Ny rapport:

Pedagogiske talenter fortjener høyere lønn

Dyktige forelesere bør få status som «merittert underviser» og belønnes med høyere lønn. Dette foreslår ei arbeidsgruppe nedsatt av NTNU og Universitetet i Tromsø

Heidi Brøseth er en av flere faglærere som har mottat flere priser for sin innovative undervisning. Nå kan slike som henne få en høyere status.
Publisert Sist oppdatert

Sammen har de utviklet et forslag til meritteringssystem for undervisning.

«Innsats for kvalitet» heter rapporten, og målsettinga er å styrke kvaliteten på undervisninga.

Den som får innvilget status som «merittert underviser» skal få økt lønn i form av tre lønnstrinn. Samtidig skal instituttet der søkeren kommer fra, få et engangsbeløp på 30 000 kroner.

Meritterte undervisere og eventuelt andre bør kunne søke fakultetene om å få innvilget utdanningstermin. Dette skal gi rom for at de kan utføre større utrednings- og utviklingsoppgaver.

LES OGSÅ: Tenker nytt om undervisning

LES OGSÅ: Faglærernes beste venn

Undervisning ut av skyggen

Forslagene vil trolig bli møtt med entusiasme blant alle dem som er opptatt av undervisning, og ikke minst av dem som i mange år har glødet for god og innovativ undervisning, men som har erfart at det bare er forskning og publisering som betyr noe.

Arbeidsgruppa beskriver også hvordan undervisning og veiledning tradisjonelt har havnet i skyggen av forskningsoppgaven:

«Undervisning beskrives ofte som plikt pålagt av andre, mens forskningen derimot er en rett preget av kvaliteter som frihet, utvikling og egenmotivasjon. I et slikt perspektiv vil undervisningen lett framstå som noe som «forstyrrer» forskningsoppgaven».

Merittering på to nivå

Meritteringssystemet skal være på to nivå. Nivå én er et pedagogisk basissystem og nivå to er «merittert underviser». Det bør også vurderes om det er behov for å opprette enda et nivå, der ansatte kan få status som «fremragende utdanner».

Arbeidsgruppa foreslår at det må utvikles klare kriterier for pedagogisk basiskompetanse for stillingene som universitetslektor, førsteamanuensis og professor. For professorer skal det stilles noe høyere krav enn de andre to stillingsgruppene.

For å oppnå basiskompetanse, nevnes det flere kriterier. Noen av disse er at den ansatte:

- Kan variere undervisningen for grupper med ulik størrelse og med ulik sammensetning og kan begrunne disse valgene av disse ut fra læringsmål, fag og studentgruppe.

- Kan dokumentere og vurdere erfaringer og resultat fra egen undervisning, herunder bevisst bruk av student- og kollegaevalueringer, og anvende dette som grunnlag for videre utvikling av egen undervisning.

- Har et reflektert forhold til eget undervisningsarbeid og sin utvikling som underviser, gjerne forankret i forskning og tenkning om undervisning og læring.

LES OGSÅ: Gjennombrudd for omvendt undervisning

LES OGSÅ: Studentene fikk bedre karakterer da faglærer endret undervisninga

Må dokumentere ferdighetene

For å få status som «merittert underviser», må kravene til pedagogisk basissystem være innfridd. Gruppa lister deretter opp sju kriterier og samtlige må være oppfylt. Det som blant annet kjennetegner en merittert underviser er at vedkommende:

- Har undervist i høyere utdanning minimum fem år og hatt erfaring med undervisning på ulike nivå.

- Har hatt en klar utvikling som underviser over tid og har utprøvd relevante undervisningsformer og læremidler som støtter opp under læring som fremmer forståelse, kritisk tenkning, kreativitet samt vitenskapelige og yrkesmessige ferdigheter og holdninger.

- Har ledet pedagogiske utviklingsarbeid eller utredningsarbeid.

Arbeidsgruppa foreslår at alle vitenskapelig ansatte oppretter en pedagogisk mappe fra 1. januar 2017. Alle former for vurdering og dokumentasjon på deres pedagogiske kvalifikasjoner skal finnes i denne mappa.

Inspirasjon fra Sverige

Underveis i arbeidet, som har pågått siden mars i fjor, har arbeidsgruppa hentet inn erfaringer fra utlandet, og særlig Sverige. Der har flere institusjoner innenfor universitets- og høgskolesektoren etablert et system for merittering av undervisning.

Arbeidsgruppa ønsker at innføring og gjennomføring av forslagene skjer gjennom et femårig pilotprosjekt. De foreslår også at både NTNU og Universitetet i Tromsø oppretter en egen prosjektlederstilling som har ansvaret for oppfølging og evaluering av ordningen.

Og her er arbeidsgruppa:

Gunnar Grepperud, leder

Heidi Adolfsen

Annlaug Bjørsnøs

Edd Anders Blekkan

Reidar Lyng

Inger Njølstad

Odd Arne Paulsen

Frode Rønning

Ole Kristen Solbjørg, sekretær