NTNU advarer forskere mot å betale for omtale i tidsskrifter

Mange fagmiljøer blir kontaktet av aggressive telefonselgere som tilbyr redaksjonell omtale i internasjonale magasiner. Ett av tidsskriftene som NTNU nå går ut og advarer mot er Science & Technology. En artikkel i et slikt magasin kan koste flere titalls tusen norske kroner. Fra tid til annen skjer det at forskere - også fra NTNU- faller for fristelsen.

Fraråder forskere å betale for omtale

I en melding til ansatte ved NTNU fraråder kommunikasjonssjef Christian Fossen folk å betale for denne type markedsføring. Forskningsrådet har gjentatte ganger etterlyst leserundersøkelser fra disse bladene, men aldri fått tilfredsstillende svar fra utgiverne.

- Vi ser svært sjelden dokumentert effekt av slike tiltak, i hvert fall målt mot kostnad og tid som må brukes til å følge opp innholdet som publiseres, sier Fossen.

På bakgrunn av flere henvendelser, råder NTNU Kommunikasjonsavdelingen til stor skepsis til kjøp av redaksjonell innholdsplass hos følgende aktører:

• Science & Technology (PAN European Networks)
• International Innovation
• Project Magazine
• Innovation Report

NTNU betalte 150 000 for omtale

Høsten 2013 tok forskning.no for seg tidsskriftet International Innovation, der en rekke forskere ved norske universitet hadde betalt for omtale. Universitetet i Bergen hadde brukt rett over 90 000 kroner på bladet, Universitetet i Tromsø drøyt 100 000 kroner, mens Universitetet i Oslo og NTNU begge har brukt omtrent 150 000 kroner hver.

I tilfellet Science & Technology har hverken Norges Forskningsråd (NFR) eller NTNU fått tilfredsstillende svar på om magasinet kan dokumentere leserundersøkelser. Opplagstall sier ingenting om hvor mange som virkelig leser og hvilken målgruppe de når ut til.

Jorunn Voll, direktør i Kommunikasjonsenheten i NFR, forteller at Forskningsrådet har strenge retningslinjer når det gjelder bruk av betalt redaksjonell omtale.

- Som hovedregel sier vi rett og slett nei. Vi har flere ganger opplevd å bli brukt som brekkstang overfor andre aktører, av typen: “Når Forskningsrådet kan bli med, så må jo dere også…” Dette synes vi er problematisk, sier Voll i meldingen fra NTNU til de ansatte.

Svært utspekulerte selgere

Hun understreker at dette rådet ikke er ment som kritikk av tidligere NTNU-forskere som har betalt for redaksjonell omtale i ovennevnte medier.

- Mange av våre ansatte opplever at selgerne er svært utspekulerte, og særlig er det vanskelig å vurdere hvis selgere bruker NFR som “brekkjern”, uttaler hun.

Også mer etablerte og kjente medier tilbyr betalt redaksjonell omtale. I meldingen som nå er lagt ut, skriver NTNU at det bare er i unntaksvise tilfeller universitetet mener at det er riktig å betale for dette. Kommunikasjonsavdelingen oppfordrer folk til å rådføre seg med dem, og poengterer at å betale for å få en sak på trykk kan virke mot sin hensikt og være diskrediterende.

NTNU har satt opp en egen side med informasjon og råd om hvordan man bør forholde seg til disse aktørene.

Betalte for publisering i tidsskrift

Aktører som tilbyr betaling for redaksjonell omtale av forskning er nært beslektet med tidsskrift som tar betalt av forskere for å publisere rene forskningsartikler.

UA har tidligere skrevet flere artikler om fenomenet som har blomstret i takt med den digitale utviklingen og utbredelsen av Open Access tidsskrifter. For noen år siden fikk flere NTNU-forskere som fikk henvendelser fra Science and Education Publishing, den gang et nytt forlag som så ut til å ha hovedkontor i en liten leilighet i Newark, USA. De stod da bak en masselansering av hele 85 splitter nye internasjonale tidsskrift - hovedsakelig innen teknologi, naturvitenskap og medisin.

UA kikket også nærmere på Public Service Review, der flere NTNU-ansatte betalte skyhøye gebyr for å få publisere artikler. En dobbeltside kunne koste over 70 000 kroner, og forskere over hele Europa reagerte kraftig på tidsskriftets fremgangsmåte.

Les også: Betaler stiv pris for usikker reklame

Les også: Tvilsomt Call for Papers

Les også: Viser vei i Open Access-jungelen

"Journal of Unexplored Cancer Data"

UA intervjuet daværende sjefredaktør Lisa Carnwell, og spurte blant annet om selskapets inntjening. Hver utgave hadde nær 500 sider og en stor del av artiklene var betalt av forfatterne selv.

- Det koster veldig mye å lage dem også. Det er ganske klart at dette er annonsefinansierte publikasjoner, ikke sant? De er alle gratis, de ligger åpent tilgjengelige på nettet og alt vi gjør er transparent. Hvis vi var et svindelforetak ville vi ta pengene og stikke, men vi produserer jo faktisk disse artiklene. Alle kan se resultatet av det, ikke sant? svarte Carnwell.

Nettsiden selskapet hadde er tatt ned.

Den kanadiske bibliotekaren Jeffrey Beall har gått i bresjen for å avsløre svindelforetakene. Han er særdeles kritisk, og har i flere år drevet nettstedet Scholarly Open Access der han blogger og stadig oppdaterer en liste over publikasjoner og forlag man bør styre unna. Nylig postet han en artikkel om nye open-access forlag - med dumme navn- som fortsetter å poppe opp i høyt tempo.

Innlegget tar for seg Open Access Publisher, Open Journal Systems og MedWin Publishers.

Til sammen lanserer disse tre rundt 40 nye journaler. Førstnevnte har blant annet en som heter "Journal of Unexplored Cancer Data". Bealls råd?

- Får du en henvendelse fra noen av disse - slett den.