Beholder NTNU-navnet - utvider hovedprofilen

NTNU skal være et nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning, og det blir sømløse overganger fra bachelor til master- og doktorgradsstudier. Dette kommer fram i forslaget til felles fusjonsplattform som nå går ut på høring.

Spiss - og bredde. Nye NTNU skal bli bedre i alle retninger. Her er fusjonspartnerne på allmøte for ansatte og studenter ved HiST tidligere i vår.
Publisert
Plattformgruppa. Fra venstre lede Einar Hjorthol, Kari Melby, Knut Ole Lysø, Gro Iren Kvanli Dæhlin, Stig A. Slørdahl, Arnulf Omdal, Yngve M. Hereide og Webjørn Rekdalsbakken.

- Nå er det opp til oss ansatte i de fire organisasjonene å gjøre fusjonen til en suksess. Potensialet er stort. Jeg vil oppfordre folk til å være positivt nysgjerrige, sier Einar Hjorthol, leder for gruppen som har laget høringsnotatet. Hjorthol er dekan ved avdeling for teknologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Første gang man sier hvorfor

Dette er første gang at selve hensikten med fusjon nedfelles av de fire partnerne i fellesskap. I notatet heter det at fusjonen er basert på de fires fortrinn, og at de slår seg sammen fordi de vil heve kvaliteten i hele bredden av virksomheten. Det heter også at man sammen kan være en enda bedre partner for utvikling av næringsliv og samfunn i hele landet, enn man klarer hver for seg.

Videre: Fusjon vil gi et mer enhetlig studietilbud, med mulighet for høyere kvalitet og større samfunnsrelevans. Mulighetene i konkurransen om forskningsmidler blir større, og man får bedre forutsetninger for å utvikle en nasjonal rolle innen teknologisk og naturvitenskapelig forskning og utdanning.

Utvikler Gjøvik og Ålesund

Det har vært noe uro for framtiden ved de to minste enhetene i det framtidige flercampus-universitetet. I høringsnotatet beroliges det med at fusjonen øker mulighetene til å få gjennomført en helhetlig campusutvikling, og at den styrker studiebyene Trondheim, Ålesund og Gjøvik. Nye NTNU skal sette tydelige spor i de tre byene. Flercampusuniversitetet skal ha en tydelig politikk for å utvikle aktivitet i Gjøvik og Ålesund i samspill med tilsatte, studenter, nærings- og samfunnsliv, heter det.

I går sa KUF-komiteens Marianne Aasen (Ap) til UA at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved satelittmodellen til nye NTNU.

- Alle andre fusjoner er geografisk og faglig begrunnet, men her bryter man med dette prinsippet. Det får følger for de andre institusjonene i nærheten. Det er da heller ikke slik at høgskolene bare har tekniske fag som passer til NTNU. Dette er ikke utredet, heller ikke lokale konsekvenser for de mindre høgskolene og deres oppdrag i sin region, sa Aasen.

"Positivt ladet notat"

Plattform-forslaget sendes ut på høring til alle fakulteter og avdelinger ved de fire fusjonspartnerne. Også de syv arbeidsgruppene for faglig organisering, der 350 ansatte er med, skal drøfte det på en workshop i midten av juni.

-Vi ønsker alle mulige innspill, via alle tilgjengelige kanaler. Startskuddet har gått for en bredest mulig debatt, sier Jan Erik Kaarø, nestleder i NTNUs kommunikasjonsavdeling.

Høringsfristen er 26. juni, målet er at gruppa skal levere fra seg en ferdig plattform til styringsgruppa for fusjonen rett over sommeren. På spørsmål om hva de forventer reaksjoner på, svarer Einar Hjorthol:

- Det er et positivt ladet notat som peker på muligheter og potensiale. Det ligger i føringene at målet er å styrke samfunnsoppdraget, og det er vel i de i de flestes interesse å få et styrket universitet ut av denne fusjonsprosessen.

Hårete internasjonale mål

Under punktet om NTNUs egenart slår arbeidsgruppa fast at universitetet skal ligge i front av kunnskapsutviklingen på utvalgte områder internasjonalt ved å fostre verdensledende fagmiljø. Internasjonalisering skal inn i alle ledd, og langsiktig samarbeid med fremragende internasjonale fagmiljø skal etableres. Mobiliteten skal øke fra studentnivå og oppover, og alle stipendiater skal være del av et internasjonalt forskningsmiljø.

Nye NTNU skal trekke til seg de beste hodene, her i landet og fra utlandet.

På området økonomi og teknologiledelse slår plattformgruppa fast at NTNU samlet sett har en unik profil, som skal utvikles videre til å bli nasjonalt ledende. Man skal også jobbe for å bli en internasjonalt akkreditert handelshøyskole. Innen lærerutdanning skal universitetet «spille en nasjonal rolle som standardsetter for lærer- og lektorutdanning».

Bredden må gjøres synlig

Den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen skal være der. Samtidig skal man ha en stor faglig bredde innen humaniora, samfunnsvitenskap, medisin, helsevitenskap, utdanningsvitenskap, arktitektur og kunstnerisk virksomhet. Dette betyr at man utvider hovedprofilen til å gjelde profesjonsutdanning.

- Vi får et universitet hvor tre høgskoler og NTNU fusjonerer, hvor høgskolene har med seg mye knyttet til profesjonsutdanningene. Det er naturlig at dette synliggjøres i en plattform, sier Hjorthol.

Han fremholder at dette også er knyttet til bredden man nå får i utdanningene på bachelornivå.

- Vi får sømløse overganger, slik at studentene lettere kan bevege seg fra bachelornivå på en campus, til en master på en annen.

Bredere kontakt med praksis

- Høgskolene bidrar også til at nye NTNU får bredere kontakt mot arbeidslivet, og praksisfeltet enn før. Bare ved HiST utgjør studenter ute i praksis 700 årsverk. Det er også praksisintense utdanninger i Gjøvik og Ålesund, sier plattformgruppas leder.

Plattformgruppen har jobbet med utkastet til fusjonsplattform siden midten av mars. Hjorthol medgir det har vært et intenst arbeid, utført i løpet av relativt kort tid.

- Det har ikke vært mange hvileskjær. Men det har vært en ressurssterk gruppe. Jeg er veldig fornøyd med prosessen. Alle har hatt fokus på hva som kan bringe oss videre, sier han.

Nå skal Hjorthol og andre av gruppens medlemmer ut på turné på institusjonene for å fortelle om arbeidet og hvordan de har tenkt.

- Vi har veldig mye å lære både om og av hverandre. Det er mye å hente ved å forstå hvilke roller vi spiller, kjenne til hverandres aktiviteter og vite hvordan vi jobber. Jo mere man vet om disse tingene, jo tryggere blir man, sier HiST-dekanen.