Ytring

'Ingen sparereform' sa rektor, nå må vi spare likevel

Publisert Sist oppdatert

Vi har vært heldige vi som gikk inn i NTNU-fusjonen. Det har NTNUs rektor slått fast flere ganger. Dette er nemlig ingen sparereform. Det er ingen omstilling for å kutte utgiftene, men en endring som skal bedre kvaliteten.

I forbindelse med fusjonen har NTNU satt ned en bred gruppe til å se på administrativ organisering. Utvalget har gjort brede og åpne vurderinger rundt framtidig organisering, og ulike workshoper og grupper har kommet med innspill. Beskjeden her har vært den samme: Dette er ingen sparereform. Men i sluttfasen av prosessen har innsparingene likevel kommet inn.

5 prosent, og enda 5 prosent

I innspurten har det nemlig kommet en forventing om innsparing av 5 % på kort sikt, og ytterligere 5 % i løpet av 3 år. Dette er tre ganger så mye som det såkalte ”avbyråkratiseringskravet” i statsbudsjettet - et resultat av at kuttet isoleres innenfor noen nærmere definerte administrative områder. Dette endrer naturligvis forutsetningene for omorganiseringen ganske dramatisk. Det gir grunnlag for å stille spørsmålet om den utredningen og de innspillene som har kommet inn overhode er relevante, da de er fattet på et grunnlag som nå framstår helt feilaktig.

Spørsmålet er om mer sparing er mulig

Det er dermed også stor grunn til å stille spørsmål om det med et slikt ytterligere innsparingskrav er mulig, enn si ønskelig, å samtidig gjøre en større organisatorisk endring. Det kan bety at en omorganisering etter modell 2 som de fleste virker å foretrekke kan bli uforsvarlig dersom man samtidig skal drive en dramatisk nedskjæring av antall administrative årsverk på kort tid. Den totale belastningen på de ansatte vil bli faretruende stor i en slik setting. Så stor at det er riktig av oss som tillitsvalgte å si ifra.

Det neste spørsmålet blir nemlig hva konsekvensene av slike kutt vil bli. Vår erfaring fra en situasjon hvor det har vært tilsettingsstopp i administrative stillinger, samtidig med en arbeidskrevende fusjon, er at arbeidsgiver ikke har vært flink til å legge vekk ikke-essensielle oppgaver for å lette arbeidsbelastningen. Det har blant annet ført til et enormt arbeidspress for enkelte ansatte, og i noen tilfeller sykemeldinger. I året som kommer skal vi gjennomføre administrative endringer, ny fakultets- og instituttstruktur skal på plass, i tillegg til lokale lønnsforhandlinger og mange krevende “normale” prosesser.

Vi tviler på om ledere på alle nivå vil få nok tid til å håndtere alle disse prosessene, samtidig, på en god måte. Hvilke funksjoner som etter hvert vil svekkes av de administrative kuttene er usikkert, men en potensiell disharmoni med intensjonene fra gruppen for administrativ organisering kan antydes.

Lederstøtte og kommunikasjon vokst mest

Arbeidsgruppen peker tydelig på betydningen av at de administrative tjenestenes viktige oppgave som støtte for det faglige arbeidet - de peker på den fagnære administrasjonen. Hvis vi derimot ser på hvilke administrative oppgaver som har vært i størst vekst de siste årene, er det blant annet på områder som lederstøtte og kommunikasjon. Mye nyttig arbeid blir selvsagt gjort også her, men dette er ikke de fagnære støttefunksjonene.

Spørsmålet blir da hvor sannsynlig det er at det vil bli kuttet i disse vekstområdene når innsparinger blir pålagt? Det vil i så fall være en markert kursendring og nye prioriteringer. En slik kursendring er så langt ikke signalisert fra arbeidsgiver.

Kuttene kan gå ut over det fagnære

I motsatt fall er faren overhengende for at de pålagte kuttene også vil gå ut over nettopp de fagnære støttefunksjonene. Konsekvensen av dette vil i så fall ikke bli at disse oppgavene vil bli kuttet. Det vil bli at disse i større grad må gjøres av de vitenskapelig ansatte selv. Resultatet av det vil igjen bli mindre tid til utdanning og forskning selv om man formelt har spart de områdene for kutt. Det er neppe intensjonen.

Alternativet er å starte i motsatt ende. Å se på hvilke prosesser som kan effektiviseres uten slike konsekvenser, og hvilke oppgaver som kan tas bort og prioriteres ned, og deretter se hvor lang tid dette tar når det skal gjennomføres på en forsvarlig måte. Med en slik strategi kan man selvsagt ikke garantere noen bestemte prosenttall, men man kan garantere en sikker drift i omstillingsperioden, som ikke fører til rovdrift på ansatte eller kutt i utdanning og forskning.