"Motstand ved NTNU kan sinke oppstartselskaper"

NTNU Accel skal få fart og kraft i nyskapingen i Midt-Norge, men utviklingen går saktere enn Nils Ole Krogstad ønsker.

- Oppstartselskapene har ikke nødvendigvis god tid. Det som er trist, er at de nå blir berørt av at vi ennå ikke har kunnet sette fart i arbeidet, sier Accel-direktøren.

Fornøyd med rydding

UA har den siste tiden skrevet om deler av nyskapingsvirksomheten ved NTNU. Uklare roller og utydelige avtaler har bidratt til gnisninger, blant annet mellom det nye inkubatorselskapet NTNU Accel og Innovasjonssenter Gløshaugen (IG).

Eierne har utropt Accel til motor for nyskaping, men det er slett ikke alle i det mangfoldige nyskapingsmiljøet ved NTNU som har sluttet opp om satsingen. Prorektor Johan Hustad har nylig nedsatt en gruppe som skal rydde i juridiske uklarheter og skape ro og orden.

Det er Krogstad fornøyd med, men han er klar på at uroen gjennom høsten har bremset framdriften.

LES MER: Hustad skjønner ikke skepsisen
LES MER: Erkjenner rot og uklarhet mellom IG og NTNU Accel

- Vi blir låst

- Vi blir låst. Det er begrenset hva vi i NTNU Accel aktivt kan foreta oss i forhold til bedriftene i IG. Vi må trå varsomt og ting er satt på vent til formalitetene er på plass, sier Krogstad, som samtidig understreker at han har respekt for at det er både følelser og formaliteter som skal på plass.

- Ting går mye saktere enn vi er vant til, men det får ta den tida det tar. Underveis får ikke bedriftene i IG den samme muligheten til å delta i vårt fellesskap og det som skjer hos oss. Det er synd, mener Krogstad.

I dag har inkubatoren IG 18 oppstartbedrifter i Perleporten på Gløshaugen. Accel har fra oktober holdt til i Prinsenkrysset og har avtale med 13 oppstartsbedrifter. Direktørens klare oppfatning har vært at avtaler som er inngått mellom eierne legger opp til at IG og bedriftene som holder til der, skal innlemmes i Accel og at alle tilbud samordnes.

Mens TTO drar prosessen fra idé til selskap er etablert, skal inkubatoren NTNU Accel ta dem videre og gi dem ”næring” til å vokse videre i form av råd, mentorer, partnere, tilgang på nettverk og investorer.

- AS bedre enn NTNU-sfæren

NTNU Accel-sjefen sier at motsetningene først dukket opp etter at lokalene i Prinsenkrysset var ferdige, og Accel ble mer aktive i forhold til å innlemme IG.

- Gjennom Universitetsavisa har vi sett at det er ulike meninger rundt den strategiske retningen NTNU har valgt, sier Krogstad.

Han sier han tror alle er enige om at økt kommersialisering ut fra NTNU er strategisk viktig, og at det skal være en tredje pilar i tillegg til undervisning og forskning.

- Da NTNU Accel ble startet var tanken at man kommer bedre og raskere til målet via samarbeid med eksterne, og at et aksjeselskap var et bedre redskap enn NTNU-sfæren, påpeker Krogstad. 

Trenger penger

Han er åpen på at han ønsker seg mer samstemt satsing og investeringsvilje. Han mener det er naturlig å sammenligne seg med Chalmers i Sverige, som i 2014 hadde Sveriges største og Europas nest største inkubator.

- Nå setter de fart på et allerede tungt miljø, ved å samle all aktivitet innen TTO og inkubator- og fondsaktivitet i Chalmers Ventures, sier Krogstad.

Svenskene styrker dagens driftsorganisasjon med 150 millioner i driftskapital de neste ti årene. De har etablert et tidlig-såkornfond og et ordinært såkornfond på 300 millioner kroner. Såkornfond er den investeringsformen med høyest risiko, pengene settes inn i en svært tidlig fase, ofte før selskapet har inntekter eller man vet om teknologien vil fungere.

Selv har Krogstad ønsket seg et driftsbudsjett på 6-10 millioner kroner i år. Han sier 6 millioner er mest realistisk.

For mens tiden går i Trondheim, bruker NTNU Accel mer penger enn selskapet tjener. Det må påfyll av kapital til før sommeren.

LES MER: NTNU Accel trenger mer penger

Jakter på kapital

Fylkeskommune, kommune og Helse Midt er bedt om å bidra. Et knippe profilerte NTNU-professorer jobber mot større norske industribedrifter for å skaffe 50 millioner kroner til et første tidlig såkornfond. Neste trinn er et orinært fond på 500 millioner kroner.

Mange brikker skal på plass i løpet av dette kvartalet, ifølge Krogstad.

Han viser til at tilsvarende inkubatordrift i Stavanger bruker 15 millioner kroner i året, der en tredel kommer fra kommunen. Også Kjeller Innovasjon slet lenge, før eierne (instituttene på Kjeller med flere) samlet skjøt inn flere titall millioner. KI fikk også tilgang til et eget næringsutviklingsfond på rundt 40 millioner kroner etablert av fylkeskommunen. Fondet ble brukt til å investere i selskaper ut ifra Kjeller.

Mangler sterk partner

- Flere andre miljøer har en sterk partner som bidrar, i tillegg til Siva. Det må på plass i Trondheim også, det burde vært på plass allerede fra starten. I forhold til det føler jeg det går sakte her og at uenigheten bremser, sier Krogstad, som mener det er et nasjonalt anliggende å ta tak i dette.

- Det er ikke viktig å diskutere om bedrifter skal være i IG eller i Midtbyen. Vi ønsker å utvikle nye selskaper i tett samarbeid med NTNU, og ta dem inn i et utvidet økosystem med internasjonale samarbeidspartnere. Det er det dette handler om. Derfor er jeg utålmodig. Jeg skulle så gjerne brukt tida mi på operative ting heller enn på eier- og styreanliggender.