UA har satt seg ned med NTNUs rektor for et avrundingsintervju ved et usedvanlig innholdsrikt studieårs slutt. Vi starter med en liten historie, som vi ønsker toppsjefens refleksjon over.
- En professor på Dragvoll er på vei til en fagkonferanse et sted i Europa. Hun mangler minnepinne. Tenker, denne gangen orker hun ikke kjøpe ny av egne penger, det er så mye annet, av fagbøker og mer til hun kjøper av egen lommebok. Hun går til instituttkontoret og ber om én. Får beskjed om at det går ikke, man må skrive rekvisisjon, deretter søke, det er begrenset med midler, og det tar tid. Hun får etter hvert beskjed om at det fins noen få tilgjengelige minnepinner – til utlån. Altså: Mens noen NTNU-forskere formelig vasser i eksellens-penger, må andre krangle for å få låne en USB-pinne. Hva tenker du om det?
- Det er en jobb for NTNU som institusjon å legge forholdene godt til rette for at professorer kan gjøre en god jobb. Infrastruktur av typen USB-pinner og laptoper inngår som en del av den personlige utrustningen.
- Men ligger det ikke under her en veldig ulik ressursfordeling for NTNU-forskere?
- Jo, det ligger åpenbart en ulik endeopplevelse, om jeg kan ordlegge meg slik. I mange miljø vil slikt være lett å løse. Men jeg tenker at ressursfordeling på detaljnivå må ligge så lokalt som mulig. Her vil det bli gjort avveininger, og de skal ikke jeg detaljstyre. Så handler dette også om ulike miljøers ulike evner til å dra inn ekstern finansiering, for NTNU-bevilgningen er en basisbevilgning, og i mange miljø lener man seg tungt på penger utenfra.
- Evnen til å dra inn eksterne midler er ujevnt fordelt. Utgjør ikke kampen om minnepinnen en nødvendig, medfølgende bakside av den sterke satsingen på ”det eksellente”?
- Generelt har fagmiljøene ved NTNU en god grunnbevilgning. Men ja – det vil være ulike opplevelser i praksis, og det er en risiko ved å foreta prioriteringer.
Går det for fort?
- Det er drøye to år siden du tok over. Siden det har vi hatt kraftig akselerering i campussamlingen, det har vært økt satsing på diverse miljøer og forskere under overskriften eksellens, og i fjor kom fusjonsplanene til Torbjørn Røe Isaksen, som du fluksens tok tak i. Går det for fort?
- NTNU utvikler seg fort i en verden som også endrer seg raskt. Vi har fått på plass tematiske satsingsområder, som berører betydelige faglige endringer – Ocean’s Week som nylig ble arrangert, ville vi ikke hatt for et år siden. Så er der også fattet noen strategiske vedtak som gjør at vi som institusjon endrer oss. Så er det er vel ingen som mener at campusutviklingen har gått for fort i Trondheim! Det har heller vært det motsatte. Den har surret og gått siden 1996. Vi har heller ikke fått noe endelig, nasjonalt vedtak i saken. Men det vi har oppnådd, er en forståelse hos sentrale myndigheter for at vi har et campusutviklingsbehov, noe som har gitt utslag i en første bevilgning. Det er forholdsvis nytt.
- Ad restrukturering i UH-sektoren: Det var det ikke du som dro i gang – men du kunne valgt å respondere som din rektor-kollega Dag Rune Olsen i Bergen gjorde: med et skuldertrekk. Men du gjorde det motsatte, du ga gass?
- Ja. Virkeligheten i Bergen er en annen enn her. Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen har langt mindre overlappende fagområder enn hva tilfellet er for NTNU og HiST. Høgskolen i Sør-Trøndelag har tunge teknologiutdanninger blant annet. Så merker jeg meg at siste fusjonsord ikke er sagt i Bergen. Diskusjonen pågår.
- Likevel: Har du forståelse for at mange ved NTNU kan kjenne at det går vel fort i svingene?
