175 mill til fusjoner i statsbudsjettet

Det er beregnet å gå med 250 millioner kroner til samkjøring av IKT-systemer og organisasjonsmessige tiltak i forbindelse med fusjonen mellom NTNU, HiST, HiG og HiÅ.

Regjeringen ønsker utdannings- og forskningsinstitusjoner med solide fagmiljøer og utdanninger av høy kvalitet, heter det i statsbudsjettet. Regjeringen foreslår totalt 175 millioner kroner til strukturreformen innenfor universitets- og høyskolesektoren. I 2015 ble det bevilget 75 millioner kroner.

– Gode universiteter og høgskoler spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å utvikle den kunnskapen vi trenger for å lykkes i framtida. Vi vet at samanslåinger koster – derfor prioriterer vi universitetene og høgskolene i budsjettet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

LES OGSÅ: Fusjonen koster 250 millioner kroner

Øker studiestøtten

I statsbudsjettet foreslås det å endre finansieringssystemet for universiteter og høgskoler med virkning fra 2017.

Regjeringen foreslår videre å øke basisstøtten for studentene utover prisveksten i 2016. Studiestøtten skal økes med 3,1 prosent i 2016, noe som er høyere enn lønns- og prisveksten. I dag får studentene 100 920 kr årlig i lån og stipend fra Lånekassen. Regjeringens forslag er 104 080 kroner. Norsk studentorganisasjon (NSO) krever at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G), økes til 1,5G (135 102 kroner) og fordeles over 11 måneder. Ifølge NSO har studiestøtten sunket kraftig i forhold til grunnbeløpet i folketrygden de siste 20 årene.

– NSO forventer at regjeringen følger opp stortingets vedtak og forplikter seg til en plan for heving av studiestøtten i løpet av stortingsperioden. Vi mener at i dette statsbudsjettet må studiestøtten opp på minst 1,2 G for å få en troverdig start på den nødvendige opptrappingen, sier NSO-leder Therese Eia Lerøen i en pressemelding.

NSO er mer fornøyde med planen for nye studentboliger. Statsbudsjettet legger opp til at det skal byggges 2 200 nye studentboliger i 2016. Regjeringen foreslår også 40 millioner kroner til rehabilitering av Universitetsmuseet i Bergen, og 135 millioner kroner til oppgraderinger av andre universitetsbygg.

- Største forskningsbudsjettet noen sinne

- Dette er det største forskningsbudsjettet noen sinne, både i kroner og i prosentandel av BNP. Vil vil stimulere til at norske forskere deltar i det europeiske forskningsprogrammet, sa finansminister Siv jensen i sin tale for Stortinget onsdag formiddag.

Næringsminister Monica Mæland sier i en pressemelding at innovasjon er nøkkelen til framtidig velstand, bærekraftig vekst og trygge arbeidsplasser i Norge. Regjeringen trekker spesielt fram maritim næring og marin forskning som områder der rammevilkårene skal bedres.

- Marin sektor er svaret på mange av de utfordringene verden står overfor, og regjeringen vil satse på marin forskning. Men vi må sørge for at forskning munner ut i innovasjon og næringsutvikling, enten det handler om å modernisere den tradisjonelle fiskeindustrien, utvikle en berekraftig oppdrettsnæring eller legge til rette for helt nye næringer basert på ressurser fra havet, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

32,5 milliarder til forskning

Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Budsjettforslaget inkluderer 238 nye rekrutteringsstillinger, ny forskningsinfrastruktur og økte stimuleringsmidler for deltakelse i Horisont 2020. Det foreslås også økte forskningsbevilgninger til de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen over Kunnskapsdepartementets og andre departementers budsjetter, og å utvide skattefradraget for kostnader til FoU. Foreløpige anslag tilsier samlede bevilgninger til forskning og utvikling på om lag 32,5 milliarder kroner i 2016. Det utgjør 1,01 prosent av anslått BNP i 2016. Når Skattefunn inkluderes er tallet litt høyere. Realveksten fra 2015-budsjettet er på 4,1 prosent.

- Regjeringen bruker trolig mer enn noen gang på forskning og høyere utdanning, men de fleste institusjonene kommer likevel til å oppleve mindre forutsigbarhet fordi stadig mer av finansieringen er knyttet til tidsavgrensede prosjekter. Det betyr at det blir vanskeligere for disse å tilby forskerne fast jobb, dyrke fram gode forskningsmiljøer og investere i kvalitet i utdanningene, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet i en pressemelding.