Busterud foreslår gjenoppstartsstipend for alle midlertidig vitenskapelig ansatte
Styrerepresentant Guro Busterud mener et gjenoppstartstipend for alle midlertidig vitenskapelig ansatte kan fungere som et godt likestillingstiltak for NTNU.
Guro Busterud. -Jeg mener alle midlertidig ansatte burde ha mulighet for å søke et slikt gjenoppstartstipend, ikke bare stipendiater, sier hun.
KRISTOFFER FURBERG
Busterud ønsker nå å få NTNUs styre med på å utvide en ordning som per i dag bare gjelder for stipendiater ved Det humanistiske fakultet.
Den går ut på at en stipendiat med mer enn 6 måneder sammenhengende 100 prosent sykmelding eller foreldrepermisjon kan søke om én måneds gjenoppstartsstipend. Stipendet skal kompensere noe for den ekstra tiden det tar å komme inn igjen i doktorgradsarbeidet etter et lengre opphold.
Styret bestemmer i juni
Guro Busterud, som representerer de midlertidig vitenskapelig ansatte, fremmet forslaget på styremøtet i mars om at ordningen skal gjelde alle midlertidig vitenskapelig ansatte.
Det hele endte med at forslaget skal opp som egen sak på neste styremøte i juni.
- Jeg synes det er interessant at det bare er Det humanistiske fakultet som har denne ordningen på hele NTNU, sier Busterud, som heller ikke kjenner til at andre universiteter har noe lignende.
- Grunnen til at jeg tar det opp er at jeg mener alle midlertidig ansatte burde ha mulighet for å søke et slikt gjenoppstartstipend, ikke bare stipendiater, sier hun til UA.
Alle midlertidige har det samme presset
Begrunnelsen er at alle midlertidige har det samme presset på seg, fordi de har en dato å forholde seg til for når lønnsmidlene tar slutt. Har du hatt et lengre fravær på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon, tar det tid å komme inn i arbeidet igjen. For en fast ansatt som har hatt et lengre avbrudd ikke dette være like uheldig, nettopp fordi vedkommende er fast ansatt.
- Vi midlertidige har ingen tid å miste, sier Busterud, som er post.doc ved HF.
Selv har hun opplevd å få gjenoppstartstipendet som stipendiat i 2011. Etter fødselspermisjon nummer to, og i stilling som post.doc, var hun utelukket fra ordningen.
Positivt for likestilling
- I utgangspunktet er dette en kjønnsnøytral ordning, men den vil være positiv for likestilling fordi det hovedsaklig er kvinner som har lengst fravær i forbindelse med foreldrepermisjoner. Selv om vi ikke ønsker at det er slik, så må vi jo forholde oss til at det er det, sier hun.
- Tror du forslaget kan være med å dra NTNU i riktig retning?
- Jeg tror det er viktig av flere grunner. Flere undersøkelser om midlertidige i akademia viser at kvinner står lenger i midlertidighet enn menn. Det er sikkert flere grunner til det, men uansett – et gjenoppstartstipend gir litt tid til komme inn i jobben igjen. Det er viktig, for da unngår man at den tida det tar å komme seg på høyden igjen faglig, spiser av ansettelsesperioden, sier Busterud.
Hun mener man da kan bruke resten av tida på det man skal gjøre, nemlig publisere.
- Siden det er publikasjoner og den berømte kjøttvekta som teller, tror jeg dette vil kunne bidra til at kvinner kan ta igjen den forsinkelsen de får, sier hun.
LES OGSÅ: 60 lederjobber lyses ut, nå kaller Bovim på kvinnene
LES OGSÅ: Det handler ikke om kvinner det handler om mannskultur
Fusjonen en gylden anledning
I denne sammenhengen er det relevant at gjennomsnittsalderen for å få fast jobb i akademia er 43 år. Det betyr at kvinner i akademia vanligvis får barn og har tilhørende lange avbrudd med foreldrepermisjon mens de er midlertidig tilsatte.
Videre viser Busterud til NTNUs HMS-rapport som viser at psykososiale problemer er mer utbredt blant midlertidig ansatte. Også på den måten mener hun gjenoppstartstipendet kan bidra til å lette presset.
- Er du enig med dem som mener fusjonen og omstruktureringen en gylden anledning til å bedre likestillingen?
- Fusjonen er en gylden anledning til å sette inn flere tiltak, men uavhengig av fusjon mener jeg dette er en veldig viktig sak.
Busterud viser også til NTNUs årsrapport for 2015 som viser at andelen kvinner i professorstillinger ved «gamle» NTNU ligger på 23,4 prosent. Snittet i universitetssektoren ligger på 25,9 prosent, så NTNU ligger litt under snittet.
- Det bør altså gjøres noen grep, og jeg mener at ordningen med gjenoppstartsstipend vil være et hendig grep i så måte, mener hun.
SE OGSÅ: Ti grafer som viser kjønnsubalansen
Kan ses som langsiktig investering
Busterud har ikke noen oversikt over hva ordningen eventuelt vil koste NTNU, men er likevel ganske sikker på at den også kan ha positive konsekvenser økonomisk.
- For dem som har hatt et lengre fravær, vil et slikt stipend medføre at man er mindre stresset i forhold det faktum at det tar tid å komme seg inn i arbeidet igjen. Man unngår at fraværet spiser av forskningstida. Å fjerne dette stressmomentet er en verdi i seg selv, sier hun.
Hun mener det heller ikke er unaturlig å anta at kombinasjonen av å gi litt tid og fjerne stress kan medføre at flere rekker å få prosjektene og publikasjonene sine i havn før den midlertidige perioden er over.
- Sett på denne måten kan utgiften gjenoppstartsstipendet representerer ses på som en langsiktig investering, sier hun.
Mener forslaget kan inngå i handlingsplan
Busterud avlegger også statistikk for kvinner og menn på karrierestigen en visitt. Slik også UA har vist I det siste, er trenden klar: Kvinneandelen synker jo høyere opp på karrierestigen man kommer, mens det motsatte er tilfelle for menn.
-Jeg vil derfor påstå at det er gode grunner for å iverksette tiltak som kan endre på dette mønsteret, skriver Busterud.
I forslaget til styret skriver hun at nåværende Handlingsplan for likestilling/kjønnsbalanse ved NTNU går ut i 2016. Forslaget om gjenoppstartsstipend for midlertidig vitenskapelig ansatte kan derfor inkluderes som en del av en ny handlingsplan.
