Synes du det er vanskelig å gjøre forskningen din forståelig for andre? Her gir førsteamanuensis Nancy Lea Eik-Nes deg åtte gode tips.
Til topps. NTNU-stipendiat og anestesilege Arne Skulberg tok innersvingen på de andre finalistene, og ble årets beste forskningsformidler i Norge i 2014.Gunnar Kåre Hansen/NTNU komm.avd.
Nancy Lea Eik-Nes gir stipendiater råd om hvordan de skal nå bredere ut med forskningen sin. Her står hun sammen med fornøyde kursdeltakere. Solveig Mikkelsen
Eik-Nes er primus motor for kurset « Vitenskapelig kommunikasjon – publisering og allmennrettet formidling» som arrangeres hvert semester. Kurset gir råd til doktorgradsstudentene om hvordan de kan nå bredere ut med forskningen sin, både skriftlig og muntlig.
Men vi kan alle bli bedre formidlere av det vi holder på med. Og også garva professorer og unge studenter kan ha nytte av noen gode tips.
Nancy Lea Eik-Nes brenner for god forskningsformidling. Hun jobber ved Institutt for språk og litteratur og lister opp skriftlig kommunikasjon, akademisk og vitenskapelig skriving og publisering - og vitenskapelig kommunikasjon som sine forskningsinteresser.
Her er hennes råd til hvordan du kan bli en bedre forskningsformidler:
Tenk på mottakeren
Det er tre ting du må huske på når du skal formidle forskningen din: Tenk på mottakeren! Tenk på mottakeren! Tenk på mottakeren! Dette er viktig både når formidlingen skal være en muntlig presentasjon eller en tekst (f. eks. blogg eller kronikk).
Punktene som følger kan hjelpe deg å tenke på og ta hensyn til mottakeren:
1. Snakk med folk
Før du skal formidle forskningen din er det lurt å snakke om den med andre. Finn noen – gjerne en venn eller et familiemedlem – som ikke har ekspertise i ditt fagfelt, og snakk i vei.
Lytt til deres kommentarer og spørsmål for å finne ut hva som er av interesse, og hva som er vanskelig å forstå. Da får du idéer om hva som er viktig for leseren og lytteren du skal formidle til.
2. Få frem viktigheten
Husk at mottakeren din kanskje ikke forstår hvorfor forskningen din er viktig. Tidlig i teksten/talen kan du stille et spørsmål som hjelper mottakeren til å forstå behovet:
Er du lei av å måtte lade mobilen din hver dag?
Eller du kan gi et eksempel:
Et barn i Nepal er født 8 uker for tidlig. For noen år siden ville barnet ikke ha overlevd. I dag har det store sjanser for å overleve, selv uten teknisk utstyr som kuvøse.
3. Unngå faguttrykk
Husk at leseren din kan ha problemer med å forstå spesielle ord og uttrykk som er dagligdagse for deg og dine kolleger. Husk å bruke ord som folk flest kan forstå.
Hvis du allikevel må bruke et spesielt fagord eller uttrykk, forklar hva det betyr.
For eksempel : antropogenisk (dvs. menneskeskapt) global oppvarming
4. Fortell en god historie
Tenk på at leseren forstår best når du forteller om din forskning som en historie. Hva er problemet? Hvordan løser du problemet? Hvordan blir verden bedre på grunn av det du har gjort?
OBS! Selv om du har masse kunnskap om din forskning er det ikke nødvendig å fortelle alt til leseren din. Det blir fort forvirrende i stedet for forklarende. Alt som ikke hjelper å fortelle en enkel og god historie bør du sløyfe.
5. Bruk bilder
Det heter at et bilde sier mer enn tusen ord. Ikke glem dette når du skriver og snakker.
Alltid vær på jakt etter relevante bilder som viser noe fra forskningen din eller som forklarer eller illustrerer noe fra forskningen. Plasser bildene slik at de er lett å se og forstå, og er sammen med teksten de skal forklare eller beskrive.
Du kan bruke fotografier, bilder du finner på nettet, bilder du har tegnet. Husk på å oppgi kilden til hvert bilde du bruker.
Har du mye data, er det lurt å lage en tabell eller figur som viser hvordan disse data henger sammen.
7. Vær konsis
Mens du snakker med andre, øv deg i å fortelle om forskningen din ved hjelp av kun to (2!) utsagn: I det første forteller du hvorfor din forskning er nødvendig; i det andre, forteller du hva du gjør. (Øv med å også formulere disse skriftlig.)
For å fortelle kort om min egen forskning om skriving kunne jeg si:
Alle klager på at studenter ikke kan skrive. Min forskning, som er basert på studenters regelmessig friskriving via e-post (”e-logger”), viser at studenter utvikler økt skrivekompetanse når de får skrive fritt om sine refleksjoner om fag og fagskriving.
8. Vær beredt
Vær klar over at du kan få en telefon når som helst fra en journalist som har fått nyss om din forskning. Har du dine to utsagn klare, kan du få sagt det meste i løpet av 30 sekunder. Et flott utgangspunkt for et intervju.
Har du også forberedt dine utsagn på engelsk, kan du svare (i stedet for å lete etter nærmeste utgang) når en deltaker på en internasjonal konferanse spør: ”And what is your area of research?”
Jeg ville kanskje si noe sånt som: Everyone seems to complain that students don’t know how to write. My research shows how students may improve their writing by comparing text models (genres) of writing from different disciplines.
Å tenke på mottakeren er selvfølgelig ikke noe som skal begrenses til formidling til allmennheten. Uansett hva slags kommunikasjon du arbeider med, må du danne deg et bilde av hvem mottakeren er, og hvordan du kan gjøre din tekst/tale tilgjengelig for den mottakeren.
