Dyrker de små grå

- Mulig plassmangel er i grunnen det eneste som bekymrer oss. Hvis vi fortsetter å vokse, så sprenger vi disse praktfulle lokalene. Spørsmålet er hva vi gjør da. Dette huset betyr mye for oss, det er på en måte oss.

Felles lunsj og foredrag

Einar Broch understreker poenget med en armbevegelse som favner det staselige stuerommet på Gløshaugen Østre. Han har ledet GAK siste to årene. Nå står han i spissen for kombinert årsmøte og 30-årsfeiring, og han har sagt seg villig til gjenvalg. 

En endring av vedtektene står på dagsordenen. De må forenkles og tilpasses dagens praksis. Broch forklarer at dagens vedtekter er basert på at GAK formelt har medlemmer, men i praksis har de ikke det. Hver torsdag formiddag står nemlig dørene til det lille huset øst for Hovedbygningen åpen for alle interesserte. Da er det felles lunsj og foredrag.

Årsberetningen for 2014 forteller at driftstilskuddet fra NTNU på 10 000 kroner akkurat dekker «utgiftene til kaffe, te og noen tørre kaker, samt en liten påskjønnelse til foredragsholderen».

Ønsker flere unge og flere damer

- Pensjonistene dominerer, men vi skulle gjerne hatt med flere aktive unge og flere damer, sier Broch.

Han henvender seg til forsamlingen og ber alle som er under 70 år rekke opp hånden. Ingen hender rekkes i været, men en tilhører sier:

- Hæ?

- Hva med å prøve de som er under 75, foreslår en annen.

Det humres litt rundt om fra stoler og dypet av sofaer, og åtte hender strekkes opp. 

- Vi er jo egentlig en forening med eldre, tunghørte professorer, lyder det fra et av bordene.

Som navnet forklarer, startet GAK på Gløshaugen. Formålet er å fremme den tverrfaglige kontakten mellom aktive og pensjonerte akademikere ved NTNU. 

- Særlig de senere årene har vi vært ivrige for å få med alle deler av universitetet, for å fremme kunnskapen om bredden. Vi ønsker at folk fra alle miljøer kommer, så vi kan lære av og om hverandre, sier Broch.

Ølbrygging, myntfunn og klimaendringer

Hein Johnson er en av dem som møter regelmessig.

- Dette er fint fordi det både er faglig og sosialt. Temaene på foredragene er også veldig varierte, sier han.

Årsberetningen bekrefter mangfoldet. Bare i år har de hørt om brygging av Stjørdalsøl, rypeforskning, myntfunn i norske kirker, klimaendringer i nord, forskning på norske betongkaier og Nazi-Tysklands byggeaktivitet i Norge. Blant annet.

- Jeg er en av de faste her, sier Dagfinn Skjerden, som også trekker fram det fine med tverrfagligheten de får med seg gjennom foredragene.

- Men jeg er medlem av Rotary også, og de holder møter samme dag og på samme tid. Så jeg velger ut fra hvem som har det mest interessante temaet, men det blir sånn omtrent til at jeg kommer hit annenhver gang, sier han.

I høst var det mellom 16 og 37 personer som kom på hvert møte. Interessen er økende.

- Det har hendt at det er så fullt at folk sitter på gulvet, forteller Einar Broch.

- Alf Brubakks foredrag om aldring i vår trakk veldig mye folk, sier Hein Johnson.

- Og Peter Berg med historien om Enigma-maskinen, supplerer Hanna Mustaparta, som også sitter i GAKs styre.

Lett å få folk til foredrag

- Vi favner allsidig og bredt. Vi har stort sett invitert foredragsholdere internt fra NTNU. Vi har både hatt teknologer, lingvister, medisinere og humanister med. Det er et veldig fint forum, det betyr mye at det også er faglig interessant, sier Mustaparta.

Nærmere 300 foredrag har de hatt, de siste 15 årene.

- I løpet av mine to år som leder, kan jeg ikke huske at noen har sagt nei, forteller Einar Broch, som ble gjenvalgt som leder på årsmøtet.

- Jeg tror det etter hvert er blitt kjent at dem som kommer hit, snakker til en svært interessert forsamling. De får alltid masse spørsmål, og det er jo de fleste godt fornøyd med.

Bekymret for trangboddheten

Spørsmålet om at det til tider kan bli trangt om saligheten i Gløshaugen Østre, blir også reist under "eventuelt" på torsdagens årsmøte.

- Disse hyggelige lokalene er ikke blitt større, men det har den aldrende befolkningen blitt. Om vi vil ha med flere unge, og i tillegg noen flere damer, så har vi en utfordring, sier professor emeritus Bjørn Røe.

- Det er blitt en symbiose mellom GAK og disse lokalene, fremholder han. 

- Ja. I dag er vi over 30. Vi har vært rundt 40, men da fikk vi den siste inn med skohorn, kommer det fra ett av bordene.

Det blir tenkt litt høyt, og mulige alternativer luftes. Både Lerkendal og Kalvskinnet kommer opp. Det er enighet om at noen av lokalene som blir nevnt, helt klart ligger lenger unna enn ønskelig.

- Ja. Det bør helst være i tøffelavstand, blir det fastslått.