- Det har jeg stor forståelse for. Det ene er eksellent-sporet som du peker på, og som jeg tror vil være med på å løfte oss. Det er lov å utmerke seg, og å ha særlige ambisjoner, der merker jeg mye entusiasme. Vi har også løftet undervisningen, vi har fått etablert program for innovativ utdanning. Vi legger stor vekt på at å være god underviser skal veie tungt ved lønnsopprykk. Jeg står ved at vi spisser oss, og at vi har høye ambisjoner. Jeg er i det hele tatt godt fornøyd med satsingen på kvalitet og fremragende forskning, som startet lenge før min tid. Samtidig er det slik at hver enkelt professor har forskningsressurser bakt inn i sin stilling. Man har i utgangspunktet halvparten av tida satt av til forskning. Dette er ganske unikt i Europa. Her er Norge privilegert.
Universitetene behøver frihet
- Er det grunn til å frykte at disse privilegiene går ut på dato?
- Det er jeg usikker på. Det viktigste vi som universitet kan gjøre er å forvalte disse ressursene godt. Men jeg opplever at det er stor forståelse for at universitetene behøver frihet.
- Med referanse til Terry Eagletons kronikk, og kommentarer her i UA: Mange frykter at Norden, som en siste bastion for akademisk frihet, snart ryker?
- Vår forvaltning av den akademiske frihet skal være offensiv. Vi skal delta enda mer i samfunnsdebatten. Vi skal ta vår samfunnskritiske rolle på stort alvor. Det er da vi framstår som frittenkende institusjoner på en god måte. Det skjer, gjennom mye av vår faglige virksomhet. Sterke disiplinfag som står på egne bein, og har stolte tradisjoner, er en bærebjelke for NTNUs faglige virke. Det gjelder ikke minst at ulike disipliner går sammen om å løse komplekse samfunnsproblem. Her er NTNU Norges spenstigste arena. Forskere fra humanistiske fag, eller språk- og samfunnsvitenskapelige fag, jobber sammen med energiforskere med teknologisk bakgrunn: Slik tverrfaglig tilnærming er ypperlig til å bidra når det gjelder klimaproblemene, migrasjonsfeltet, og mer til. Det samme kan man si om helseutfordringene, som ikke løses av medisinere alene. Også her må humaniora, samfunnsvitere og teknologer inn.
- Hva med kritikken som har kommet mot universitetsledere, deriblant deg, om at dere anvender en retorikk som er forlikelig med New public management – at dere ser på universitetene som produksjonsbedrifter, av kunnskap og studenter, heller enn som forvaltere av visdom og innsikt?
- Det er ikke enten-eller. Universitetet som arnested for den frie tanke møter samfunnet som skal støtte opp om virksomheten. Vi behøver kloke og frittenkende mennesker ved universitetene som tenker på mer enn å produsere: Mennesker som prøver ut originale tanker, som viser seg å være feil. Dette bør være en høyt skattet aktivitet ved et universitet. Samtidig trenger universitetet støtte i befolkningen ved at man ser hvordan det bidrar i samfunnsbyggingen. Ønsket om samfunnsnytte blir noen ganger tabloidisert, og det er ikke veldig nyttig.
Må vi gjøre noe med fakultetene?
- Fakultetsstrukturen skal utredes. Hvorfor skal vi gjøre noe med den?
- Nå er det slik at vi er på vei inn i en fusjon, og alle miljøer skal inn i en felles struktur. Dermed har vi mulighet til å se nærmere på hvordan strukturen er, og om vi organiserer oss på optimalt vis. Det er ikke sånn at vi først besluttet at vi må ha en ny struktur – finn på hvilken. Om vi skal endre strukturen, har det noen omkostninger. Vi må vurdere disse omkostningene opp mot hva vi måtte tjene på endring. Jeg tror vi ville ha kommet til å angre siden på at vi ikke benyttet denne anledningen til å ta et skritt til side og se på hvordan vi har valgt å organisere oss.
- Varianten med Schools har vært nevnt som én mulig modell?
