Nora Johanne Klungseth har doktorgrad i renhold:
Ønsker seg større nettverk
- Folk aner ikke hvilket potensial som ligger på dette fagfeltet, eller hvor mange andre felt det berører, sier Nora Johanne Klungseth. Hun har Norges eneste doktorgrad med hovedvekt på renhold.
Satt pris på. Nora Johanne Klungseth mener tildelingen av en bransjepris sier noe om at det hun har gjort har samfunnsverdi, og at det er hyggelig bransjen liker bidraget. Her flankert av NFSR-leder Una Stefansdottir Ugelvik (Til venstre) og tidligere nestleder Åse Malerød
Trond Hillestad, Renholdsnytt
Nylig mottok universitetslektoren ved NTNU Senter for eiendomsutvikling og forvaltning bransjeprisen til Norsk forening for service og renhold (NFSR), og nå bare klør hun i fingrene etter å utvikle fagfeltet sitt videre. Da prisen ble utdelt, fremhevet NFSR-leder Una Stefansdottir Ugelvik at det også er svært få, om noen, i hele verden, som har gjort det samme som Klungseth – å ha renhold som hovedtema i en doktorgradsavhandling.
Få andre forskere på feltet
Selv tenker hun at tildelingen av en bransjepris sier noe om at det hun har gjort har samfunnsverdi, og at det er hyggelig at bransjen liker bidraget. Hun sier at det å kunne svare på samfunnsoppdraget er viktig for utdanningsinstitusjoner, og viktig for henne selv, ettersom hun ønsker å være med å videreutvikle feltet Facility Management (FM).
- Det er hyggelig at noen ser nytte av det en gjør. Det er mange som blir forundret over at jeg forsker på et slikt tema, men når jeg får anledningen til å fortelle hva det faktisk innebærer, så blir de interessert, forteller hun til UA.
Selv om hun i høyeste grad føler at hun bidrar med samfunnsverdi og svarer på samfunnsoppdraget, er det få andre forskere som har interessert seg for feltet. Tjenesten renhold har stor innvirkning på barn og voksnes hverdagsliv og bransjen omsetter for store verdier. Samtidig er mye av kunnskapen som forvaltes av renholderne og andre personer i bransjen, fortsatt «taus kunnskap», ifølge NFSR.
Håper flere forskere blir interesserte
"Tausheten" er Nora Johanne Klungseth i ferd med å gjøre noe med. Hun har publisert flere artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Bransjen er derfor fornøyd med at tjenesten renhold får oppmerksomhet som favner mye bredere enn innad i bransjen. Håpet er at arbeidet hennes kan vekke interessen til flere forskere.
Hun beskriver det som et yrke preget av praktikere, de har stor kunnskap om hverdagen ”der ute”, men få har forsket på dem. Klungseth mener denne kunnskapen bør komme sterkere fram, fordi den kan være med å videreutvikle både bygningstjenester og måter å levere tjenester og produkter på.
- Medarbeiderdrevet innovasjon er det noe som heter, og akkurat det kunne vært implementert mer. Det er et veldig spennende yrke, som har gjennomgått store endringer, både teknologisk og arbeidsmessig, sier Klungseth.
Fra renholder med fagbrev til doktorgrad
Selv har hun gått hele løpet: Hun startet med å jobbe som renholder, tok fagbrev og gikk deretter videre til bachelor i Facility Management og master i eiendomsutvikling og forvaltning. Det hele toppet hun med doktorgraden «Cleaning services in local autorities» som hun disputerte for ved NTNU Senter for eiendomsutvikling og forvaltning i fjor høst.
I avhandlingen studerte hun hvordan dette feltet har utviklet seg i praksis siden 1800-tallet og fram til i dag. Fokuset er på norske kommuner, og hovedkonklusjonen var at kommunale renholdstjenester, både i Norge og i Storbritannia, er arbeidskrevende, manuelle tjenester som i all hovedsak er organisert i en intern organisasjonsmodell.
Ser renhold i en større sammenheng
Avhandlingen er også omtalt som et svar på behovet for ny kunnskap innen kommunal eiendomsforvaltning, eller Facility Management.
Klungseth mener det er viktig å sette renhold inn i en større sammenheng, sammen med disse nye fagfeltene. I et intervju med Renholdsnytt har hun sagt at det er viktig å etablere en tradisjon for renhold. En historie.
- Eiendomsforvaltning omfatter mange fagfelt og renhold utgjør en stor del av det. Det er godt kjent at energi representerer store utgifter i forbindelse med drift av bygg. Langt færre kjenner til at renhold kan representere opp mot 50 prosent av driftskostnaden av bygninger. Det gjør det viktig å sette fokus på denne tjenesten. For de aller fleste fagfolk vil det være nyttig å vite om historien, fagtradisjonen og utviklingen i sitt eget yrke, mener hun.
Forbindes ikke med noe som er morsomt
- Men hvorfor er interessen så liten for å forske på dette?
- Folk blir litt blendet av selve ordet - renhold- og vet ikke hvilket potensial som ligger i feltet, og hvor mange fagfelt det berører. Kanskje er det også en forklaring at det er et typisk kvinneyrke, eller at det forbindes med noe som ikke er morsomt. Alle vasker hus og hjem, og enkelte krangler om det.
- Å se det som et fag som er nært forbundet med kjemi, teknologi, økonomi, ledelse og robotikk er ikke så vanlig. Det er det jeg gjør. Det har så mange bein å stå på, og i stedet for å sette disse andre fagene i front har jeg valgt å sette renhold i front. Men det er samarbeidet mellom andre, veletablerte disipliner som er spennende og morsomt. Synergiene kommer når man samarbeider med andre, understreker hun.
Ønsker seg et større nettverk
Klungseth har nå et tidsbegrenset engasjement som universitetslektor ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning. Blant arbeidsoppgavene er særlig veiledning av masterstudenter innenfor eiendomsutvikling og –forvaltning, samt å bidra til økt rekruttering i FM-fagfeltet.
Om hun fikk velge på øverste hylle, ville hun helst vært med å utvikle faget både praktisk og teoretisk. Hun ønsker seg et større nettverk og er åpen for nye muligheter.
- Renhold er en liten del av eiendomsforvaltning, eller Facility Management. Det kunne være spennende å for eksempel se på hvordan denne bransjen forholder seg til den fjerde industrielle revolusjonen og det grønne skiftet.
