Studentene raser, men mange går inn for tregangersregelen

Over 4 000 har signert oppropet som omtales som studentenes kamp for retten til å somle og stryke, men nå ser det ut til at slaget er tapt.

Publisert Sist oppdatert

Forslaget til ny, felles studieforskrift for nye NTNU skal behandles i NTNUs styre i slutten av november. Blant alle foreslåtte endringe er det punktet om å innføre tregangers-regel på eksamen som har skapt mest baluba. Studentene ved NTNU har sett rødt, og et opprop på nettet har gitt over 4 000 signaturer.

Nå er høringsrunden over, og mye tyder på at det innføres et tak på tre eksamensforsøk i nye NTNU. Forslaget støttes nemlig av flere fakultet ved NTNU, og av høgskolene som allerede følger denne praksisen.

Tregangersregelen helt vanlig

Tregangersregelen er vanlig i UH-sektoren, og det er NTNU som skiller seg ut når studenter ved universitetet har et ubegrenset antall forsøk på å gå opp til eksamen hvis de har strøket.

Ved innføringen av kvalitetsreformen i 2003 var det ulike regler for studiene ved Gløshaugen og Dragvoll. Løsningen den gang ble at studentene fikk ubegrenset antall forsøk ved stryk, men kun ett forsøk for å ta opp igjen et emne som var bestått.

- Vår vurdering nå var at enten måtte vi ha tregangersregelen for alle, eller så måtte høyskolene gå over til ubegrenset antall forsøk. Det er neppe rimelig å kreve det siste, når den andre ordningen er vanlig i hele sektoren, har jurist Anne Marie Snekvik tidligere sagt. Snekvik er juridisk rådgiver i rektors stab, og medlem i ressursgruppa som står bak høringsforslaget.

Kaster vekk ressurser

Fra NTNUs synspunkt er det svært ressurskrevende å avvikle eksamen. Når et ubegrenset antall forsøk gjelder, vil ikke studentene ha motivasjon til å melde at de trekker seg fra eksamen. Det igjen betyr at universitetet bruker ressurser på å forberede eksamener for studenter som ikke møter.

- Med tregangersregelen har de selvsagt mulighet til å trekke seg om de føler de ikke er forberedt. Gjør de det, vil de ikke bruke opp et forsøk, sa Snekvik til UA da forslaget til ny studieforskrift ble sendt ut på høring.

Rammer frivilligheten

Studenttingsleder Jone Trovåg sa at NTNU har mye å tape på dette og viste til at universitetet har undertegnet en samarbeidsavtale med kommunen og studentorganisasjonene om å gjøre Trondheim til Nordens beste studieby.

- Å legge til rette for frivilligheten er en viktig del av dette. Også fusjonsavtalen mellom NTNU og de tre andre lærestedene slår fast at man skal legge til rette for frivillighet. Det er ingenting i dette forslaget som bygger opp under det, sa Trovåg.

Det nye forslaget inneholder også flere andre forandringer. Blant annet foreslås det at studenter kan miste studieretten hvis de bruker mer enn ett år i tillegg til normert studietid, men med mulighet for å inngå individuell utdanningsplan utover dette. Det foreslås også at studenten kan miste studieretten hvis han/hun ikke har produsert studiepoeng det siste studieåret.

25 høringsuttalelser

Andre punkter som er blitt mye kommentert i høringsinnspillene er definisjonen av delvurderinger i emner, forslagene til hva som skal skje med studenter som blir forsinket i studiene, permisjonsregler og definisjonen av hva en bacheloroppgave skal være, opplyser seniorrådgiver Anne Marie Snekvik til NTNUs fusjonsnettsted. Til sammen har det kommet rundt 25 uttalelser fra enheter og organisasjoner.

Kommentarene gjennomgås i arbeidsgruppa for studieadministrative funksjoner og tjenester, der også studentene representert.

Etter planen skal den nye studieforskriften formelt vedtas 24.november når styret for nye NTNU møtes for første gang. Reglene vil deretter tre i kraft ved årsskiftet når det fusjonerte NTNU ser dagens lys.

Her kan du lese hele utkastet til ny studieforskrift og kommentarer til forslaget som også ble sendt ut til høringsinstansene.