Ny modell skiller strategi og drift

Rektors stab slankes fra 60 til 15 stillinger. Hensikten er å skille strategiske funksjoner fra daglig drift. Fagforeningene sliter med å få øye på egen innflytelse.

Anne Kristine Børresen ledet utvalget som danner grunnlaget for reorganisering av administrasjonen ved nye NTNU. Her orienterer hun om utvalgets arbeid under fusjonskafé på Handelshøyskolen 1. april i år.
Publisert Sist oppdatert

Etter en omfattende høringsprosess sitter fagforeningene med forventinger om at synspunktene man har kommet med er synlig til stede i det NTNUs styre får på bordet. Så langt er det imidlertid smått med denne synligheten.

LES OGSÅ Ansatte i Ålesund usikre på om det er bruk for dem

To forslag

En dyptborende utredningsprosess ledet av dekan Anne K Børresen, ledsaget av en bred høringsprosess, har født et notat til Styret. Tittelen er ” NTNUs administrative organisering - Første behandling”. Andre behandling kommer ventelig etter sommeren.

LES OGSÅ Børresen-utvlgets tredje rapport ut på høring

LES OGSÅ Rapporten (pdf)

LES OGSÅ Fusjonsgruppas rapport (pdf)

Her gjøres rede for den nye administrative modellen for NTNU. Et hovedgrep er at vesentlige deler av det som i dag inngår i rektors staber flyttes ut i avdelinger på nivå 2 og/eller 3, mens et mindre antall medarbeidere beholdes på nivå 1, altså i rektors nære omgivelser.

Det legges opp til to alternative forslag, ett alternativ nær dagens organisering, det andre en gjennomgående reorganisering, i tråd med Børresen-utvalgets framstilling.

- Ikke gått langt nok

Utvalgets alternativ 2 foreviser en vesentlig endring i forhold til dagens situasjon for sentraladministrasjonen – men NTNU-ledelsen mer enn antyder at man ikke synes utvalget har gått langt nok:

”Rektor mener at utvalget har vært relativt forsiktig i sine forslag”, står det å lese.

Notatet fortsetter: ” Nåværende administrative struktur ble i hovedsak innført i 2007. Etter den tid har det vært en betydelig vekst i administrasjonen både på nivå 1 og nivå 2/3. Veksten har vært ad hoc og den administrative funksjons- og oppgavefordelingen har vært relativt uforandret til tross for denne utviklingen.”

Det er her forslaget om slanking introduseres: Staben består i dag av omlag 60 personer. Den har både strategiske, koordinerende og mer operative oppgaver. Rektor mener staben bør være vesentlig mindre enn i dag, f.eks. 3-4 medarbeidere pr medlem i rektoratet. En stab på cirka 15 personer vil gjøre det mulig med et tettere og mer systematisk samarbeid mellom stabsmedarbeidere.

LES OGSÅ Børresen: Ansatte må leve med usikkerhet fram til sommeren

- Krevende øvelse

Den nye modellen ble lagt fram i Det sentrale samarbeidsutvalget (Sesam) fredag. UA snakket med to av de tilstedeværende: Leder for NTL NTNU Sturla Søbstad og tillitsvalgt Kristin Dæhli i Forskerforbundet NTNU.

Søpstads lakoniske kommentar til notatet er at ”det er krevende å finne begrunnelsen i notatet til de strategiske valgene som her er gjort.”

Han utdyper det slik:

- Om man går bak notatet og leser i underlagsdokumentene så forstår man mer etter hvert. Men det er ingen enkel oppgave å skulle forstå alle sider av den foreslåtte modellen.

- Kjenner du at tillitsvalgtes ytringer er tatt behørig hensyn til?

- Ut fra dette notatet er det ikke mulig å si verken det ene eller det andre. Imidlertid kan jeg ikke se at det i dagens møte kom fram noe som går aktivt på tvers av forslagene som ligger i denne innstillingen, sier Sturla Søpstad.

- Ser ikke så mye

Dæhli sier et har vært lagt ned betydelig arbeid i å komme med kvalifiserte synspunkter på den administrative organiseringen, som man ser vil ha grunnleggende betydning for arbeidsvilkårene i årene som kommer – også for de vitenskapelig ansatte.

- Er synspunktene blitt tatt hensyn til?

- Det har vært kjørt en omfattende høringsprosess i forbindelse med Børresen-utvalgets innstilling, og det er bra. Mange har fått uttale seg. Jeg sliter imidlertid med å se særlig mye igjen av Forskerforbundets uttalelser i dette notatet, sier Kristin Dæhli.

- Vi får til svar fra ledelsen at dette notatet i første rekke tar for seg struktur – selve organisasjonsmodellen, og at våre synspunkter vil bli lagt større vekt på i neste notat, som skal ta for seg prosessen. Dette legges fram i augustmøtet.

Av innholdet i det foreliggende notatet fremhever Dæhli særlig organiseringen av det helseforebyggende arbeidet.

- Bedriftshelsetjenesten får her en tydeligere og mer uavhengig stilling. Det er bra, ikke minst for det helseforebyggende arbeidet. Uavhengighet er nødvendig for å kunne ta ordentlig tak i det psykososiale arbeidsmiljøet, ikke minst med tanke på de krevende tider vi er inne i ved NTNU. At HMS legges nærmere personalforvaltning i HR er et skritt i riktig retning, sier Kristin Dæhli.