Udokumentert påstand fra NTNUs likestillingsrådgiver

I UA 23. mai intervjues NTNUs likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir om likestillingsarbeidet ved vårt universitet. I den forbindelse uttaler hun følgende: "Den faglige ledelsen ved instituttene må ta et mye større ansvar for kjønnsbalanse i rekrutteringsprosessene. Og professorene må på banen. De har en unik posisjon. De ser kandidatene, men de er for lite bevisste til å tenke karrierevei for dem. De kan i mye sterkere grad bidra til at vi beholder de dyktigste – av begge kjønn."

Som en av professorene ved NTNU, lurer jeg på hvilken dekning Benediktsdottir har for den oppsiktsvekkende, generelle påstanden om at vi "er for lite bevisste til å tenke karrierevei for" dyktige unge folk. Er det gjort undersøkelser som dokumenterer slik "lav bevissthet" blant oss, og i så fall: Hvilken kvalitet, eller mangel på sådan, har disse? Er de for eksempel representative? Og hvordan er spørsmålene formulert? En likestillingsrådgiver ved et universitet har potensielt en svært viktig funksjon, og vedkommendes tillit avhenger blant annet av at man følger minimumskrav til etterprøvbarhet når man uttaler seg.

Jeg kan for egen regning berolige Benediktsdottir med at jeg alltid har et slikt fokus; ser jeg professor-"materiale" i noen, sier jeg klart i fra om det og skisserer for dem mulige løp, inkludert postdoc-stipend – i hvilken sammenheng kandidatens kjønn selvsagt er irrelevant.

UA skriver at "i slutten av mai skal Benediktsdottir igjen presentere stoda på likestillingsfronten for NTNUs dekaner". Jeg har et tips i den forbindelse: Start foredraget med å ta for deg rektors nye "Felles retningslinjer for forskningstermin ved NTNU – internasjonal mobilitet". Disse retningslinjene, som trådte i kraft 1.1.2016, er både familiefiendtlige og må antas å favorisere menn. Jeg merker meg at Benediktsdottir i intervjuet med UA ikke nevner disse med ett eneste ord.