Årets THE-ranking: NTNU i fritt fall

NTNU faller 75-100 plasser på verdens mest prestisjefylte universitetsranking. Årsaken synes å være at omdømme på både forskning og undervisning er satt til null.

Tankefull. Gunnar Bovim har fått litt å tenke på, etter siste THE-ranking sender NTNU på hodet nedover.
Publisert Sist oppdatert
Faksimile fra NTNUs skåre på årets ranking. Den viser null på tre parametre: reputation forskning og undervisning, samt doktorgrader.

Onsdag kveld klokka 22 ble tallene fra årets ranking utført av Times Higher Education frigitt. Denne globale rangeringen er svært dårlig nytt for NTNUs vedkommende. Fra å være i området 276-300 beste universitet i verden, faller man nå til området 351- 400 beste i verden.

LES OGSÅ THEs ranking 2015-2016

Mens spekulasjonene gikk hvor stort løft Nobelprisen til ekteparet Moser ville kunne gi NTNU, har altså det stikk motsatte skjedd. Og den dårligste skåren er der man kunne tenkt seg at NTNU ville fått et nobelt løft:

På omdømme.

LES OGSÅ: - Moserne løftet NTNU

Null, null, null

Både på omdømme innen undervisning og innen forskning er NTNUs skåre satt til null. Disse parameterne teller, etter hva UA forstår, til sammen 33 prosent.

I tillegg er rubrikken doktorgrader satt i null. Dette dreier sannsynligvis seg om et brudd i dataoverføringen. Men denne faktoren teller 7,5 prosent, og har begrenset forklaringskraft.

LES OGSÅ: - Slakter rankinger

- Vi sa det måtte en nobelpris til...

Det er en lettere perpleks rektor Gunnar Bovim som svarer i telefonen når vi ber ham forklare NTNUs kraftige fall på THE-rankingen.

- Det viser vel at vi må ta disse rangeringene med en klype salt. På kort tid har vi fått resultatet av tre slike målinger: på den ene gikk vi kraftig fram, Shanghai-rankingen, på den andre, QS, holdt vi oss sånn noenlunde, og så går vi altså hundre plasser ned på denne siste.

- Hva kan man lære av dette resultatet?

- Tja, si det? Nå har vi i årevis sagt at det må en nobelpris til for at vi skal løfte oss, og så får vi en nobelpris, og så skjer dette. Det er pussig, må jeg si.

THE: Dataene samlet inn før tildelingen

Rektor er særlig overrasket over at det er på omdømme man gjør det såpass dårlig. Imidlertid opplyser prosjektleder Phil Batty hos THE at dataene som danner grunnlag for rangering er samlet inn før Moserekteparet fikk Nobelprisen.

- Så hvorvidt dette får noe å si for NTNU på den globale rangeringa blir ikke klart før til neste år. Det legges ikke spesielt vekt på priser i rangeringa, ifølge Baty.

- Våre 13 målindikatorer reflekterer globalt rettede universiteters kjerneområder, og dekker både unvervisning, forskning, vitenskapsformidling og utadretting internasjonalt hos universitetene. For å gjøre det bra, må du score høyt på alle disse områdene. Selv Nobelprisen er dermed ikke noen avgjørende faktor, men det kan godt hende NTNU opplever bedre omdømme på grunn av prisen, sier han.

Samfunnsoppdraget først

Dersom det er slik at også omdømmemålingene er gjort før nobelpristildelingen, altså for mer enn et år siden, kan man stille spørsmålet om hvor nyttige dataene er for universitetens omdømme-standing et drøyt år senere. Uansett: Det viktigste NTNU kan gjøre, sier rektor, er å fortsette med samfunnsoppdraget sitt.

- Vi skal fortsette å bygge internasjonale nettverk, med å utvikle samarbeidet med næringslivet og samfunnet, og vi skal intensivere arbeidet med å bli internasjonalt fremragende på forskning og undervisning. Dette gjør vi uavhengig av hvordan vi gjør det på THE og andre målinger, sier Bovim, og legger til:

- Så bør vi stille oss spørsmålet om dette er den mest hensiktsmessige måten å måle universiteter på, i det hele tatt.

UiB og UiO stiger

I kontrast til NTNU stiger både Universitetene i Bergen og Oslo betydelig på årets THE-ranking. UiO går fram 50 plasser, fra 185. til 135. plass mens UiB går opp 41 plasser, til 182. plass.

- Det er ikke dårlig å hoppe 51 plasser, sier rektor Ole Petter Ottersen til Uniforum. Han er fornøyd med plasseringa og legger spesielt merke til at universitetets siteringer og omdømme har steget betraktelig.

- Det er interessant, det betyr at vi blir lagt mer merke til ute i verden. De som står bak rangeringa påstår at de har forbedret metodologien sin i år, at utvalget som skal vurdere omdømme er mer geografisk spredt enn tidligere. Det kan bety at plasseringa vår er mer representativ i år, sier Ottersen.

Også UiB-rektor Dag Rune Olsen er glad for at UiB forbedrer sitt resultat.

– Det er alltid hyggelig å være blant de fremste universitetene i verden. Men vi må ta disse rangeringene for det de er verd. De sier blant annet ikke alt om studiekvalitet. Men på UiB er vi glade for at vi gjør det godt på siteringer. Vi får håpe at det er en indikasjon på at forskningen vår holder høy kvalitet, og at den får gjennomslag, sier Olsen til På Høyden.