Stadig flere faglærere ønsker å gjøre opptak av forelesningene. Nå ønsker NTNUs multimediesenter å automatisere flere av dem, men venter på klarsignal fra NTNU-ledelsen.
Her kan Andreas Aarlott og de andre medarbeiderne sitte i regirommet og styre kameraet under forelesningene. Solveig Mikkelsen
Vil automatisere. Trenger teknisk utstyr. Andreas Aarlott og Frank Børø venter på klarsignal fra NTNU-ledelsen.Solveig Mikkelsen
En gang blir det kanskje slike digitale tavler i alle auditorium? Her testet Haakon Bakka ut mulighetene.Solveig Mikkelsen
I dag må MMS-medarbeiderne møte opp og være til stede under forelesningene når opptak skal gjøres. Automatisering vil lette arbeidet. Morten Nyutstumo/MMS
- Interessen for video-opptak er helt klart økende, forteller MMS-leder Frank Børø.
Sammen med produksjonsleder Andreas Aarlott viser han UAs reporter rundt i lokalene. Mye skjer på en gang og senteret har på mange måter havnet midt i smørøyet. Budskapet fra øverste NTNU-hold er at det skal satses på innovativ undervisning, og i dag er det statistikerne Haakon Bakka og Mette Langaas som prøver ut hvilke muligheter digitale flatskjermer kan gi. De skriver på skjermen, flytter på grafer og drar inn og omrokerer informasjonsbitene for å finne ut hva som fungerer.
Bakka og Langaas deltar i prosjektet KTDiM (Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnutdanningen i matematikk), som er ett av de etter hvert mange prosjektene som skal utvikle og få erfaringer med nye undervisningsmetoder ved NTNU.
Færre er superskeptiske
Men før vi tar for oss den digitale nåtida, spoler vi tilbake til 2012. NTNU var tidlig ute med å legge forelesninger ut på nettet, men den gangen beskrev rådgiver Martin Gaustad faglærernes holdning til video-opptak på denne måten:
- Vi har faglærere som benytter oss ofte, mens andre er superskeptiske. Og så er det midtgruppa, som etter litt overtalelse, forstår at dette er et gode for studentene, sa han til UA for tre år siden.
I dag oppsummerer Frank Børø og Andreas Aarlott situasjonen slik: Gruppa av superskeptiske er dalende, mens flere som før tilhørte den avventende midtgruppa nå viser større interesse for å gjøre opptak av forelesningene.
Multimediesenteret får flere henvendelser fra faglærerne. I fjor høst var det ønske om opptak av 55 forelesningstimer i uka, der 5 timer ble avvist. I år kom det ønske om opptak av 63 timer i uka, mens 13 måtte avvises.
Aldri før har så mange ulike fagmiljø vist interesse for opptak som i dette semesteret. Faglærere fra til sammen tolv institutter benytter seg av denne muligheten. Det er realfagene på Gløs som dominerer, men Børø og Aarlott forteller at både Øya og Dragvoll er i siget.
Flere tenker nytt om undervisning
Det er kapasiteten til senteret som gjør at noen faglærere blir avvist når de ber om hjelp til å gjøre opptak. MMS har i dag fire ansatte og tre prosjektmedarbeidere. To av prosjektmedarbeiderne konsentrerer seg om de innovative prosjektene.
- Vi har stor pågang fra de innovative prosjektene. Vi har fått klare føringer fra ledelsen om å prioritere disse når de har behov for video-opptak. På en måte har de fått gullkortet i forhold til støttetjenester, forteller Børø.
Av de 21 søkerne som har fått midler til de nye innovative prosjektene, ønsker over halvparten hjelp fra senteret.
- Faglærerne merker jo forventningene om at det skal tenkes nytt om undervisning, og satsinga på de innovative prosjektene har nok også bidratt til økt bevissthet om formidling og undervisning, svarer Børø og Aarlott når vi spør hvorfor interessen for video-opptak er økende.
Men noen av henvendelsene skyldes noe så hverdagslig som logistikk. Noen ganger kolliderer forelesningene med hverandre og da blir opptak løsninga. Andreas Aarlott anslår at ca. 15 prosent av henvendelsene nettopp skyldes slike problemer.
Video - gårsdagens medium
Nå ønsker de å automatisere opptakene og heller frigjøre tid til mer krevende prosjekter, som å få flere faglærere inn i studio for å produsere kortere og mer avanserte videosnutter. Eller gjøre opptak av lab-forsøk. Omvendt undervisning er i skuddet, og flere vil kanskje etter hvert la studentene se på korte video-opptak på nettet slik at de kan bruke forelesningene til å snakke om det de har lært.
- Video er jo egentlig gårsdagens medium. Det har jo etter hvert kommet så mange måter å formidle undervisning på. Det er nesten sånn at det er etternølerne som nå begynner med video, mens de andre har beveget seg videre til nye nettløsninger, interaksjon, omvendt undervisning og applikasjoner, sier Børø og Aarlott.
Fra neste semester ønsker de, i samarbeid med det nyetablerte Læringsstøttesenteret, å stille krav til fagmiljøene når de tar kontakt for å få gjort opptak av det som i dag er standardvarianten: forelesninger i to 45-minutters bolker. Da vil de spørre: Hvorfor ønsker dere slike opptak? Finnes det andre eller bedre måter å formidle undervisninga på?
Vil ha tommelen opp fra ledelsen
Men til tross for vyene om innovativ undervisning, så vil nok ikke forelesningene slik vi kjenner dem i dag forsvinne med det første. Derfor ønsker Multimediesenteret at Rektor skal gi klarsignal for at opptakene blir automatiserte. For eksempel ved at han bestemmer at alle rom utrustes for å gjøre dette mulig. Eventuelt få utstyrt et visst antall rom, slik at de som ønsker opptak av undervisning benytter disse.
- Vi har forsøkt et pilotprosjekt på automatisering over flere år, men vi har ikke fått de nødvendige signaler fra ledelsen om å gå fra pilot til ordinær drift. Derfor har vi sett oss nødt til å skalere ned automatisering i stor grad.
I høst har senteret tatt sjansen på å automatisere ett fag: molekylmodellering av Per Olof Aastrand. Børø og Aarlott peker på at det i UH-sektoren både i Norge og verden for øvrig, satses stort på automatiserte opptak av undervisning.
Krever installasjon av teknisk utstyr
- De største utfordringene med automatisering er i større rom, der foreleser bruker kritt og tavle. Vi sliter med følgekamera som kan følge det som skjer på tavla. Med innføring av digitale tavler vil dette være løst, sier Børø.
Automatisering kan foregå slik at foreleseren tar på seg mikrofonen og trykker på en opptaksknapp ved begynnelsen av forelesninga. Når den er ferdig, trykker han stopp. Prosessen med koding og opplasting skjer automatisk.
En annen variant er at MMS-medarbeiderne sitter i et regirom og styrer kamera. Da må det likevel sitte en person å følge med på opptaket, men vedkommende vil i noen tilfeller ha mulighet til å sjekke e-post og gjøre andre småting underveis.
- Både automatiserte opptak og fjernstyring krever installasjon av teknisk utstyr og der står saken i dag. Nå skjer det så mye med fusjon og campussamling at dette har kommet ser ut til å ha kommet litt i bakleksa. Men slike løsninger vil tvinge seg fram, spår Børø.
