Høgskolene får æren for at det nå satses mer på undervisning

Status som «merittert underviser» kan bli et fortrinn når vitenskapelig ansatte skal søke om opprykk til professor, tror professor Gunnar Grepperud ved Universitetet i Tromsø.

UiT-professor Gunnar Grepperud mener høgskolene har bidratt til økt interesse for undervisning, og det han beskriver som et stemningsskifte ved eget universitet.
Publisert Sist oppdatert

Han har ledet arbeidsgruppa som nylig la fram forslaget om et nytt meritteringssystem for undervisning ved UiT og NTNU. Nå kan det bli slik at dyktige faglærere kan oppnå status som «merittert underviser» når bestemte kriterier er oppfylt. Da får de økt status og høyere lønn med på kjøpet – og kanskje også en utdanningstermin.

LES MER: Utvalg vil satse på de dyktige underviserne

Står sterkere ved opprykk til professor

Grepperud understreker at uansett om du er førstelektor, førsteamanuensis eller professor kan du søke om å bli godkjent som «merittert underviser» i din nåværende stillingskategori. Og det vil fortsatt vil være slik at du kan rykke opp til professor uten å ha status som "merittert underviser». Men:

- Formelt blir det ingen endring, men reelt sett kan det bli det. En førsteamanuensis som er tilkjent slik status, vil stille sterkere ved søknad om opprykk sammenliknet med en person som ikke har slik status, forklarer han.

Grepperud er faglig leder ved Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi ved UiT, som nettopp har som formål å utvikle og styrke undervisninga ved universitetet.

Inspirert av høgskolene

- Hos oss opplever vi et stemningsskifte. Vi har gradvis sett at det er nødvendig å satse mer på undervisning, sier han til Universitetsavisa.

Tromsø-professoren mener høgskolene har dyttet på i riktig retning:

- Vi har fusjonert tre ganger. Jo flere som kommer fra høgskolene, desto større oppmerksomhet blir det på undervisning og veiledning. Vi tror det er mulig å satse mer på undervisning uten at dette skal gå utover forskning, sier han.

- Hvorfor er det sånn at det tradisjonelt har vært forskning som har stått så sterkt ved universitetene, mens undervisning er kommet i skyggen?

- Vi har en hundre år lang kultur på at forskning har forrang. Universitetene har basert hele sin identitet og hovedoppmerksomhet på forskning. Og insentivene våre har dreid seg om god forskning, mens undervisning har vært en oppgave ved siden av.

LES OGSÅ: Studentene fikk bedre karakterer da faglærer endret undervisninga
LES OGSÅ: Om forskere som ikke liker å undervise

- Forelesere er ikke utrydningstruet

- Er kriteriene skreddersydd for undervisere som prøver ut nye, innovative undervisningsformer, eller kan også dyktige forelesere oppnå status som «merittert underviser»?

- Vi ekskluderer ingen undervisningsformer. Vårt system åpner for begge deler. En viktig del av dette vil være om søkeren har utviklet forelesningskonseptet, bidratt til større grad av interaktivitet, omvendt undervisning og slike ting. Jo mer man utvikler sitt basisrepertoar, desto bedre: Det vil ikke være noen ulempe at folk jobber med mer enn bare forelesninger, men vi skal ikke utrydde forelesninger eller forelesere, for å si det sånn, svarer Grepperud.

Nå i første omgang foreslår arbeidsgruppa at det opprettes to nivåer. Nivå én er et pedagogisk basisystem og nivå to er «merittert underviser». Arbeidsgruppa åpner i tillegg for å opprette enda et nivå, «fremragende utdanner».

LES OGSÅ: Gløder for variert undervisning

De fremste av de fremste

- Vi finner eksempler fra andre universiteter på at de har et slikt ekstra nivå. For eksempel har Umeå universitet i Sverige et slikt system. Men nå prøver vi ut «merittert underviser» først, så ser vi hvordan det går – om ansatte og institusjonene ser behov for enda et nivå, sier han.

- Hva skiller egentlig en «merittert underviser» og en «fremragende utdanner»?

- Forenklet kan vi si at som «merittert underviser» skal du være blant de fremste underviserne ved institusjonen, mens en «merittert utdanner» skal være på nasjonalt toppnivå. Det var slik vi diskuterte det i gruppa, men vi har ikke gått inn på dette grundig i denne omgangen.

Universitetet i Tromsø har allerede forslaget til nytt meritteringssystem ute på høring. Håpet er å få lagt fram en sak for universitetsstyret før sommerferien. Hva som deretter skjer, avhenger av høringsuttalelsene. Men trolig blir det dannet et femårig pilotprosjekt som prøver ut systemet, og allerede til høsten kan det bli anledning for dyktige pedagoger å søke om å få status som «merittert underviser».

UA kommer tilbake til hvordan NTNU jobber videre med meritteringssystemet.

LES OGSÅ: Dette kan bli en modell for ny campusløsning
LES OGSÅ: Bruker quiz, videoer, mobiler og Facebook i undervisningen