Ingen ville studere religion, livssyn og etikk på Fjellhaug

Tirsdag kom tallene fra Samordna Opptak, som viser fordelingen på de 1328 grunnutdanningene søkere kan velge i mellom. Politiutdanningen i Oslo, siviløkonomutdanningen ved NHH i Bergen og juss ved Universitetet i Oslo trekker til seg aller flest søkere.

Rektorer gikk ut på rekke og rad og kommenterte sine tall, og forklarte hvorfor det gikk opp på helsefag og ned på petroleumssfag, og hvordan ungdommens valg gjenspeiler samfunnsutviklingen.

280 tilbud har under én søker

De heteste studiene får alltid mest oppmerksomhet, sammen med de som øker mest eller faller mest. Men hva med de studiene som ligger i den andre enden av skalaen? De som har langt flere studieplasser enn det er interesse for? En gjennomgang UA har gjort av listene fra Samordna Opptak viser at det er rundt 280 tilbud i Norge som er så lite ettertraktet at de har under én søker per studieplass.

38 utdanninger har under 5 søkere. De ser du i denne tabellen:

To studietilbud har altså ingen søkere i det hele tatt. Det er 2-årig kristendom, religion, livssyn og etikk på Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo, som er tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband og har 15 studieplasser. Den andre utdanningen er informasjons- og kommunikasjonsarbeid på den private, kristne NLA Høgskolen som har 10 studieplasser.

105 studietilbud i Norge har 10 eller færre søkere. Selv om NTNU opplever tidenes tilstrømning og 2 av 10 har NTNU som førstevalg, er universitetet også representert på denne lista., Fagene Antikkens kultur og klassiske fag, mediefag og europastudier med tysk fremmedspråk har 6 søkere hver - og 48 studieplasser til sammen.

2 søkere til bachelor i fransk

To personer søkte bachelor i fransk, mens europastudier med fremmedspråk fransk og fonetikk hadde 4 søkere hver.

Instituttleder Annlaug Bjørsnøs ved Institutt for språk og litteratur synes det er trist at ikke flere har søkt.

- Vi hadde jo lyst til å juble sammen med resten av NTNU, men vi registrerer jo at tallene er lave – slik de har vært en periode, sier hun.

I fjor var det 5 søkere til bachelor i fransk, og i år er det 2. Bjørsnøs ser den samme tendensen som mange andre ved årets opptak. Studentene blir mer arbeidslivsrettet og de velger kortere studier i stedet for hele program. Instituttet har eksempelvis 26 søkere på årsstudium i fransk.

Les også: Færre til olje, flere til helse og flere vil ha kortere løp

Les også: Frykter rasering av petroleumsmiljøet

Følger studentene ekstra tett

- Det er trist at det er så få søkere til bachelorprogrammene. Studentene ønsker seg mer tydelighet i forhold til hva de kan bli med fagene, mens vi er generalister. Det vi kan gjøre når vi først har dem her, er å ta oss godt av dem, snakke med dem og vise til tidligere studenter som har fått jobber, sier Bjørsnøs.

Hun sier at instituttet gleder seg over de lyspunktene de ser. Søkningen til lektorutdanning i tysk og fransk går opp. I fjor søkte én person på lektor i fransk, i år er det 8. Tallet på studenter som vil ta master i fransk er også økt – til 5.

- Det er små tall, men vi får glede oss over at vi ser en økning. Nå må vi være ekstra flinke til å rekruttere årsstudentene videre, både i tysk og fransk. Vi har satt inn krefter for å øke både læringstrykk og oppfølging for å få dem videre inn på større program i språkfagene.

Fasiten kommer i juli

Lista over studiene som har flest søkere per studieplass toppes av Høgskolen i Oslo og Akershus sitt studium i økonomi og ledelse, der 471 søkere kjemper om 20 plasser. Det gir 23,5 søkere per plass. På de to neste plassene følger Den populære dyrepleierlinja ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, med 15,7 søkere per studieplass, mens profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen har 14.7 søkere per plass.

Antall søkere per studieplass sier ikke noe om kvaliteten på søkerne og dermed heller ikke noe om hvor tøft det blir å å komme inn på studiet. Fasiten på det kommer først i juli, når opptaket er gjort.

Se lista over de 25 studiene med flest søkere per plass her.