Ny studieforskrift banket gjennom:

Studentene protesterte da ny studieforskrift ble vedtatt

Studentrepresentantene Ingvild Sørlie og Kim Allgot i NTNU-styret argumenterte så godt de kunne, men fikk lite gehør for å endre på forslaget til høstens mest omstridte sak: Ny studieforskrift.

Argumenterte. Kim Allgot og Ingvild Sørlie var de mest aktive under debatten om ny studieforskrift, men forslaget om endringer ble raskt parkert - av blant andre styreleder Svein Richard Brandtzæg og Gunnar Bovim.
Publisert Sist oppdatert

Forslaget, som et samlet styre - inkludert studentrepresentant Dennis Bogen - sa ja til, betyr blant annet at tregangers-regelen innføres ved NTNU. Studentene kan søke særskilt om et fjerde eksamensforsøk, mens en eventuell femte gang må ha særskilt attest eller begrunnelse.

Les forslaget som ble vedtatt her

- Risikerer å miste retten til å studere ved NTNU

I forlengelsen av dette så Kim Allgot for seg store utfordringer knyttet til dagens NTNU. Det er stor studentmobilitet internt mellom fag, og blant annet 17 sivilingeniørlinjer har "strykemnene" matematikk 1 og 2. I tillegg kommer ex.phil som et emne med stor gjenbruk. Allgot argumenterte blant annet for å endre ordlyden i forslaget til at antall forsøk på eksamen bør følge studierett, og ikke person, slik forslaget lød.

- Om denne retten skal følge person, og vedtaket blir som utformingen i forslaget, vil mange kunne risikere å miste retten til å studere ved NTNU, landets største universitet, for livstid, mente Allgot.

- Både Kim og Ingvild framførte gode argumenter, og jeg synes det er trist at styret ikke ville diskutere de punktene de tok opp. Det er uheldig, når dette er en sak som er så viktig for studentene, sier Maria Honerød.

Hun er organisatorisk nestleder i Studenttinget, og satt ringside sammen med flere andre studentpolitikere da styret diskuterte forslaget til ny, felles studieforskrift for det fusjonerte NTNU. Saken har skapt stort engasjement, og har samlet over 4 000 protestunderskrifter.

- I forhold til det opprinnelige forslaget, er det tatt inn flere endringer til det bedre, men det er trist at styret ikke går inn i detaljene Kim og Ingvild tar opp. Om vi ikke kan diskutere detaljer i endret studieforskrift i styret, hvor skal man gjøre det da? spør Honerød.

LES OGSÅ: Studentene opprørt over froslag til ny studieforskrift
LES OGSÅ: Over 1 100 studenter har signert oppropet mot ny studieforskrift

Umulig å gå i detaljer

Bjarne Foss tok ordet etter studentenes protest, og var meget skeptisk til å endre ordlyden uten at styret hadde full oversikt over hvordan en slik endring kunne forplante seg videre i forskriften.

- Dette er vanskelig å ta stilling til nå, sa Foss, mens styreleder Svein Richard Brandtzæg luftet muligheten for at styret støttet forslaget og overlot til rektor å vurdere følgene.

Det hadde rektor Gunnar Bovim liten sans for.

- Det er én million detaljer vi kan gå inn i her. Saken har vært ute på høring og den har vært gjennom en grundig og helthetlig vurdering, sa Bovim.

Studentrepresentant Ingvild Sørlie argumenterte for at flere fakulteter i høringsrunden argumenterte for at eksamensforsøk bør følge studierett. Det påfølgende ordskiftet over bordet gjorde det helt klart at toget var gått for endringene studentene argumenterte for, og styret vedtok forslaget til ny forskrift mot de to studentstemmene.

LES OGSÅ: Studentene raser, men mange går inn for tregangersregelen

Gjort omfattende justeringer

Det var prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad som la fram saken for styret, og hun vedgikk at det opprinnelige forslaget som ble sendt på høring var atskillig strammere. Ett av punktene som har vakt mest diskusjon er tregangers-regelen på eksamen. I dag praktiseres den ved alle universiteter og de fleste høgskoler - men ikke på NTNU som har operert med et ubegrenset antall forsøk.

- Vi regner med at de nye reglene vil fungere for hele NTNU, men det skal sies at dette har vært omdiskutert - senest i dekanmøtet ved NTNU, sa Kjeldstad, som understreket at erfaringene med den nye forskriften skal diskuteres etter tre år.

Kristin Melum Eide mente forslaget fort kunne skape noen uoverskuelige følger, og lurte på hva slags press nedenfra, altså fra studenter og ansatte, som måtte til før det kunne gjøres endringer. Til det sa Kjeldstad at man skulle følge nøye med i overgangsfasen, og at det også er ventet nye nasjonale regler som kan gi endringer. Dette er også noe av grunnen til at forskriften skal evalueres etter tre år.

Usikkert om adgangsbegrensning

- Som universitetsledelse skal vi være åpne og våkne på å diskutere dette. Skjer det utilsiktede og uheldige ting må vi følge ned. Men det er sånn, at i noen saker er det vanskelig å gjøre alle til lags, ikke minst når man jobber med en standardisering, sa NTNUs prorektor.

Hun fikk også spørsmål om adgangen til å ta fag ved andre studier nå blir begrenset. NTNU praktiserer denne muligheten i dag, mens fusjonspartnerne har adgangsbegrensning. Kjeldstad kunne ikke svare på dette nå.

- Vi sender ut forespørsel til fakultetene om de har emner som bør adgangsbegrenses. Vi på NTNU har ikke hatt det, vi har håndtert det, men nå må de ulike fakultetene gjøre sine vurderinger, sa Kjeldstad.

Hun støttet seg til juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik, som er sentral i gruppen som jobbet fram ny studieforskrift.

- Det er nok slik at noen studenter ved gamle NTNU vil få et mindre gunstig regelverk enn de hadde før, på noen områder. På andre områder er det studenter ved høgskolene som vil få det, sa Snekvik.

Berit Kjeldstad sa at det viktige har vært å få like rettigheter og like plikter på det samlede universitetet. Å forene ulik praksis ved ulike institusjoner er spennende - og utfordrende, men vi synes dette er et godt, omforent forslag, sa Kjeldstad.