Iranersaken:

Dette handler de hemmelige bevisene om

PST skal ha konkrete bevis som peker på hvorfor NTNU-stipendiatene kan kobles til Irans atomprogram.

Aase Sigmond er skyggeadvokat for Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad (t.v.). Hun er sikkerhetsklarert og tar over rollen til advokatene Johannes Hafsahl og Brynjulf Risnes (t.h.) når de hemmelige bevisene legges frem.
Publisert Sist oppdatert

Før rettssaken som startet onsdag hadde skyggeadvokat Aase Sigmond og Utlendingsnemdas advokat Ola Berg Lande fått se de hemmelige bevisene mot NTNU-stipendiatene Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad.

Mandag skal de føre prosedyrer basert på disse bevisene. Det skjer for lukket rett.

Der skal en hemmelig PST-ansatt vitne. Berg Lande, Sigmond, PST-vitnet, dommer Jannicke Johannesen og en representant fra Utlendingsnemda vil være de eneste som får innsyn i den graderte informasjonen.

- Forskjellsbehandling basert på bevis

Gjennom de tre første dagene av rettssaken har Sigmond og Berg Lande stilt spørsmål med denne kunnskapen som bakteppe. PST-leder Arne Christian Haugstøyl vitnet torsdag, og ga også noe informasjon om hva slags bevis PST sitter på. De har blant annet undersøkt utdanning, arbeidserfaring og familiære forhold.

Ved flere anledninger kom det frem at de hemmelige bevisene inneholder konkret informasjon om iranerne. Da Hamideh Kaffash fikk avslag på sin klage, fikk Babak Khalaghi medhold. De to har svært like doktorgradsprosjekter. Dette ble tatt opp av Kaffashs advokat Brynjulf Risnes i retten, men avvist uten begrunnelse av Berg Lande. Årsaken er at begrunnelsen for hvorfor de ble behandlet ulikt er en del av det hemmelige bevismaterialet.

- Vi må be skyggeadvokaten om å stille spørsmål rundt dette, for vi har ingen forutsetninger for å stille målrettede spørsmål når vi ikke vet hva det dreier seg om, sier Risnes til UA.

LES OGSÅ: PST mener Norge ikke er strengere enn andre land

Kritisk til at ingen har fått innsyn

Akbarnejads advokat Johannes Hafsahl sier de kommer til å levere en liste til skyggeadvokaten med spørsmål som omfatter alle aspekter i saken, da de ikke vet hvilke deler de hemmelige bevisene berører.

Sigmond sier hun ikke kan uttale seg om noe som har med den graderte informasjonen å gjøre.

UDI og UNE har ikke hatt tilgang til den graderte informasjonen, men basert sine vedtak på anbefalinger fra PST.

Risnes er kritisk til dette, og mener det i praksis betyr at det er PST som har fattet vedtakene.

- Nå får UNE tilgang på de hemmelige bevisene, etter at de har fattet vedtak. Hva om de vurderer saken annerledes når de får vite hva det dreier seg om? Det er merkelig, sier han.

LES OGSÅ: Tør ikke ansette iranere
LES OGSÅ: Mener kunnskapen kan benyttes til å effektivisere atomvåpenproduksjon
LES OGSÅ: Slik blir rettssaken

Hemmelig vitne vurderer doktorgradsprosjekt

Ifølge Berg Lande sitter PST på noe skriftlig dokumentasjon som ikke kan behandles i retten. Dette skyldes at de ikke ønsker at kildene deres skal bli avslørt. Han mener denne spesifikke informasjonen ikke er av avgjørende betydning for saken.

I sin prosedyre avslørte han også at PST-vitnet skal mene noe om anvendelsen av de spesifikke doktorgadsprogrammene iranerne følger.

Sigmond stilte relativt få spørsmål i løpet av rettssaken. Et av dem gikk til Iran-ekspert Sverre Lodgaard torsdag. Hun ba ham vurdere Irans forskningsposisjon og prioritering av anriking av uran opp mot andre land.

- Det er 14-15 land i verden som driver med anriking av uran. Brasil, Argentina, Tyskland, Nederland og atommaktene. Iran har gitt prioritet til atomprogrammet, og etter hvert opparbeidet seg betydelig kompetanse. Brasil har sikkert kommet lenger, og atommaktene enda lengre, sa Lodgaard.

Senere samme dag vitnet Haugstøyl, og fortalte noe om hva han ikke kunne fortelle om:

- Vi mener det er en flerbruksverdi i kunnskapen man tilegner seg ved å gjennomføre disse doktorgradene. Vi har ikke klart å finne mulighet for å dele mer detaljert informasjon, for det er snakk om gradert materiale, sa han.

Sigmond stilte også spørsmål til Haugstøyl. Hun ville vite om PST vurderer hvordan stipendiatene får stillingene sine:

- Begge saksøkerne har fortalt at de har blitt plukket ut og bedt om søke. Er det en del av vurderingen?

- Nei. Det er ikke så veldig relevant for oss. Vår vurdering er ikke nødvendigvis at det er studenter som har reist ut med et mål om å tilegne seg kunnskap for ulovlig bruk, vår bekymring er hvordan dette i etterkant likevel kan misbrukes, svarte PST-lederen.

BAKGRUNN:

LES OGSÅ: 54 personer fanget av spionfilter
LES OGSÅ: PST mistenker organisert forskerjuks fra Iran
LES OGSÅ: Ventet fire måneder - fikk nok et avslag
LES OGSÅ: UD: - Studenter kan lage kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen
LES OGSÅ: - Kunnskap er det samme som håndfast teknologi
LES OGSÅ: - Norge bør være sistevalg for iranere
LES OGSÅ: 234 åpnet lommeboken
LES OGSÅ: - Dette føles helt fantastisk
LES OGSÅ: Iranske politikertopper hamrer løs mot Norge