Folkemøte på NTNU om flyktningekrisen:

Egeland imponert av NTNUs innsats for flyktninger

Flyktninger med akademisk bakgrunn tas inn som hospitanter og deltar i kurs og fagmiljøer på NTNU. Samarbeidspartner Flyktninghjelpen, med Jan Egeland i spissen, er imponert.

Jan Egeland fikk et par solgrillebriller fra selskapet bak solgrillen som skal kunne brukes til matlaging på steder uten strøm. Dette var et av flere innovasjonsprosjekter fra NTNU som ble presentert under folkemøtet om flyktningkrisen.
Publisert Sist oppdatert
Seniorrådgiver Ashna K. Sablagi fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, politisk redaktør Tone Sofie Aglen i Adresseavisen, professor Berit Berg ved NTNU, Trondheims varaordfører Hilde Opoku og Jan Egeland i Flyktningehjelpen diskuterte flyktningkrisen i en paneldebatt.

Med spørsmålet "Hvorfor er NTNU engasjert i den pågående flyktningkrisen?" som bakteppe, inviterte universitetet til folkemøte på onsdag ettermiddag.

Arrangementet på Gløshaugen markerte den offisielle oppstarten av et faglig samarbeid mellom NTNU og Flyktninghjelpen. Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland mener NTNU har store muligheter for å bidra til å hjelpe flyktningene.

Egeland: - Må hjelpe flyktningene der de er

- Flyktninghjelpen har 9000 hjelpearbeidere, og er blant de største hjelpeorganisasjonene i Europa, men skal vi lykkes så må vi jobbe annerledes. Vi trenger innovasjon. ”The bad news” er at det ikke har vært flere flykntninger siden andre verdenskrig, men de gode nyhetene er at vi aldri har vært bedre rustet til å møte utfordringene, sa Egeland til de rundt 200 fremmøtte i forelesningssal R1.

Et gjentakende argument i Egelands foredrag og debattinnlegg er at flyktningene må hjelpes der de befinner seg. Blant annet viste han til den enorme flyktningleiren Zaatari i Jordan, som huser nærmere 100 000 flyktninger.

- Vi må gjøre dem i stand til å hjelpe seg selv på en effektiv måte, sa Egeland, som ønsker en Marshallplan for de store flyktningleirene, der det i langt større grad enn i dag gis arbeidstillatelse og yrkesopplæring.

- Flyktningene må få arbeid der de er, og derfor må det lages enormt mange arbeidsplasser i Libanon og Jordan. Det er ingen uenighet blant dem som jobber med flyktninger om at de må hjelpes mer der de er. 9 av 10 flyktninger er flyktninger innad i eget land.

Egeland fortalte videre at ny teknologi gjør tilsynelatende umulige oppgaver dels mulig i ekstremsituasjoner.

- En av problemstillingene våre er hvordan vi kan hjelpe i områder som Aleppo, som utsettes for heftig kryssild: Eller i områder kontrollert av IS. Det bor flere mennesker i IS-kontrollerte områder enn i Norge. Det er ikke sivilbefolkningens skyld at IS kontroller der de bor. Vi har kontakt med mennesker på disse stedene ved hjelp av ny teknologi. Blant annet benytter vi oss av pengeoverføring via mobil, vi har kontakt med og bistår lokale hjelpere, og vi gps-tracker lastebiler med forsyninger, sa Egeland.

LES OGSÅ: "Å hjelpe folk i fare er ikke menneskesmugling"
LES OGSÅ: NTNU-satsing vil gi flere flyktninger norskundervisning

NTNU vil at flere fagmiljø involverer seg

- Å ta initiativ for å hjelpe flyktninger er midt i kjernen av vårt oppdrag. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sa til oss at ” vi er sjanseløse uten dere”. Det er ganske sterke ord, og det handler om både utfordringene vi står overfor i Norge og internasjonalt. Én av dem er flyktningkrisen, sa prorektor for innovasjon Johan Hustad da han åpnet møtet.

Han oppfordret videre studenter og ansatte til å tenke over hva de kan bidra med.

- Vi ønsker at flere fagmiljøer involverer seg. Det forplikter å være så heldige som vi er. Det gir fantastiske muligheter til å gjøre en forskjell, sa prorektoren.

Siste del av folkemøtet var en paneldebatt. Der sa Egeland at et av NTNUs store bidrag for flyktningene, kan være å hjelpe dem ut i arbeid raskt.

- Vi har et arbeidsmarked basert på høy kompetanse i Norge. Det er lettere for Tyskland og Sverige å få flyktninger rast i jobb, da de har mange flere arbeidsplasser som ikke krever spesiell kompetanse.

Egeland var svært imponert over arbeidet som er lagt ned ved NTNUs institutt for samfunnsmedisin. Ildsjeler ved instituttet har opprettet Academic guest network, og er i ferd med å få til en ordning der flere flyktninger med akademisk bakgrunn får hospitere ved blant annet sykehuset, Kavliinstituttet og ved masterprogrammet i farmasi. Noen skal også etter planen delta i Eksperter i team i løpet av vårsemesteret, og noen skal være med på forskerkurset "Introduction to research".

Presenterte studentinnovasjoner

Som en del av folkemøtet ble flere studentinnovasjoner presentert. Blant annet solgrillen som benytter solenergi til å steke mat. Even Haug Larsen fra One Earth Designs benyttet anledningen til å gi Jan Egeland et par solgrillebriller, og oppfodret ham til å spre budskapet om produktet med utspring fra NTNU.

- Flere dør av røyk fra matlaging enn av malaria årlig. Noe disse områdene har er sol, det er der vi vil gjøre en forskjell, sa Haug Larsen.

Selskapet har planer om å skalere opp produksjonen, og holder på å utvikle et varmebatteri som tar vare på solenergien, slik at ovnen kan brukes også når solen har gått ned.

En talskvinne fra Picterus var også på plass for å fortelle om appen som skal oppdage gulsott.

Over 100 000 barn dør av gulsott i utviklingsland hvert år, og diagnostiseringsutstyr koster 10 000 dollar. Vi har utviklet en app som skal kunne diagnostisere. Nå har vi avataler med sykehus i Tanzania og Nepal om testing. Den fungerer slik at man tar bilde av barnas hud sammen med et fargekalibreringskart. Algoritmer sammenligner og regner ut om barnet har gulsott, sa representanten fra Picterus.

Førsteamanuensis Olaf Husby presenterte appen Sounds good på vegne av Adine Dørum fra NTNUs entreprenørskole. Appen lager skreddersydde øvingsoppgaver for dem som skal lære språk.

- Vi har en database på 500 språk. Dette føres over i ulike spillaktiviteter. I første omgang er det for folk som vil lære seg norsk uttale. Vi jobber også med en engelsk versjon. Vi har ansatt en person som har jobbet for SingStar for å jobbe med en uttaleevaluator, forklarte Husby.

LES OGSÅ: Hun var selv flyktning. Nå hjelper hun flyktninger
LES OGSÅ: Slik vil NTNU hjelpe flyktningene