- Det fins ytterpunkter, fra å fortsette som i dag, med ett universitet og tre høgskoler, og kun med et felles styre på toppen, til at alt løses opp og puttes i den samme gryta, som man så rører rundt i. Ingen av disse ekstremvariantene er aktuelle. School-begrepet inneholder mye ulikt, og før vi sier noe om det er aktuelt eller ikke, må vi definere innholdet.
- Én av variantene er den hvor man kun har en undervisningsmessig tilknytning og hvor all forskningsvirksomhet er løftet ut i utenforliggende instanser. Er den aktuell for NTNU?
- Jeg skal ikke forskuttere noe som helst, ei heller begrense utredende gruppes mandat. Jeg helt åpen for å høre ulike forslag, jeg vil bare gjenta at det er omkostninger involvert. Disse må veies opp mot hva vi tjener på endring. Så er det et spørsmål hva vi gjør med satellittene i Gjøvik og Ålesund. De skal ha egne identiteter, samtidig som den faglige begrunnelsen for fusjon jo er at de respektive miljøene organiseres tett på hverandre. For eksempel ønsker Marinteknisk hos oss og tilsvarende miljø i Ålesund en tett faglig tilknytning, og det er ikke unaturlig at det reflekteres i hvordan vi organiserer oss.
Rektor som politisk strateg
- Du er ansatt rektor, i motsetning til dine kolleger i Bergen og Oslo. Om man ikke visste bedre kunne man tro at det forholdt seg motsatt, på det viset at din politiske side er framtredende. Ser du på deg selv som en politisk strateg?
- Jeg beveger meg i feltet mellom fag og politikk. Det er felt jeg har opptrådt i før. Der er det spennende å være. Det er langt på vei en oversetterrolle mellom to deler av samfunnslivet (politikken og UH-sektoren) som tradisjonelt sett ikke kjenner hverandre så godt. Jeg opplever at jeg har en viss kompetanse på området. Jeg oppfatter at det er en viktig del av jobben min å bringe faglige behov og synspunkter ut i samfunnet. Samtidig er det viktig for meg å ha en temperaturføler der ute for å fange opp signaler som jeg kan bringe inn i universitetet.
- Jeg tror det var Göran Persson som en gang sa at man godt kan være statsråd uten verken å være glad i makt eller visjoner, mens en statsminister behøver begge deler. Det samme kan man si om en universitetsrektor?
- Jeg er en del av en universitetsledelse, og vi må være opptatt av å foreta tydelige prioriteringer, noe som kan oversettes til makt. Jeg er genuint opptatt av å lytte, samtidig som jeg tar inn over meg, med referanse til prosessen vi er midt oppe i, at det ikke er stor folkelig støtte for fusjon. Når det gjelder det visjonære: Noe av grunnen til at jeg ønsket meg til NTNU, var universitetets visjon ”Kunnskap for en bedre verden”. Vi skal gjøre en forskjell. Her er jeg særlig imponert over studentene, for eksempel Isfit som har satt korrupsjon på dagsordenen, og studentinitiativet om effektiv altruisme. Det er viktig for meg å være ved et universitet som holder seg med en visjon.
Jeg er fortsatt stolt
- Du skal ut på en instituttrunde nummer to til høsten, for blant annet å bygge tillit. Dette tilsvarer to arbeidsuker. Har du tid til dette?
- Jeg har titt og ofte gledet meg over episoder fra min første instituttrunde, det var en meget god ballast for en rektor. Nå har vi en kontroversiell sak vi skal gjennomføre. Jeg synes noe av det beste jeg kan gjøre er å søke, og få, nye, gode råd fra de ansatte. Det er viktig å høre hva grunnfjellet mener.
- Er det noe mer du vil trekke fram?
- Det er mye! Jeg vil særlig framsnakke Eksperter i Team. Her møtes teknologer, samfunnsvitere, medisinere, humanister. Det er en særlig god illustrasjon på at NTNU beveger samfunnet. Det samme gjelder det nye initiativet med universitetsskoler.
- Noe mer?
- Så vil jeg nevne SFI-ene, der skjer det mye, og kontoret vi åpner i Brussel til høsten. Og så er jeg fortsatt stolt over Nobelprisen. Det gjør meg trygg på at elitistisk satsing er bra for alle.
