SVT-fakultetet nyorganiseres

Vil unngå konkurrerende fagmiljøer

SVT-dekan Marit Reitan frykter at et rent økonomi- og ledelsesfakultet kan føre til utvikling av konkurrerende fagmiljøer.

- Allerede i dag ser vi at Handelshøgskolen rekrutterer statsvitere, IØT rekrutterer sosiologer. De vil ha ressursgrunnlag til å trekke til seg god kompetanse som er relevant også for det brede samfunnsvitenskapelige perspektivet, sier dekan Marit Reitan.
Publisert Sist oppdatert

I en kronikk i UA redegjør du og fakultetets prodekan Torberg Falch for å splitte SVT i to fakulteter, det ene bestående av utdanningsvitenskap, psykologi og sosialfag, det andre av økonomi, ledelse og samfunnsvitenskap. Hvorfor valgte dere å dele opp fakultetet på akkurat denne måten?

- Vi tror denne inndelingen er den beste for å ivareta og rendyrke på den ene sida profesjonsoppdrag koblet opp mot relevante samfunnsfaglige disipliner – psykologi og pedagogikk, og på den andre sida relevante SV-fag mot økonomi, ledelse og hovedprofil. Dette er den beste løsningen for å ivareta profesjonsfagene og møte hovedprofilen. Samtidig mener vi, og dette er et pluss, at det er den beste delingen for å ivareta NTNUs breddeoppdrag.

Økonomi og politikk hører sammen

- Hva har statsvitere, sosiologer, sosialantropologer og samfunnsgeografer med økonomer å gjøre?

- Det handler om koplingen mellom økonomi mot politikk, kultur organisasjons- og teknologiforståelse. Disse koplingene er viktig for den brede samfunnsforståelsen. Videre eksisterer det en bekymring for utvikling av parallelle fagmiljøer mellom et rent økonomi- og ledelsesfakultet og et samfunnsvitenskapelig fakultet fordi mange ledelses- og organisasjonsfag også er samfunnsvitenskapelige fag som uansett må inkluderes i et handelshøyskoleperspektiv.

- Så du frykter at et rent økonomi- og ledelsesfakultet og et SV-fakultet vil kunne utvikle parallelle og konkurrerende fagtilbud?

- Allerede i dag ser vi at Handelshøgskolen rekrutterer statsvitere, IØT rekrutterer sosiologer. De vil ha ressursgrunnlag til å trekke til seg god kompetanse som er relevant også for det brede samfunnsvitenskapelige perspektivet. Dette blir konkurrerende miljøer, derfor er det viktig å samle kreftene slik at man både møter NTNUs hovedprofil og hensynet til faglig bredde.

Utfordrer NTNUs styre

- Men økonomene ved både IØT og ISØ går imot løsningen som gjør at man havner sammen med samfunnsviterne innen ISS, sosialantropologi og samfunnsgeografi?

- Jeg registrerer at det er slik. Jeg utfordrer NTNUs styre på å ta universitetets visjon om ”kunnskap for en bedre verden” på alvor. Det fordrer et bredere samfunnsvitenskapelig perspektiv på økonomi og ledelse.

- Både du og Arild Underdal (fakultetsstyreleder) er statsvitere. Er det slik at dere ser dette fagets interesser mer tjent med å være i fakultet med ”tunge” økonomifag, heller enn lærerutdannere fra HiST?

- Denne diskusjonen handler ikke om vitenskapelig kvalitet, men om hvilken konstellasjoner innen fag, disipliner og profesjoner som best møter NTNUs samfunnsoppdrag.

Om Rolfsens kritikk

- IØTs instituttleder Monica Rolfsen er ganske krass i sin kritikk av vedtaket i fakultetsstyret. Hun karakteriserer det som ullent og uklart, og mener det tar lite hensyn til høringsuttalelser fra fakultetets institutter. Hvordan kommenterer du kritikken?

- Som dekan er det min oppgave å anbefale et forslag til fakultetsstyret som best svarer på universitetets samfunnsoppdrag. Det er ikke mulig å forene alle interesser fra ulike fagmiljøer. Jeg er overbevist om at vår innstilling er den som best ivaretar profesjonsfag, disiplinfag og NTNUs hovedprofil. Jeg presenterte fakultetets innstilling i et møte med samtlige instituttledere i dag tidlig, og jeg oppfatter at jeg har forståelse for min måte å tenke på.

- Hvorfor går du ikke inn for et samlet SVT som er enda større enn i dag?

- Vi luftet dette alternativet i et instituttledermøte i forrige uke, men fant at fagmiljøene var delt omtrent på midten i støtten til den løsningen. Den er heterogen, utfordrende å lede og diffus i forhold til samfunnsoppdragene, og når den ikke har tilstrekkelig stor støtte i fagmiljøene er det et litt for stort risikoprosjekt.