«Akademikere leverer ofte helt absurd dårlige manus»

Politisk redaktør Trine Eilertsen i Aftenposten mener norske akademikere mangler skrive- og formidlingstrening.

Gråstein til gull. De fleste manus som kommer på trykk i Aftenposten kan ikke brukes før de er omarbeidet helt.
Publisert Sist oppdatert

- Sammenlignet med en del amerikanske kolleger har de en lang vei å gå, sier Eilertsen til dn.no, som har laget en sak om at Aftenposten styrker avdelingen «Debatt & idéer».

Meningsstoffet blir stadig viktigere for avisen, og nå samles innkjøp, røkting, redigering og utvikling av eksterne stemmer i en ny utvidet avdeling. Den skal måles på trafikk og evnen til å sette dagsorden, og en av stillingene vil få en spesielt krevende oppgave.

En av debattjournalistene skal ha et særlig ansvar for å jobbe med Viten-prosjektet. Og i denne rollen trengs en erfaren redigerer, skriver Aftenposten i stillingsutlysningen. Og DN følger opp:

"Redigereren må nesten ha magiske egenskaper, skal en tro utlysningen. Stillingsutlysningen beskriver denne personen som en som:

«Evner å gjøre gråstein til gull. Akademikere leverer ofte helt absurd dårlige manus, man må be om omskriving og redigere og veilede i veldig stor grad. De fleste manus som kommer inn kan ikke brukes før de er omarbeidet helt.»

På spørsmål om hun virkelig mener at akademikere leverer absurd dårlige manus svarer Eilertsen:

- Ja, det er en litt humoristisk måte å si det på, men det er jo riktig. Norske akademikere har ikke nok skrive- og formidlingstrening. Sammenlignet med en del amerikanske kolleger har de en lang vei å gå. Men innholdet deres er jo veldig interessant og viktig å få ut. Derfor jobber vi med dem og holder kurs for dem for å gjøre dem bedre til å skrive. Og så redigerer vi mye og gjerne, sier Eilertsen.

Hun håper det ikke blir fornærmet, for da kan de jo ikke bli bedre.

- En del av dem som leverer fast er veldig flinke, men en del er også flinkere til å forske enn til å formidle, slår Trine Eilertsen fast.

Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet er svært opptatt av formidling.

Hun er helt ikke enig i Aftenpostens beskrivelser, men gir likevel avisen noe rett:

- Jeg synes dette var en veldig svartmaling. Jeg synes ikke presentasjonene vi ser i fagmiljøene er absurd dårlige, men er enig i at det kan trenges noe bistand for å få dem formidlet i media, sier hun.

- Det er klart at det å kunne formidle kan være utfordrende. Som forsker er man så opptatt av innholdet i forskningen sin. Det man skriver vil kanskje bli vanskelig for resten av verden å oppfatte, sier Avløyp til dn.no.