Kan få kjemperegning om de taper saken

Hvis de to iranerne taper søksmålet mot staten, kan de få en kjemperegning. Saksomkostningene fra deres egne advokater er cirka en halv million kroner. I tillegg kommer statens omkostninger på cirka 160 000 kroner.

Normalt vil tapende part bli dømt til å betale motpartens saksomkostninger - i tillegg til sine egne. Hvordan dette blir løst i denne saken, vil bli avgjort av dommeren i forbindelse med dommen.

Tre påstander

Saken mellom de iranske NTNU-stipendiatene Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad og Utlendingsnemda (UNE) dreier seg hovedsakelig om hvorvidt UNE har hatt lovhjemmel til å nekte stipendiatene oppholdstillatelse i Norge.

Samtidig mener iranerne og deres advokater at UNEs vedtak er ugyldig av flere grunner. 

Dette er påstandene:

1) Saksbehandlingsfeil: Saksøkerne mener UNEs begrunnelse ikke tilfredsstiller kravene i loven, at de ikke er gitt tilstrekkelig innsyng på grunn av hemmelige bevis, at beslutningen er delegert til PST og at det har skjedd usaklig forskjellsbehandling.

2) De mener at Utlendingsforskriftens paragraf 6-35 ikke gir tilstrekkelig hjemmel til å nekte oppholdstillatelse.

3) De mener det er begått brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Dette gjelder blant annet diskriminering på grunnlag av nasjonalitet.

LES OGSÅ: Tør ikke ansette iranere
LES OGSÅ: Mener kunnskapen kan benyttes til å effektivisere atomvåpenproduksjon
LES OGSÅ: Slik blir rettssaken

Mener NTNU-professorer overspilte

Berg Lande tok for seg de punktene saksøkerne mener gjør vedtakene ugyldige, og tilbakeviste dem alle i sin prosedyre.

Partenes påstander er, naturlig nok, at vedtakene om avslag på oppholdstillatelse er henholdsvis gyldige og ugyldige.

Tolkningen om hva som er grunnforsking og hva som er anvendt forskning, har vært et gjennomgående og tilbakevendende tema i rettssaken. Også i prosedyrene. Risnes argumenterte for at både Kaffash og Akbarnejad driver med grunnforskning, og viste til NTNU-professorene Merete Tangstad og Ragnhild Aune som var krystallklare på det samme i sine vitnemål.

- Jeg synes forklaringene bar preg av at de ønsket å hjelpe stipendiatene sine. Det virket som om de overspilte grunnforskningsdelen, sa Berg Lande i sin prosedyre.

Han er klar på at iranernes forskning må regnes som anvendt. PST mener at det ikke skal gis avslag i tilfeller der det er snakk om grunnforskning, men Berg Landes påstand om at de driver med anvendt forskning støttes av PST, og delvis av to forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt som også har forklart seg for retten. Årsaken er at de mener prosjektene dreier seg om en spisset teknologi.

Motargumentet er at de ikke utvikler nye materialer, men vil forbedre prosessene i produskjon av henholdsvis ferromangan og aluminium. Disse materialene knyttes opp mot UDs vareliste II. Den utgjør grunnlaget for hva som omfavnes av regelverket som skal hindre ulovlig kunnskapsoverføring.

- Vid hjemmel for å gi avslag

- Prosjektet har ingen overføringsverdi til noen av stoffene på listen. Derfor trenger vi ikke disse listene. Det finnes ingen tilknytning, sa Risnes.

Han mener linken mellom forskningsprosjektene og varelisten er for vag.

- Det finnes på en måte en forbindelse mellom alt i livet, men tilknytningen her er ikke sterk nok. Vi mener klart at prosjektene ikke rammes av sanksjonsforskriftene, sa Risnes.

- Avslagshjemlene er svært vide, og de er oppfylt i begge sakene, sa Berg Lande i sin prosedyre.

Statens advokat viste videre til PST-leder Arne Christian Haugstøyls forklaring torsdag der han sa at Norge ikke er strengere enn andre land, og mente saksøkerne heller ikke har ført bevis for dette.

LES OGSÅ: PST mener Norge ikke er strengere enn andre land

Et annet argument fra Risnes var at Iran har både aluminium og ferromangan, samt kompetanse på dette feltet fra før, og at kunnskapen NTNU-stipendiatene ville tilegnet seg i løpet av doktorgradene i så måte ikke vil tilføre Iran nye materialer.

- Det er ikke relevant om Iran har kompetansen fra før. Listene nevner mange materialer som Iran helt opplagt har fra før. Man må legge tilsvarende betraktning til grunn når man vurderer kunnskap. Formålet er å spenne bein på Iran. Det gjør man ved å ikke hjelpe dem, enten de har kunnskapen eller materialene fra før, eller ikke. Det kan man like eller ikke like, sa Berg Lande.

Dom i saken er ventet å bli klar før midten av juli.

BAKGRUNN:

LES OGSÅ: 54 personer fanget av spionfilter
LES OGSÅ: PST mistenker organisert forskerjuks fra Iran
LES OGSÅ: Ventet fire måneder - fikk nok et avslag
LES OGSÅ: UD: - Studenter kan lage kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen
LES OGSÅ: - Kunnskap er det samme som håndfast teknologi
LES OGSÅ: - Norge bør være sistevalg for iranere
LES OGSÅ: 234 åpnet lommeboken
LES OGSÅ: - Dette føles helt fantastisk
LES OGSÅ: Iranske politikertopper hamrer løs mot Norge