Hvorfor økonomene behøver samfunnsviterne

"Hvorfor er sosialantropologi, sosiologi, statsvitenskap og geografi viktige for NTNUs hovedprofil og satsing på økonomi og ledelse?" Dette spørsmålet stiller tre instituttledere ved SVT-fakultetet, og gir selv et svar i dette innlegget.

"Vi oppfatter våre fag som sentrale element i et samfunnsvitenskapelig fakultet, også om det får en sterk profilering mot økonomi og ledelse," skriver instituttlederne Harald Aspen, Karoline Draugstad og Kristen Ringdal i dette innlegget.
Publisert Sist oppdatert

I sitt høringssvar går fakultetsstyret ved SVT inn for et samfunnsvitenskapelig fakultet med en tung økonomi- og ledelsesprofil som samler IØT, ISØ og Handelshøyskolen samt økonomi- og ledelsesmiljøene i Gjøvik og Ålesund, i tillegg til statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi og geografi. Instituttlederen ved IØT, Monica Rolfsen, har gitt uttrykk for sterk misnøye med det hun oppfatter som en svekket «spissing», ettersom fakultetsstyret også inkluderte de fire samfunnsvitenskapelige disiplinene i det nye fakultetet. Dette synes å bero på en oppfatning av at disse disiplinene ikke har noe å tilføre forskning og utdanning relatert til økonomi, organisasjon og ledelse. Rolfsen sa til Adresseavisen (15. januar) at det er «noen få forskere» ved sosiologi og statsvitenskap «som ligger tett opptil oss faglig», men «resten er ikke i nærheten av det vi driver med». Vi ønsker ikke her å bidra til en polarisering av debatten, men vil heller peke på noen faktiske forhold som gir et annet virkelighetsbilde, og synliggjør de faglige synergiene mellom de samfunnsvitenskapelige disiplinene og fagene innen økonomi og ledelse.

Fagenes rolle og bidrag

I 20 år har NTNU hatt en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. Om dette i starten ble oppfattet som utfordrende av noen av de samfunnsvitenskapelige disiplinene ved gamle AVH, opplever vi i dag at våre studietilbud og forskningsprosjekter har en god balanse mellom NTNUs samfunnsoppdrag som breddeuniversitet og profesjonsoppdraget. Vi tilbyr fullstendige studieprogram på alle nivåer innenfor våre respektive samfunnsvitenskapelige disipliner, samtidig som vi bidrar med undervisningsemner på ulike nivåer i sivilingeniør-, lektor- og medisinstudiene.

Økonomi og ledelse er områder som naturlig peker seg ut som sentrale for samfunnsvitenskapelige fag i et universitet med en hovedprofil som NTNUs. Ved å studere disse fagene ved NTNU, i forhold til utdanning ved andre institusjoner, oppnår kandidatene en merverdi som gjør dem rustet til å bidra i tråd med NTNUs visjon om kunnskap for en bedre verden. Dette innebærer et samfunnsvitenskapelig og kritisk perspektiv på egen virksomhet og praksis og på den verden de utøver sine profesjoner og sitt virke i. NTNUs egenart og styrke ligger nettopp i skjæringsfeltet mellom de teknisk-naturvitenskapelige, de samfunnsvitenskapelige og de humanistiske fagene.

Alle våre fag har i en årrekke vært engasjert i undervisnings- og forskningsvirksomhet som adresserer kjernespørsmål relatert til økonomi, organisasjon og ledelse. Sosialantropologisk institutt markerte i fjor ti års virksomhet i organisasjonsantropologi med et fremtidsrettet seminar med ledere for store, internasjonalt eksponerte virksomheter og sosialantropologer med mange års forskningserfaring av høy relevans for virksomhetene. Instituttets virksomhet innen organisasjonsantropologi har resultert i en rekke forskningsresultater av høy verdi. Et eksempel er Emil A. Røyrviks forskning på temaet internasjonal bedriftsledelse. Som ph.d.-kandidat, og senere post-doc. ved Sosialantropologisk institutt, forsket han på internasjonal bedriftsledelse, med Norsk Hydro som case og samarbeidspartner. På dette grunnlag ble han tildelt SINTEFs pris for fremragende forskning i 2012. Instituttet tilbyr i dag et spesialdesignet emne – ‘Kulturforståelse for et internasjonalt arbeidsliv’ - spesielt rettet mot sivilingeniører med behov for praktisk kulturforståelse i internasjonale operasjoner. Forskningsbasert kunnskap om i vid forstand kulturelle forhold i arbeidslivet er sterkt etterspurt. Sosialantropologisk institutt har en ambisjon om å videreføre dette arbeidet, og er i gang med ytterligere rekruttering av forskere og stipendiater til fagfeltet.

