Veien mot fusjoner er full av fallgruver

Fusjonene legger voldsomme utfordringer på UH-sektoren, og sjefen for kvaliteten i høyere utdanning advarer mot mange fallgruver. En av dem er økt byråkrati.

Kvalitetssjefen. Terje Mørland er direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, Nokut.
Publisert Sist oppdatert

- Vår største bekymring er at institusjonene mister fokus på studieprogramnivået. Det er der kvalitet i utdanningen skapes, sier Terje Mørland, direktør i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

UA treffer ham et knapt døgn etter at Stortinget behandlet meldingen «Konsentrasjon for kvalitet, strukturreform i universitets- og høgskolesektoren». Den første bølgen av fusjoner, der 14 av dagens 33 institusjoner kan bli slått sammen til 5, omfatter rundt 100 000 studenter.

Det er vilkårene for disse, kvalitetssjef Mørland er opptatt av. Nokut er Kunnskapsdepartementets egen, uavhengige vaktbikkje. Fra sitt utsiktspunkt i Drammensveien 288 ser sjefen krevende tider forut.

Ingen automatikk

- Først og fremst er det universiteter og høgskoler som skal gjøre jobben. Men dette er krevende – og spennende - tider for alle som jobber med kvalitet i forskning og utdanning, sier han.

Høyere kvalitet er regjeringens mål med strukturreformen, men Mørland poengterer at det ikke er noen automatikk i at fusjoner gir høyere kvalitet.

Byråkrati og streng fagvurdering

- Vi må se på dette som en langsiktig investering. Mye må gjøres riktig. Det er mange fallgruver å snuble ned i på veien, sier han, og lister opp:

Økt administrasjon. Aktørene må unngå å skape nye administrative nivå. Det er en velkjent dynamikk, også dokumentert gjennom forskning, at slike prosesser fort fører til økt byråkrati.

Kobling av fagmiljø. De som jobber på samme felt, men på ulike campus, må kobles og integreres. Det er mye vanskeligere i praksis enn på papiret.

Gjennomgang av studieporteføljer. Så raskt som mulig må disse sees i sammenheng, og man må slå sammen eller legge ned de som ikke fungerer godt nok.

- Men vår største bekymring er knyttet til at institusjonene nå skal miste fokus på studieprogram-nivået, sier Mørland.

Utdanning tapte etter kvalitetsreformen

Han peker på at en tydelig erfaring etter kvalitetsreformen fra 2003, var at man fikk økt satsingen på forskning, mens utdanningskvaliteten på langt nær fikk den samme stimulansen. Forskningsrådet satte i gang Sentre for fremragende forskning og andre store programmer, og man fikk resultatbasert finansiering. Incentivene for å heve det faglige nivået på utdanning var forsvinnende små i sammenligning, og ble på langt nær så synlige.

- Vi må unngå at vi nå går i den samme fella. Det var neppe noe man gjorde helt bevisst, det bare ble slik, sier Mørland.

Også resten av Europa har hatt denne slagsiden der forskningskvalitet er mye mer stimulert og gir høyere status enn utdanning. I USA derimot, er det nesten like gjevt å være en god underviser som forsker.

Dette er også bakteppet for at Nokut nå dreier oppmerksomheten sterkere mot studentene, hvordan studenter lærer og veien de går fra de blir tatt opp til de går ut som ferdige kandidater.

Nylig presenterte Nokut dette som den nye grunnsteinen i sitt tilsynsarbeid.

Mer kred til den gode underviser

Mørland sier at det nå er uhyre viktig med en mer balansert tilnærming. Forskning av god kvalitet skal ligge i bunnen, det må jobbes mye mer systematisk med å heve utdanningskompetansen.

- Det har åpenbart vært mer meritterende å være en god forsker enn en god lærer. Den gode underviseren burde få langt mer anerkjennelse. Nå bør alle universiteter legge økt vekt på det som styrker forskernes evne til å være gode lærere, slår han fast.

- Hva betyr fusjonene for dette arbeidet?

- Fusjonene gir åpenbare muligheter. Universitetet i Tromsø er et godt eksempel på at koblingen med høgskoler har virket positivt på oppmerksomheten rundt det undervisningsfaglige.

Se forskning og utdanning under ett

Nokut-direktøren mener det er åpenbart at høgskolene har noe å vinne på det forskningsfaglige, samtidig som de har noe å tilføre universitetene på det undervisningsfaglige. Det handler ikke bare om å sende folk på kurs i fagdidaktikk.

Det skal ikke lenger handle om hva en professor ønsker å formidle, men hvordan studenter best lærer.

Det handler også om kulturer, om å ta det beste fra forskningskulturen inn i undervisningskulturen.

- Nye NTNU får nå et stort mulighetsrom til å skape noe som blir bedre for alle parter, sier han.

Fra nyttår går Nokut og Forskningsrådet sammen om felles evalueringer av forskning og utdanning. Mørland sier det er avgjørende at man nå får sett dette i sammenheng.

- Er du kjempegod på forskning, vil det være dårlig bruk av samfunnets ressurser om du er dårlig på utdanning. Og omvendt.

Krevende kvalitetsmål

Mørland peker på at om det er vanskelig nok å få gode nok indikatorer på forskningskvalitet, er det mye vanskeligere på utdanning. I dag er gjennomstrømming det ene enkle målet man har, men om man ikke også får tatt en avsjekk på kvaliteten i studieprogrammene spiller gjennomstrømming liten rolle, mener Nokut-sjefen.

Nylig gikk Riksrevisjonen ut med knallhard kritikk av Kvalitetsreformen, som ikke har hjulpet noe på dårlig gjennomstrømming og stort frafall.

Mørland gikk deretter ut og sa til Khrono at dette har Nokut påpekt i mange år. Han sier at kriteriet for et godt studieprogram er at det faglige nivået er høyt, samtidig som kandidatene går gjennom på normert tid og har gode resultater.

- En student som holder på i 10 år kan bli veldig flink, men vi må påse at institusjonene får kandidaten gjennom på normert tid uten å fire på kvaliteten, sier Mørland.

Best med kvalitet først

Regjeringen har fått mye kjeft for at Stortingsmeldingen om kvalitet i utdanningen kommer først om to år, og at den burde kommet før strukturreformen. Terje Mørland sier at i en ideell verden skulle kvalitetsmeldingen kommet først. Da ville sektoren fått klarere signaler om hva eieren KD ønsker av kvalitet, før de gikk inn i fusjoner.

 - Men verden er aldri ideell og politikk utformes ikke i en lukket boks. Dessuten, fusjonenene er langt fra over i løpet av to år. Så jeg er ikke veldig bekymret. Politikk er politikk. Fag er fag.