11 forskningsprosjekter i Trondheim får 700 millioner

29 prosjekter tildeles penger, og 11 av dem skal ledes fra Trondheim. Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Midlene går til forskningsinfrastruktur og blant annet et kontorbygg som samtidig er et laboratorium for forskning på miljøvennlige bygg, en landforankret kabel med noder som skal samle informasjon om økosystemet i havområdet utenfor Vesterålen og Lofoten, avanserte mikroskoper og sekvenseringsutstyr, en database for norsk middelalderlatin og en infrastruktur for å bruke videomateriale i forskning.

Tildelingen på 1,3 milliarder kroner er den største til forskningsinfrastruktur i Forskningsrådets historie.

- Mange databaser, laboratorier og forskningsfasiliteter som har stor strategisk betydning for norsk forskning kan etableres raskere enn vi hadde planlagt, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

Disse 11 prosjektene skal ledes fra Trondheim:

Nasjonal e-Infrastruktur (E-INFRA 2014 – A National e-Infrastructure for Science)

Moderne forskning genererer store mengder data og krever stor regne- og lagringskapasitet. Uninett Sigma leder et nasjonalt konsortium som samarbeider om å investere i utstyr for tungregning og lagring av store datasett i perioden 2016-2020. Hoveddelen av investeringene er planlagt å skje i 2017. da er mesteparten av de nåværende tungregne- og lagringsressursene fem år eller eldre, og utskifting er nødvendig. Forskningsrådet foreslår å bevilge 60 millioner kroner til prosjektet.

Nullutslipphus på Gløshaugen (Norwegian Zero Emission Building Laboratory)

Energieffektive bygg er blant de mest lønnsomme måtene å redusere utslipp av klimagassutslipp. Forskningsrådet vil bevilge 63 millioner kroner slik at forskningsmiljøer og aktører i byggebransjen kan bygge et kontor- og undervisningsbygg på Gløshaugen i Trondheim, som samtidig er et laboratorium for å teste ut materialer, byggeteknikker, og høyteknologisk utstyr, f.eks. solcelle- og solvarmepanler, system for effektiv belysning, isolasjon og varmetap. I løpet av sin levetid skal nullutslipphus produsere mer energi enn de bruker, og skal ikke bidra til klimagassutslipp fra drift eller når materialene produseres og transporteres. Dette vil bli den første bygningen i Norge, der hele bygningen i praksis er et laboratorium, samtidig som det er i full drift. Prosjektleder er NTNU.

Norwegian Fuel cell and Hydrogen Centre

Forskningsrådet vil finansiere oppgradering av forskningsinfrastrukturen for hydrogen- og brenselcelleteknologier. Anlegget er viktig for alle fagmiljøene som forsker på hydrogen/brenselsceller. Samfunnsmessig relevans er høy, siden denne teknologien kan bidra til store kutt i klimagassutslipp fra transportsektoren. Norske bedrifter på området er i hovedsak mindre spinoffs fra forskningsmiljøene. De norske forskningsmiljøene samarbeider tett med europeisk næringsliv. Forskningsrådet mener at norsk næringsliv på feltet vil kunne bygges opp på sikt, blant annet gjennom tilgang til god infrastruktur. Forskningsrådet vil finansiere infrastrukturen med ca 26 millioner kroner.

Norwegian Laboratory for Silicon-based Solar Cell Technology

Ny infrastruktur skal bidra til at silisiumbaserte løsninger kan bli sentrale også i neste generasjon solcelleteknologi. Dette vil ha stor betydning både for norske forskningsmiljøer og den svært konkurranseutsatte næringen. Utviklingen innenfor denne industrien går svært raskt, og det er sterk internasjonal konkurranse. Det er avgjørende med løsninger som kan bidra til å minske kostnader og øke effektiviteten i produksjonen. Norge ligger langt framme innenfor silisiumbasert solcelleteknologi, og videre oppbygging av infrastruktur er avgjørende for å beholde denne posisjonen internasjonalt. Forskningsrådet foreslår å finansiere infrastrukturen med ca 30 millioner kroner.

