11 av NTNUs 87 æresdoktorer gjennom historien er kvinner
Æresdoktorene ved NTNU skal speile universitetets bredde, men lista viser en klar overvekt av menn med teknisk-naturvitenskapelig bakgrunn. Men etter 1995 er hver fjerde utnevnte kvinne.
Da Susan Cutter ble æresdoktor i vinter, var hun den eneste kvinnen blant ti utnevnte de siste fire årene. Hun er professor og direktør ved Hazards & Vulnerability Research Institute, Department of Geography, University of South Carolina. Kristoffer Furberg
Likestillingsrådgiver. Svandis Benediktsdottir. Sølvi W. Normannsen
Sekretær i Æresdoktorkomiteen. Kristin Wergeland Brekke.KRISTOFFER FURBERG
I alt er 42 personer tildelt en æresdoktorgrad siden NTNU ble etablert som ett universitet med nytt navn i 1996. Blant disse er10 kvinner. Det tilsvarer knappe 24 prosent.
Særlig de siste fire årene har kjønnsbalansen vært skjev: Blant de 10 utnevnelsene er én kvinne: Sikkerhetsforsker Susan Lynn Cutter fra USA.
Husk begge kjønn
Æresdoktorgradene går til personer som har gjort en fremragende innsats til gagn for vitenskapen eller kunst og kultur. Graden tildeles uten at den som får den nødvendigvis har avlagt doktorgrad. Utnevnelsene skal speile NTNUs mangfold og bredde. Invitasjonen til fagmiljøene om å foreslå kandidater for 2016 er gått ut, fristen er 15. oktober.
- Man må huske at det finnes to kjønn, sier NTNUs likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir.
- Det er en klar overvekt av mannlige æresdoktorer. Oppfordringen er at hele bredden av NTNU skal synliggjøres, og at begge kjønn bør være representert, sier Kristin Wergeland Brekke, mangeårig sekretær i Æresdoktorkomiteen.
24 prosent kvinner
De tre første æresdoktoren ble utnevnt ved NTNU i 1935. I alt kom det 45 utnevnelser fram til 1995. Blant disse var det én kvinne, Islands tidligere president Vigdis Finnbogadottir, som fikk tittelen i 1993.
Selv om det etterhvert har blitt flere kvinner å velge mellom, speiles ikke det i NTNUs liste over æresdoktorat gitt etter 1995.
- Det betyr at vi heller ikke i akademia er kommet særlig langt. Vi tenker for snevert, mener Benediktsdottir.
Hun tror også det kan være et spørsmål om hvor mye tid og ressurser fagmiljøene bruker på å lete etter og foreslå navn.
Handler om rolleforventning
- Eller det kan handle om sedvane som gjør at vi ikke så lett ser for oss kvinner i disse rollene. Man så å si forventer å se menn på podiet, mener hun, og legger til at det også kan være noe med hvem som leter og hvor man leter, mener likestillingsrådgiveren.
- Enkelte fagmiljø har en kultur for å foreslå kandidater. Andre har det ikke. Utslaget er at noen institutter har flere æresdoktorer, mens mange ikke har noen, sier Kristin Wergeland Brekke.
Institutt for sosiologi og statsvitenskap og Institutt for matematiske fag leder an, med fire æresdoktorer hver. Nesten halvparten av instituttene har ingen utnevnelser.
Kjente navn, lukket prosess
De fleste av de i alt 87 på NTNUs æresdoktorliste er vitenskapsfolk, ukjente navn for de aller fleste. Men på lista står også utøvende musikere og kunstnere som fiolinistene Arve Tellefsen og Anne Sophie Mutter, jazzmusikeren Chic Corea, samt skuespiller og regissør Liv Ullmann.
Prosessen som leder fram mot at NTNUs styre vedtar hvem som skal motta disse æresbevisningene er lukket.
- Slik må det være, mener Brekke.
- Full åpenhet om prosessen ville jo blottlegge begrunnelsene for hvem som ikke kom gjennom nåløyet, forklarer hun.
Kommer få forslag
På spørsmål om interesse og engasjement i fagmiljøene, svarer Brekke:
- Det dreier seg om en håndfull forslag hver gang, kanskje mellom fem og ti – om vi noen gang har fått inn så mange. Men de vi får, er veldig gode, og de oppfyller så å si alltid kriteriene.
Etter 1995 har 15 amerikanere blitt utnevnt. Én kommer fra Nepal, to fra Japan og en fra Australia. Tyskland og Spania har én kvinnelig æresdoktor hver, mens Norge har to: Liv Ullmann og medisineren Liv Hatle.
Det er ingen fra Afrika, Russland, Sør- eller Mellomamerika.
- Det krever engasjement å foreslå kandidater. Forslagene skal begrunnes, og får man tilslag, følger det forpliktelser med. Da blir man faglig vertskap for æresdoktoren, og man må invitere til mottakelse og lage et arrangement, sier Æresdoktorkomiteens sekretær.
Skal fremme NTNUs omdømme
Styret ved NTNU har revidert kriteriene flere ganger. Det er blitt tydeligere at æresdoktoratene skal bidra til å fremme NTNUs omdømme og internasjonale ambisjoner.
- Ønskemålet er en dyktig, aktiv internasjonal forsker, gjerne et kjent navn som NTNU-miljøene vil ha glede av å samarbeide i mange år framover, sier Brekke.
- Hva må æresdoktorene yte tilbake?
- Det er ingen andre formalkrav enn at de fysisk må komme og motta den. De må også holde en gjesteforelesning, et foredrag, en konsert hvis det er en musiker eller en annen form som er naturlig for det vedkommende står for.
«Kunstnerduoen rager så høyt i den internasjonale samtidskunsten at deres navn vil bli stående for ettertiden».
NTNU går etter faglighet
- Utnevnelsen krysser faglige spor hos oss. Forslaget kom fra kunsthistorikere, og fikk varm tilslutning fra det kunstfaglige miljøet. Det blir spennende å se hva de gjør, sier Brekke.
- Er æresdoktoratene først og fremst et middel for å vise verden hva NTNU står for?
- Det er en hyggelig tilleggseffekt, men primært er man ute etter faglig sterke personer. NTNUs æresdoktorater er utelukkende basert på faglighet. Blant unntakene er grunderen og filantropen Fred Kavli, som fikk den for sin innsats for å fremme vitenskapen, sier Kristin Wergeland Brekke.
