Ekstrem forvandling for NTNUs kråkeslott

- Vi har bygd ny kjeller med huset hengende over oss, sier arbeidsleder Anders Lien i entreprenøren Hent.

Det er ingen tvil om at rehabiliteringsprosjektet av den gamle bygningen har vært krevende. Det eneste som er igjen i kjelleretasjen er de gamle gulvåsene, ifølge Lien.

- Huset er heiset og støttet opp i flere operasjoner. Alle vegger og gulv i kjelleretasjen er nye, forklarer han.

Det samme er pipa, som var frostsprengt, og derfor måtte erstattes.

Se alle bildene i bildeserien ved å trykke på pilene i høyre og venstre kant av bildet øverst i denne artikkelen.

Høy antikvarisk verdi

Hent har stått for fase 1 av det store rehabiliteringsprosjektet. Det inkluderte blant annet ny grunnmur, drenering, fasader og reisverk. Tidligere i år fikk de også tilslaget på anbudet for fase 2, som består av den innvendige renoveringen av «Thingvalla».

«Thingvalla» er på folkemunne mest kjent som «Kråkeslottet». Den tidligere så staselige villaen i Høgskolebakken har stått tom i årevis, og gradvis forfalt. Byantikvaren har gitt «Kråkeslottet» vernestatus B: Høy antikvarisk verdi. 

Etter rehabiliteringen skal bygningen huse gjesteforskere i 13 leiligheter i moderne standard. Bygningen skal ha stått tom siden de siste beboerne flyttet ut i 2004. Rehabiliteringsprosjektet startet i 2014. Nå minner lite om hvordan det så ut da UAs journalist var på plass for å ta bilder før arbeidet ble satt i gang.

Bildegalleri fra 2014: Bli med på innsiden av «Kråkeslottet»
Se flere bildegalleri her.

En slags biomasse

Med blant annet et tykt lag gjørme som dekket hele gulvet i kjelleretasjen var det vanskelig å ta seg frem. Strengt tatt var det ikke noe gulv i hele tatt.

- Det var en slags biomasse, sier arkitekt Hanne Winsnes som nå står på samme sted, men på et solid betongdekke denne gangen.

Winsnes, som er ansvarlig arkitekt for prosjektet, forteller sammen med arbeidsleder Lien at det som en gang var et gulv delvis har ligget rett på jorda, delvis på teglstein.

Kler inn gamle materialer

I etasjen over er mye av det gamle panelet fortsatt synlig. Det samme gjelder enkelte bjelker og bærekonstruksjon, men alt skal kles inn av nye materialer, ifølge Winsnes. Årsaken er behov for etterisolering og forsterking.

Når UA er på plass for å dokumentere forandringen, skaper plasseringen av en sjakt for rør og ventilasjon dagens hodebry.

- Det er stort sett slike mindre problemer som gjenstår nå. Det er ikke uvanlig med avvik mellom tegninger og resultat på byggeplassen i et rehabiliteringsprosjekt, sier Winsnes.

Etter planen skal gjesteforskerleilighetene være klare for innflytting i starten av 2017.

Okerfarger fra sveitserperioden

Den mest åpenbare forandringen for landemerket Thingvalla er at rehabiliteringen har resultert i ny farge på fasaden. Vel - strengt tatt er det en gammel farge, for dette er nemlig slik Thingvalla opprinnelig skal ha fremstått.

- I sveitserperioden skulle det være okerfarger, for å illustrere treverk. Det skulle se ubehandlet ut. På svart-hvitt-bildene vi har ser vi at bygget opprinnelig var lyst, og vi har noen trebiter vi mener underbygger at det kan ha vært okerfarget. Det kan være mange som har følelser knyttet til den røde fargen huset har hatt de senere år, men det er slik det fremstår i dag vi ser for oss at det kan ha vært fra starten av, sier arkitekten.

- Hvordan har rehabiliteringen gått?

- Det er krevende når du skal forsøke å beholde mye av det opprinnelige, og har stramme økonomiske rammer, samt mange forskriftskrav i henhold til nytt regelverk å forholde deg til. Vi har fått tatt vare på mindre enn vi trodde på forhånd, som for eksempel at vi har måttet bytte mer av grunnmuren enn vi hadde tenkt. Men det er flott at huset blir tatt vare på i den stilen det alltid har vært. Det er en del av et lite pittoresk område her, sier Winsnes.

BAKGRUNN:

LES OGSÅ: Bruker 23. mill på å fikse Kråkeslottet
LES OGSÅ: - Har fått forfalle for lenge
LES OGSÅ: Redning for «Kråkeslottet»
LES OGSÅ: «Extreme makeover» på NTNU