Alle fusjonsforsøk med 3 eller flere har havarert

– Alle fusjonsforsøk med tre eller flere partnere har havarert før gjennomføring. Bit dere merke i det, sa professor Bjørn Stensaker til ansatte og studenter fra fire fusjonspartnere på tirsdagens workshop.

Publisert Sist oppdatert
Professor Bjørn Stensaker fra Universitetet i Oslo har i mange år studert styring, ledelse og organisering av universiteter, og har nylig skrevet rapporten om organisering av flercampusuniversiteter på oppdrag fra NTNU.
Stensaker sa også at erfaringen fra fusjoner viser at det administrativt går ganske bra, selv om det er svært komplekse prosesser.
Kathrine Skretting var blant talerne. Til høyre i bildet er Gunnar Bovim.

Klokken 14 tirsdag samlet nærmere 300 ansatte og studenter fra NTNU og de tre høgskolene seg til fusjons-workshop på Gløshaugen. Deltakerne er med i de sju faglige arbeidsgruppene som er nedsatt i forbindelse med fusjonsarbeidet. Målet med samlingen er å få arbeidsgruppenes synspunkter på forslaget til faglig plattform.

Etter en innledning fra rektor Gunnar Bovim og organisasjonsdirektør Ida Munkeby, overtok professor Bjørn Stensaker fra Universitetet i Oslo podiet.

Se hele plenumsdelen i videovinduet over artikkelen.

100 fusjoner på 15 år

Han har i mange år studert styring, ledelse og organisering av universiteter, og har nylig skrevet rapporten om organisering av flercampusuniversiteter på oppdrag fra NTNU.

- Dere har en jobb å gjøre, men jeg tror det blir bra, sa Stensaker, som sa at konsolideringen som nå skjer i Norge er det samme som har skjedd i Europa, USA og Australia. Bare i Europa har det skjedd over 100 fusjoner de siste 15 årene.

Det handler om en overgang fra stor vekst i sektoren, til konsolidering gjennom fusjoner. Forskeren stilte spørsmål ved om det er like eller ulike barn som leker best i slike prosesser. Svaret er at det er utfordringer – uansett.

- Det vi ser er at man tjener en del der man har en lik akademisk profil, og en felles disiplintenkning. Men samtidig slipes knivene. Dette handler om arbeidsdeling og da kommer konfliktlinjene fort opp: Hvem skal spare, hvem skal satse, hvem taper, sa Stensaker.

Flere havarier

Han understreket også at antall partnere øker kompleksiteten. Eksempler fra Norge viser at alle fusjonsforsøk som har involvert tre eller flere partnere har havarert før de kom til gjennomføring.

- Det er ganske morsomt. Bit dere merke i dette, sa Stensaker, til høy latter fra salen.

Han sa også at ulik størrelse på enhetene er en fordel, fordi det lett kan oppstå ganske slitsomme maktkamper der man har noen lunde like store miljø på ulike læresteder. Når det gjelder geografisk avstand, spiller ikke dette så stor rolle. Eksempler fra Australia viser at det er de integrerte modellene som er mest levedyktige. Da fungerer det, selv om man opererer med langt større avstander enn den mellom Trondheim og Gjøvik.

Lettere for adminstrative

Stensaker sa også at erfaringen fra fusjoner viser at det administrativt går ganske bra, selv om det er svært komplekse prosesser.

- Utfordringene er store, men de teknisk-administrative vet hva de skal gjøre. Sånn sett har de det enklere enn de som skal drive med faglig integrering. På dette siste må man ha et langsiktig perspektiv. Tommelfingerregelen er minst ti år, så det er viktig å planlegge for framtida, sa Stensaker.

Han sa at noe av det viktige nye NTNU nå kan gjøre er å skape en sterk visjon.

- Det er en tydelig beskjed. Å utvikle identitet er kjempeviktig. Det høres høytsvevende ut, det er ekstremt vanskelig og ekstremt viktig, sa UiO-professoren.

Selv om en del fusjoner er drevet fram av ønske om effektivitet og økonomiske besparelser, er forskningen entydig: Man sparer ikke penger på fusjoner. Stensaker viste til den danske erfaringen, om at fusjoner for å skape verdensledende forskningsmiljø også har lite for seg.

Størrelsens betydning

- Størrelse har ingen relasjon til forskningskvalitet, men størrelse er viktig i forhold til utdanningskvalitet, sa han.

Informasjonsbehovet i slike prosesser er enormt – og konstant. Betydningen av å få informasjon ut i prosessen kan ikke understrekes nok, sa Stensaker som ønsket å avslutte litt optimistisk.

- Fusjoner funker, for en del av lærestedene som fusjonerer hadde alternativet vært døden. Var ikke det optimistisk? spurte han, igjen til allmenn latter. 

Strømmet til

Deltakerne er fordelt på de sju faglige arbeidsgruppene som er nedsatt i forbindelse med fusjonsarbeidet. På grunn av stor tilstrømming har arrangementet blitt flyttet fra Hovedbygningen på Gløshaugen til Auditorium F1 i Realfagbygget. Etter Stensakers foredrag snakket NTNU-professor Kathrine Skretting, som snart tiltrer som ny rektor ved Høgskolen i Lillehammer, om perspektiver og historiske erfaringer med fusjoner.

Etter innledningene gikk de ulike gruppene hver til sin workshop for å jobbe videre med forslaget til faglig plattform.

Da UA i forrige uke intervjuet dekan Roger Lian fra Høgskolen i Gjøvik, var han opptatt av prosessen nå skal ned på det faglige nivået, der de jobber som blir berørt mest. Lian leder arbeidsgruppe helse og sosialfag. Sammen med Torunn Klemp fra HiST er han den eneste med tilhørighet utenfor NTNU som leder en arbeidsgruppe.

- Det kan sikkert være noen som nærer frykt for at deres fagområder ikke blir ivaretatt godt nok. De prosessene vi nå går inn i, skal ivareta dette, sa Lian.

Fem av syv fra NTNU

Dette er arbeidsgruppene - og de utpekte lederne: 

- Økonomi og ledelse, instituttleder Monica Rolfsen, NTNU

- Teknologi, Leder av FUS NTNU, Roger Midtstraum

- Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, dekan Geir Øien, NTNU

- Kunstfag, dekan Frederik Shetelig, NTNU

- Disiplinfag, professor Torberg Falch, NTNU

- Helse- og sosialfag, dekan Roger Lian, HiG

- Læring og utdanningsvitenskap, førsteamanuensis Torunn Klemp, HiST

Det var stor pågang for å bli med i arbeidsgruppene, og styringsgruppa vedtok tidligere i år å si ja til alle som hadde meldt interesse. Det betyr at rundt 350 personer er med på diskusjonene. Arbeidsgruppene skal ha flere samlinger ut over året.