Det betyr at universitetet er blitt favorisert ved å kunne trekke til seg de beste studentene.

Bovim avviser at han er urolig. Han sier det er fornuftig samfunnsmessig at lærerutdanningene trekker til seg studenter med høy kompetanse.

- Det vil endre noe på vår konkurransesituasjon, vi har hatt privilegier som vi mister, men jeg kan ikke sitte her og si at det er hverken grusomt eller forferdelig. Det er viktig å få de mest skolerte inn på de viktigste utdanningene, men man kan jo stille seg spørrende til om man trenger 4 i matematikk for å bli en god historielærer.