Moser-effekten kan løfte NTNU på Times-ranking

Klatrer NTNU på THE-rankingen i år? – Mja, svarer NTNUs tidligere rektor Torbjørn Digernes.

Edvard Moser i Aula Medica. Hvordan blir "Nobeleffekten" på THE-rankingen?
Publisert Sist oppdatert
Tidligere NTNU-rektor Torbjørn Digernes spådde at Nobelprisen ville gi umiddelbar effekt på Shanghai-rankingen. Han fikk rett. Her er han på plass under festmarkeringen for Nobel-paret. Til høyre i bilder er May-Britt Moser.

Onsdag i neste uke får vi vite hvordan NTNU gjør det på verdens kanskje mest prestisjefylte universitetsranking – den som Times Higher Education står for. Får Nobelprisen noen betydning?

I fjor kom NTNU ut som verdens om lag 275. beste universitet på THE-rankingen, slik det gjorde året før, og året før der igjen. Hvert år fikk rektor den smått utakknemlige jobben det var å forklare hvorfor man ikke gjorde det bedre.

Ikke særlig morsomt å stå skolerett og forklare, men man måtte til pers. Slik har det vært. Spørsmålet er om det blir slik i år også.

Langtidseffekt

- Nobelprisen til Moser-paret kommer til å ha effekt for NTNU i lang, lang tid.

Det sa gammelrektor Torbjørn Digernes til UA straks etter nobelpristildelingen i fjor høst. At May-Britt og Edvard Moser fikk den svært prestisjefylte prisen, kommer til å slå inn på NTNUs standing, slo Digernes fast. Han har lenge interessert seg for beregningsgrunnlaget for disse rangeringene, og kunne hvert år by på en forklaring på de bakenforliggende variablene.

LES OGSÅ - Dette betyr Nobelprisen for NTNU

Digernes kunne den gang fortelle at NTHs tidligere nobelprisvinnere, Ivar Giæver og Lars Onsager, fortsatt trekker NTNU opp på rankinglistene, selv om de mottok prisene på henholdsvis 70- og 60-tallet.

Fra 200-300 til 100-150

I august kom den andre av de store, globale rangeringene: Shanghai-rankingen. Der fikk man testet Digernes´ hypotese. Denne viste at:

I 2014 ble NTNU uplassert blant de 201-300 beste universitetene i verden.

I 2015 er NTNU blant verdens 150 beste universiteter.

Det eneste av betydning som skiller NTNU anno 2014 fra NTNU anno 2015 er prisen som ble delt ut i Stockholm 10. desember i fjor.

LES OGSÅ Moser-løft på Shanghai

Ulik virkemåte

Når vi nå interpellerer NTNUs forrige rektor på telefonlinja fra Brussel, hvor han deltar i åpningen av universitetets EU-kontor, heller Digernes straks kaldt vann i blodet på en rankingoptimistisk reporter.

- Grunnen til at jeg kunne være så sikker på at Nobelprisen ville få en umiddelbar effekt på Shanghairankingen, er ut fra hvordan den er bygget opp, forklarer Digernes.

Her inngår en nobelpris i en matematisk formel, som produserer et gitt resultat ut fra faktorene den mates med. Når det gjelder THE, tar nobeleffekten omveien om folk.

- Den kan få en virkning via omdømmeindikatoren, og den er vesentlig mer kompleks, sier NTNUs forrige rektor.

- Må ikke bli maniske

- På Shanghairankingen hoppet NTNU fra et sted mellom 200 og 300 til 100-150. Om jeg ber deg gjette: Kan man tenke seg, la oss si, halve effekten, på THE?

- Det vil overraske meg mye, så det tror jeg ikke. I beste fall kan man tenke seg at vi kryper under 250. Men det er langt fra sikkert, sier Digernes.

Og legger til:

- Så må vi ikke bli manisk opptatt av dette. Om NTNU går 10-15 plasser opp eller ned på disse rankingene, endrer ikke det på hva vi er og hva vi gjør. Ei heller vår evne til å levere til samfunnet omkring oss, sier Digernes.