Geografisk institutt har nettopp fått finansiering fra Forskingsrådets ENERGIX-program til gjennomføring av et fireårig prosjekt som fokuserer på offshore vindkraft og norske aktører sin posisjon og konkurransekraft i et internasjonalt marked. Her kobles faglige perspektiver på økonomi og marked sammen med politikk. Et interdisiplinært forskerteam vil studere hvordan bedriftsstrategier og nettverk utvikles i samspill med offentlige aktører og reguleringer. Instituttet har med viktige samarbeidspartnere både fra IØT og forskningsmiljø innen økonomisk geografi i Storbritannia. Geografisk institutt er også med som partner i det åtteårige forskningsprogrammet ‘SFI Manufacturing’, også her sammen med IØT, industripartnere og andre forskningsmiljø. SFI-en (Senter for forskningsdrevet innovasjon) fokuserer på bærekraftig omstilling og automatisering i industribedrifter i noen av landet mest vitale industriregioner. Geografene bidrar inn i dette feltet med analyser av innovasjonssystemer og utvikling i industriklynger. Disse prosjektene kan plasseres i en økonomisk geografisk fagtradisjon, som har en lang historie i samfunnsgeografien. Geografenes unike bidrag er det romlige perspektivet, som i denne sammenheng enkelt sagt er å forstå hvordan omgivelsene til en virksomhet både spiller inn på og påvirkes av den økonomiske aktiviteten som finner sted. Slike perspektiver er også del av instituttets undervisningsprofil, blant annet gjennom et masterprogram i Entreprenørskap, innovasjon og samfunn. Programmet springer ut av et langvarig forskningsfokus på entreprenørskap på instituttet.

Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) har i dag utstrakt samarbeid med økonomimiljøene. Vi vil spesielt nevne samarbeidet med ISØ om Bachelorprogrammet i politisk økonomi, samarbeidet med IØT i den erfaringsbaserte masterutdanningen i organisasjon og ledelse (MOL), og samarbeidet med Handelshøgskolen innen undervisning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Slik vi ser det vil et samfunnsvitenskapelig fakultet med en økonomi- og ledelsesprofil gi et fakultet av en håndterbar størrelse og med en faglig bredde som gir samarbeids- og utviklingsmuligheter både når det gjelder undervisning og forskning. Det vil også gi gode muligheter for disiplininstituttene samtidig som det ivaretar vårt ønske om å bygge videre på samarbeid med økonomimiljøene. Ved å få fagmiljøer innen teknologiledelse, samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi, politisk økonomi, medier og kommunikasjon, idrett/idrettsledelse, organisasjonsfag/sosiologi og offentlig administrasjon/statsvitenskap til å trekke sammen, kan en få utdanningsløp som er nyskapende og som også imøtekommer viktige samfunnsmessige behov, blant annet en fremtidsrettet siviløkonomutdanning. Konkurransefortrinnet ligger i den tydelige koblingen mot teknologi, i orienteringen også mot offentlig sektor, i solide fagmiljøer innenfor ulike økonomidisipliner, og i muligheten for å dra nytte av relevante samfunnsvitenskapelige miljøer. Slike tilbud, med tydelig fokus på samfunnsmessig verdiskaping, vil være tydelige alternativ til Handelshøyskolen i Bergen og BI i Oslo, men også til de samfunnsvitenskapelige utdanningene ved UiO.

Veien videre

Vi oppfatter våre fag som sentrale element i et samfunnsvitenskapelig fakultet, også om det får en sterk profilering mot økonomi og ledelse. Vi er alle viktige bidragsytere inn i det nasjonale tyngdepunktet for teknologiske og naturvitenskapelige fag som NTNU utgjør. Vi ser mange muligheter for å bidra inn til NTNUs hovedprofil og gjør det gjerne i ennå tettere samarbeid med økonomi- og ledelsesmiljøene ved NTNU. Fremfor å etablere parallelle konkurrerende miljøer oppnår vi dette best ved en organisatorisk nærhet innenfor ett felles fakultet. For våre fagmiljø er fakultetsplassering en viktig premiss for hvordan våre rammer for faglig utvikling blir. Dette er vel så mye et valg for fremtiden, hva vi vil bli om 10-20 år, som hva vi er i dag. Et fakultet med både økonomi- og ledelsesfag sammen med de samfunnsvitenskapelige disiplinene, er for oss det beste utgangpunktet for nye utdanningstilbud med NTNUs stempel og for banebrytende og spennende forskning.

Kristen Ringdal, Harald Aspen og Karoline Daugstad, instiuttledere ved Sosiologi og statsvitenskap, sosialantropologi og geografi.