Samfunnsmedisinere tar grep for å hjelpe flyktninger
Ved Institutt for samfunnsmedisin er ei gruppe i full gang med å finne ut hvordan de best mulig kan hjelpe flyktninger med helsefaglig bakgrunn. Ett forslag er at noen av dem kan hospitere ved instituttets masterprogram i global helse.
Linn Getz er lege og professor ved Institutt for samfunnsmedisinDet medisinske fakultet
Elisabeth Darj, NTNUs første professor i global helse.Sølvi W. Normannsen
En mandag i september kom kollegene Miriam K. Gustafsson, Surur Taso, Nina E. Klevanger, Elisabeth Darj og Linn Getz på jobb. Alle var de sterkt preget av helgas nyhetsoppslag om slitne flyktninger som trasket langs motorveiene. Flyktninger på vei fra krig og forfølgelse. Flyktninger på vei til noe ukjent, men forhåpentligvis bedre.
- Det var flere av oss som satt og kjente på at en del av hverdagens arbeidsoppgaver kan bli små og perspektivløse hvis vi ikke samtidig kobler oss på det som nå skjer ut i den store verden, forteller professor Linn Getz.
At Institutt for samfunnsmedisin har etablert en egen master i global helse, forpliktet også. Elisabeth Darj er NTNUs første professor i global helse og en viktig ressursperson i gruppa.
- Ta vare på folks helse
Og dermed begynte ideene å ta form. De fem engasjerte kollegene fikk klarsignal fra instituttleder til å sette ned ei arbeidsgruppe, og fra da av skjedde mye på kort tid. De tok kontakt med Gunnar Bovim, deretter med Trondheim kommune, fikk utarbeidet et idé-utkast på vegne av instituttet og fikk prorektor Johan Hustad og hans innovasjonsstab med på laget. Nå har samme Hustad utfordret dem til å utvikle ett av tre pilotprosjekter innad ved NTNU, der oppgaven er å foreslå konkrete strategier for instituttet: Hvordan bidra til å integrere og viderutvikle kompetansen hos flyktninger med helsefaglig bakgrunn? Et første forslag skal etter planen være ferdig i uka som kommer.
- Grunnen til at vi som et helsefaglig miljø tar et slikt initiativ, er blant annet at vårt oppdrag er utvikle og ivareta kunnskap om hvordan man best tar vare på folks helse. Det å unngå å miste hele sin faglige identitet og følelse av kompetanse, er viktig i en situasjon hvor et menneske mister så svært mye annet. Hvis man ikke blir sett som den personen man er, er det fare for å havne i avmakt og desperasjon. Å få kontakt med et fagmiljø som viser interesse og gjerne vil bidra til videreutvikling, kan bety mye, sier Linn Getz.
Da arbeidsgruppa leste intervjuet i UA med Jonas Persson ved Program for lærerutdanning, tok hun også umiddelbart kontakt med ham. PLU inngår nå som ett av tre pilotprosjekter som skal se på hvordan NTNU best kan møte flyktninger med akademisk bakgrunn.
- I første omgang tror jeg det er helt fint at ideene får utvikle seg på litt forskjellige steder før vi etter hvert koordinerer en felles innsats. Å vite at flere miljøer arbeider med saken, inspirerer oss, sier Getz.
Nå er hun litt overveldet og glad over hvor stor interesse både media og NTNU viser for initiativet fra arbeidsgruppa. UA er også kjent med at International Researcher Support har meldt sin interesse for å bidra med for eksempel språkkafé eller språkopplæring.
Linn Getz understreker at ingenting er vedtatt eller igangsatt ennå. Foreløpig tenker de høyt og undersøker hva det kan være realistisk å få til i regi av NTNU.
I tillegg til hospitering ser arbeidsgruppa for seg en akademisk fadderordning, der kolleger kan etablere ressursgrupper rundt aktuelle flyktninger. For eksempel at 5-6 ansatte fra instituttet samarbeider om 2 flyktninger.
En annen mulighet er å inkludere dem i aktuelle aktiviteter, slik at de kan delta på faglige diskusjoner og relevante forelesninger.
- Dette er snakk om gjensidig nytte. NTNU som kunnskapsinstitusjon kan lære mye ved å komme i kontakt med disse flyktningene og ta del i deres kunnskaper og erfaringer. Her snakker vi virkelig om kunnskap for en bedre verden, sier professor Linn Getz ved Institutt for samfunnsmedisin.
