Forskningsrådet vil løfte fram humanistenes samfunnsnytte

- Vi kommer til å få mange svar på nettopp dette spørsmålet, sier prosjektleder Jon Holm i Norges Forskningsråd.

Det er 30 år siden hele det humanistiske fagområdet ble evaluert sist. Evalueringa av forskningsmiljøene skal etter planen være ferdig våren 2017.

Internasjonalt ledende

Det er ikke småtteri hva som nå skal under lupen. Alle humanistiske forskningsområder med en viss størrelse skal evalueres, både ved universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene. Evalueringa skal peke ut forskningsområder der Norge spiller en internasjonalt ledende rolle, eller områder som med litt drahjelp kan komme til å gjøre det. Videre skal den se på samspillet mellom forskning og utdanning ved institusjonene, og få fram hvilke bidrag humanistisk forskning har gitt samfunnet de siste årene.

Mer tverrfaglig. Mer internasjonal

Forskningsrådet evaluerte enkeltfag som lingvistikk, nordisk, historie og filosofi på 2000-tallet, men en liknende helhetlig evaluering av humaniora vi må tilbake til 1984 for å finne. Den gangen i regi av Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF).

Og på 30 år har det skjedd mye, også innenfor humanistisk forskning:

- Vi regner med å finne store endringer. Humanistisk forskning er i dag mer tverrfaglig og i større grad koblet til teknologi, medisin og miljøforskning, sier Jon Holm.

Dessuten er forskningsprosjektene mer omfattende, mens de i større grad var individuelle før, forteller Holm. Bruken av digitale verktøy har økt, blant annen innenfor språkforskning. Og sist men ikke minst: internasjonalisering, og rekruttering av internasjonale forskere til humaniora-miljøene, blir vektlagt på en helt annen måte enn midt på 80-tallet.

Lærerikt å bli sammenliknet

- Jeg ser med forventning fram til ei slik evaluering, sier Anne Kristine Børresen, som er dekan ved Det humanistiske fakultet ved NTNU.

Da UA snakker med henne på telefon mandag ettermiddag, kommer hun rett fra et orienteringsmøte på Lysaker arrangert av Forskningsrådet. Der deltok representanter fra alle de institusjonene som nå skal bli evaluert.

- Jeg ser fram til at et internasjonalt panel skal vurdere våre forskningsmiljøer. Vi får med en slik evaluering mulighet til å sammenlikne oss med tilsvarende miljø nasjonalt og internasjonalt. Det blir interessant og lærerikt, sier hun.

Internasjonale fagfeller

Dekanen mener Det humanistiske fakultet har flere gode forskningsmiljø å slå i bordet med, og ser for seg at fakultetet vil melde inn forskergrupper til alle de åtte panelene.

Evalueringa blir foretatt av internasjonale fagfeller som skal ha utførlige kunnskaper om de aktuelle fagområdene.

Alle forskere er omfattet av evalueringa, opplyser Jon Holm. De vil bli evaluert på basis av den nasjonale databasen CRIStin.

- Vi vil også be institusjonene, altså fakultetene og forskningsinstituttene, om å beskrive sin forskningsvirksomhet i bredden, sier han.

Om lag halvparten av forskerne vil bli evaluert som del av en forskergruppe.

- Vi er klar over at det fortsatt finnes mye god individuell forskningsaktivitet innen humaniora. Likevel tror vi at vi vil lære mye om utviklinga av humanistisk forskning i Norge når vi tilbyr institusjonene å gå mer i dybden på evalueringa av særlig sterke forskningsmiljøer eller -grupper, utdyper han.

Dette vil blant annet gjøre det mulig å få fram nye tverrfaglige koplinger på tvers av institutter og faggrenser.

NTNU og 22. juli-senteret

Forskningsrådet varsler at de vil prøve ut nye metoder for å dokumentere og vurdere hvilke bidrag den humanistiske forskninga gir til samfunnet. Og kanskje blir denne biten av evalueringa ekstra kjærkommen for et fagområde preget av krise og debatt om eksistensberettigelse de siste årene?

- Det er litt selvpisking som foregår, som det kanskje ikke er så mye grunn til, humrer prosjektleder Jon Holm.

Nå vil Forskningsrådet at institusjonene selv sender inn eksempler på slike samfunnsbidrag.

- Kanskje ser vi andre anvendelser enn de helt opplagte. Vi ønsker å få identifisert gode eksempler og tegne et mer overordnet bilde av ulike former for samarbeid og nettverk. På denne måten vil vi få et mye mer mangfoldig bilde av hva humanistisk forskning bidrar med, sier han.

Holm sier ett eksempel på en slik anvendelse av forskning, er NTNU-forskernes bidrag til 22. juli-senteret. Han synes også NTNUs tverrfaglige forskning er spennende, og er ikke i tvil om at mange forskere ved HF har et høyt internasjonalt nivå.

Får vist seg fram

Dekan Anne Kristine Børresen skriver i bloggen sin at mange av humanioras forskere er bidragsytere i media, deltar i utredningsarbeid og er aktører i kulturlivet. Nå får fakultetet i tillegg vise hva humanistisk forskning bidrar til på andre områder som ikke er like synlige.

- I ei tid da noen stiller spørsmål om hva vi skal med humaniora, ser vi derfor fram til å melde inn forskningsprosjekter som har ledet til samfunnsbidrag av ulikt slag, sier hun til UA.

Fagevalueringene til Forskningsrådet har som mål å foreta en kritisk gjennomgang av det norske forskningssystemet sett i et internasjonalt perspektiv. Evalueringene skal også føre til anbefalinger om hvilke tiltak som må iverksettes for å fremme god og effektiv forskning. Anbefalingene skal også hjelpe institusjonene i deres strategiske arbeid.