Nasjonalt utstyr for hjerneforskning (NORBRAIN 2)

Forskningsrådet vil finansiere fase to av en nasjonal utstyrspark med høyteknologisk utstyr for hjerneforskning med 65 millioner kroner. Utstyret består først og fremst av utstyr for avbildning av hjernen hos mennesket som skal brukes for å bygge bro mellom grunnleggende og klinisk nevrovitenskap. Å identifisere tidlige markører for nevrodegenerative sykdommer er et prioritert område. Tilsvarende utstyr finnes i dag bare ved noen få eliteuniversitet i utlandet og vil bidra til å ytterligere styrke hjerneforskningsmiljøet i Norge, der Norge allerede har verdensledende forskningsmiljøer.

Nasjonal biobank (Biobank Norway)

Norges biobanker utgjør en ressurs i verdensklasse. Forskningsrådet foreslår å finansiere biobanken, som ble etablert som en nasjonal infrastruktur i 2010, med ytterligere 80 millioner kroner, blant annet for å bygge opp kliniske biobanker og befolkningsbaserte biobanker. Den norske infrastrukturen inngår i et samarbeid med en felleseuropeisk biobank.

Nasjonal infrastruktur for å samordne og forenkle kliniske studier (NORCRIN)

Nasjonal samordning er nødvendig for å øke antallet store kliniske studier av høy kvalitet i Norge. Infrastrukturen NorCRIN tilbyr forskningsstøtte innenfor et bredt spekter av kliniske studier, fra biomedisin til utprøving av nye legemidler. Forskningsrådet foreslår å finansiere denne infrastrukturen med 50 millioner kroner. Prosjektleder er St. Olavs hospital. Infrastrukturen inngår også i en felleseuropeisk infrastruktur for klinisk forskning, ECRIN.

Reconfigurable Radio Network Platform

Den nasjonale infrastrukturen skal bidra til å utvikle og teste konsepter for 5G telekommunikasjonssystemer og forskning på sensornettverk for industriell bruk. 5G telekommunikasjon vil være det nye fundamentet for framtidig tele- og datakommunikasjon, og nye sensornettverk vil bli en sentral del av vår nye, trådløse infrastruktur. Forskningsrådet foreslår å investere 9,7 millioner kroner i prosjektet. Prosjektleder er NTNU. Samarbeidspartnere er UiA og Trådløse Trondheim AS.

Norsk mikro- og nanolaboratorium (NORFAB)

Renromslaboratoriene i Oslo, Trondheim og Horten er nå etablert som én nasjonal infrastruktur for mikro- og nanoteknologisk forskning. Alle relevante forskningsmiljøer kan benytte seg av fasilitetene. Fagfeltet karakteriseres av rask teknologisk utvikling, og forskningen er helt avhengig av oppdatert, kostnadskrevende og komplekst utstyr. Forskningsrådet foreslår å investere 90 millioner kroner i NORFAB, og deler av dette beløpet skal brukes til drift. Prosjektleder er NTNU.

Marintek

Med oppgradering av marintekniske laboratorier kan man bedre teste modeller av skip, oppdrettsanlegg, oljeplattformer eller vindmøller til havs. Dette vil være av stor betydning for havnæringene, som står for store deler av Norges eksportinntekter. Forskningsrådet foreslår å finansiere infrastrukturen med 69 millioner kroner. Prosjektleder er NTNU.

ECCSEL

Norge, med NTNU som koordinator, skal være vertslandet for denne europeiske infrastrukturen, der 15 land går sammen om å ruste opp eksisterende laboratorier og investere i nytt utstyr for å finne nye og rimeligere metoder for å fange og lagre karbondioksyd fra f.eks. kullkraftverk og industrielle aktører. Forskningsrådet vil finansierer infrastrukturen med 150 millioner kroner.