NTNU foreslår at formidling gir poeng og penger i kassa

Det er ett av forslagene fra NTNU i institusjonens innspill til Humaniorameldinga.

Departementet arbeider med ei stortingsmelding om humaniora, og har derfor bedt om innspill fra organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner.

Uttelling i form av poeng

NTNUs innspill peker på at universitetene har formidling som en av sine sentrale oppgaver, og skriver:

«Mange humanister formidler kunnskap som er etterspurt i samfunnet, også innenfor fagområder der økonomiske insentiver mangler. Vi mener det bør innføres insentiver for enkelte typer formidling».

Derfor bør Kunnskapsdepartementet se på «...insentivordningen og vurdere om enkelte typer formidling bør gi uttelling i form av poeng med tilhørende økonomisk uttelling for institusjonene.»

- Nødvendig med humanistisk kunnskap

I notatet bruker NTNU mye tid på å beskrive humanistenes samfunnsrelevans og betydning for den offentlige debatten. De antyder at samfunnet også i enda større grad kan benytte humanistisk kompetanse enn det som er tilfelle i dag, og beskriver i hvilken grad humanistisk kunnskap og perspektiv brukes til å sette dagsorden i viktige debatter i samfunnet.

De slår fast at humaniora er en handlingsorientert bidragsyter på mange samfunnsområder:

«Vi forventer at stortingsmeldinga får fram denne ofte underkommuniserte dimensjonen ved våre fag.»

NTNU skriver at det ikke er nok å se på humaniora som en hjelpedisiplin i det forskningsbaserte arbeidet med de store samfunnsordningene. For å vise at humanistisk forskning er helt nødvendig for å løse store samfunnsproblemer, peker de på områder som teknologiutviklingen, klimatrusselen, finansiering og organisering av velferdsstatens tjenester, migrasjon og integreringer og kjønnsperspektivet.

De skriver at forskningen innenfor for eksempel IKT, nanoteknologi og bioteknologi ikke kan overlates til teknologene alene. Vitenskapsstudier, etikk og medievitenskap er viktige bidragsytere.

LES OGSÅ: NTNUs innspill i sin helhet

Klima, migrasjon og velferd

Klimatrusselen mener de vil føre til endringer i politikk, praksiser, forståelsesformer og visjoner. Da trengs humanistiske forskning for å sette det som skjer i sammenheng, og dermed unngå tendensen til at klimatrusselen handler om en teknologisk, naturvitenskapelig eller politisk problemstilling.

Demografiske endringer og teknologiutvikling vil trolig føre til endringer i finansiering og organisering av velferdstjenestene. NTNU mener at de humanistiske fagene da må bli inkludert i satsinger igangsatt av andre fagområder. Og de må utvikle egne tilnærminger til hvordan problemene kan løses. Etikk, historie, vitenskapsstudier og kommunikasjonsstudier vil være viktige fagområder.

Når det gjelder migrasjon og integreringer, er humanistenes bidrag selvskreven, ifølge NTNU, med sin kompetanse innenfor språk, tverrkulturell kommunikasjon, kultur og historie. Det samme gjelder kjønnsperspektivet og kjønnsforskningen knyttet til disse spørsmålene: synet på kjønnsroller og seksuell identitet innenfor kulturer og trossamfunn.

NTNU hamrer inn poenget: Humanistisk forskning er viktig for å kunne løse de store samfunnsutfordringene. Det trengs også mer humanistisk forskning og kompetanse knyttet til politiske beslutningsprosesser.

LES OGSÅ: NHO advarer mot festtale

LES OGSÅ: Humaniora handler om å hindre tunnelsyn

Penger fra departementene

Ett av forslagene i innspillet er at forskningsmidler som sektordepartemententene (olje og energi, helse, vei og fiskeri) sitter på, også må gjøres tilgjengelige for humanistiske forskere.

NTNU skriver at mange forskere ved Det humanistiske fakultet deltar aktivt i samfunnsdebatten, og at denne dimensjonen også bør være et tema i stortingsmeldinga.

NTNU har gitt Det humanistiske fakultet i oppgave å utforme innspillet på vegne av universitetet. HF nedsatte arbeidsgrupper. Kunnskapsdepartementet ønsket innspill på bestemte tema, og gruppene har skrevet en tekst til hver av disse.